2Pac-fansen snakker ut

Jeg fant mange harde fans til D2-saken min om 2Pac fredag 28. mai. Så mange at alle ikke fikk plass i saken. Kompisene Kave og Tore kan du se på DNTV her. Mens disse tre guttas svar nesten ble kappet helt bort.

Faksimile fra D2 28. mai 2010. Foto: Sigurd Fandango

Robin, Said og Sajid fikk til slutt bare plass til ett lite sitat hver, men her er de opprinnelige tekstene.

Robin Haji Hasani (17, til venstre)
Fra: Furuset i Oslo, med røtter i iransk Kurdistan.
Yrke: Studerer drama på videregående skole.

Første møte: Jeg hørte «Changes» på MTV. Jeg var seks-syv år gammel, og dette var den første musikken jeg virkelig la merke til. 2Pac la sjelen i musikken sin, innlevelsen, teknikken, tekstene – det fanget meg.

Favorittlåt: «Changes». Det er her han tar opp alle temaene jeg falt for i tekstene hans, men ikke forsto første gang jeg hørte den: Politikken, rasismen, livet i ghettoen og kritikken av systemet.

Personlig betydning: 2Pac har gjort meg mer politisk. Samtidig har han gjort meg klar over hvor heldig jeg er. Selv om jeg har møtt en del rasisme, er det ingenting sammenlignet med livet han levde. 2Pac er et globalt ikon, et symbol for rettferdighet, en frihetskjemper.

Said Ali (22, i midten)
Fra: Holmlia i Oslo, med røtter i Somalia.
Yrke: Student og tolk.

Første møte: Jeg fikk en kassett med låter som «Trapped» og «Brenda’s Got A Baby» da jeg var seks år gammel. Jeg tok med kassetten på skolen, og læreren spurte om jeg skjønte hva han rappet om. «Nei, men jeg liker musikken,» svarte jeg. «Da anbefaler jeg deg ikke å høre på dette,» svarte læreren. Da var det gjort.

Favorittlåt: «Changes», det er den største låten hans. Den handler om samfunnet, og her hører du den virkelige 2Pac, han som ønsket å forandre verden rundt seg. Jeg tror 2Pac ville likt at Barack Obama i dag bruker «Change» som motto.

Personlig betydning: Tekstene hans fikk meg til å innse at det finnes hat, rasisme og politivold over hele verden. Jeg følte at han rappet om mitt liv i Norge, og han hjalp meg til å innse at jeg ikke var alene med problemene mine. Han rappet om hvordan man kunne knyte opp hatet, og han viste at musikk hjelper deg når du er i dårlig humør.

Sajid Malik (30, til høyre)
Fra: Fra Bjørndal i Oslo, røtter i Pakistan.
Yrke: Produsent i Wanted Film, co-produsent for «Tomme tønner».

Første møte: På basketbanen i 1994, med Thug Life-albumet i bakgrunnen. Jeg ble umiddelbart grepet av stemmen og energien hans, og 2Pac var den eneste rapperen jeg hørte på, ellers gikk det i Bollywood-musikk.

Favorittlåt: «Hit ’Em Up», energien og innlevelsen i den. Det er rent hat, men hat som kommer fra hjertet. Hatet var en viktig motivasjon for 2Pac, og ryktet sier at han fysisk måtte holdes unna mikrofonen da han spilte den inn, slik at han ikke skulle ødelegge den.

Personlig betydning: Han har vært en stor inspirasjon. 2Pac var en arbeidsnarkoman som var veldig bevisst på hva han gjorde, og energien og kreativiteten har vært et viktig forbilde, ikke minst når det gjelder å bruke alt det negative, alt hatet, som en motivasjon for noe positivt,