Kategorier
Intervjuer Musikk

Arne Nordheim RIP: Da jeg og Arne hørte på techno

Arne Nordheim (1931-2010) vil for alltid stå igjen som Samtidskomponisten med stor S i Norge. I 1998 tok jeg med meg elektronikasamleplatene Det norske hus og Arctic Grooves inn i Grotten for å få mesterens dom.

Technomusikkens «samples» og «loops» er ikke noe nytt for komponist Arne Nordheim. Det var bare så mye vanskeligere for 30 år siden.

Allerede på slutten av 1960-tallet eksperimenterte Arne Nordheim med elektronisk musikk. Cd-platen Electric samler fem viktige verk, og plata ligger nå høyt på salgslistene over klassisk musikk.

– Jeg selger mer enn Pavarotti, og det er jeg fornøyd med, humrer Nordheim.

Klipping og liming
Verkene på Electric er i prinsippet laget på samme måte som dagens elektroniske musikk eller techno. Lyder spilles inn på bånd, manipuleres, og gjentas i sløyfer. Men Nordheim hadde ikke datamaskin og sampler, han måtte slite med klipping og liming av kassettbånd.

– Bare innspillingen av «Solitaire» (skrevet til innvielsen av Henie-Onstad Kunstsenter i 1968, journ.anm.) tok tre-fire måneder med prøving og feiling.

Men hvordan stiller Arne Nordheim seg til dagens technokomponister? Vi forærte ham samleplatene Arctic Circles fra plateselskapet Beatservice og Det norske hus fra dbut, og fant en åpen komponist som fant mye av interesse. Arne Nordheim er jo nesten syvende far i det norske technohuset.

– Mye er forutsigbart, spesielt de monotone rytmene som jeg ikke er interessert i. Men i bakgrunnen finnes spennende ideer, mener Nordheim.

– Dessverre stopper flere opp ved gleden over hvor lett det er å lage musikk, slik at komposisjonen dør. Mange bruker nok maskiner og software som er designet av hvite frakker i Tokyo, og komponerer stykkene sine for tett opp til maskinens premisser. Maskinene yter ingen motstand, og resultatet høres for ofte prefabrikert ut.

Nordheim tror kanskje det er for enkelt å lage musikk i dag, det er kjapt gjort å få et resultat som klinger bra.

– Begeistringen over mulighetene er så stor, at den blokkerer for den skapende innsats, mener han.

Dette likte Arne:

• Fra Det norske hus.

Sternklang: «At Leisure»
Rune Brøndbo har gitt ut plata Freestylespacefunk.
– I bakgrunnen høres fuglelyder brukt på en interessant måte. Forgrunnen og rytmene har jeg hørt tusen ganger før.

Jaga Jazzist: «Serafin i jungelen».
Digert «jazzband» som har gitt ut plata Jævla Jazzist Grete Stitz.
– Disse har funnet en erstatning for den gamle harmonilæren, proporsjonen er skjev og de lager dissonans midt i en overgang. Enten er det uhyre tilsiktet og raffinert eller så er det tilfeldig. Jeg spisser i alle fall ører.

Deathprod vs The Death Dwarf: «Albino Monkey Organgrinder In The City Of Lights».
Helge Sten produserer en bråte rockeband, gir ut plater som Deathprod og Supersilent og skal nå remikse Arne Nordheim selv.
– Han har bedt om å få remikse noen av mine verk, og det har jeg sagt ja til. Han har et sanselig forhold til klangene, og bryter opp kontinuiteten ved å legge en stemme ovenpå musikken. Stykket går og går, men endrer seg litt hele tiden.


Fra Arctic Circles. (Bonus: Les min anmeldelse av skiva her.)
Illumination: «Black Sun».
Per «Mental Overdrive» Martinsen og engelskmannen Nick Sillitoe har gitt ut to tolvtommere.
– Spennende klang, flott bass, som etterhvert blir fanget av det forutsigbare. Klangen blir heldigvis avbrutt av noe destruktivt jeg liker.

Information: «Nightwheel».
Alias Jørgen Knudsen og Per Henrik Svalastog med tre tolvtommere på samvittigheten.
– Det er mye fint på Arctic Grooves, som var den plata jeg likte best. Her er det stemmer kjørt gjennom det jeg kaller NASA-filter, det høres ut som det kommer rett fra månelandingen i 1969. Men de gjør ikke nok med klangene.

Fakta – Arne Nordheim
* Født 20. juni 1931 i Larvik.
* Studerte orgelspill og musikkteori ved Musikkonservatoriet i Oslo, og debuterte som komponist i 1954.
* Var fryktet kritiker i Morgenposten og Dagbladet, og komponerte en rekke nyskapende verk på 60- og 70-tallet.
* Han blir nærmest beryktet for sin samtidsmusikk og kong Olav uttaler «det smalt godt det her gitt» om «Solitaire» i 1968.
* I 1972 tildeles han Nordisk Råds Musikkpris for «Eco».
* I 1981 flytter Nordheim inn i Statens æresbolig Grotten i Slottsparken, og får Amandaprisen for musikken til Kong Lear i 1986.
* I 1994 når han sitt største publikum med musikken til åpningsseremonien under OL på Lillehammer.
* I år gjenoppdages hans elektroniske musikk med plata Electric.
* Nå (1998) arbeider Arne Nordheim med musikk til milenniumskiftet.

Opprinnelig publisert i Osloposten.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

11 svar på “Arne Nordheim RIP: Da jeg og Arne hørte på techno”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..