Mangismo: Opp som en løve…

Manga spessial, dag 3: Det danske forlaget Mangismo kom, prøvde og forsvant på det norske mangamarkedet. Her er de anmeldelsene jeg rakk å skrive, og selv om mye var ujevnt, skal forlaget ha ros for å satse på et eldre publikum enn Dragon Ball– og Mesterdetektiven Conan-fansen.

Akimine Kamijyo
Samurai Deeper Kyo bind 1
Mangismo 2005
4/6

Kang Won Kim
I.N.V.U. (I Envy You) bind 1 og 2
Mangismo 2005
5/6

Chihyung Lee og Kara
Demon Diary bind 1
Mangismo 2005
3/6

Koreansk manhwa og japansk manga for tenåringene.
Sørkoreansk film gjør seg stadig sterkere bemerket på kinolerretet og i dvd-hyllene, og nå kommer sannelig også de koreanske tegneseriene – manhwa – til Norge. Asiatiske tegneserier står fortsatt sterkere i Sverige og Danmark enn her hjemme, og nettopp derfor kommer neste bølge i invasjonsstyrken via det danske forlaget Mangismo. Forlaget er nå ute med tre bokserier i norsk oversettelse, der I.N.V.U. og Demon Diary representerer Sør-Korea.

Med unntak av antologien Manga Mania har de norske mangautgivelsene så langt blinket ut lesere rundt 10-14 år, og da stort sett gutter. Mangismo retter siktet inn mot eldre tenåringer, og særlig jenter. Dette er klokt og riktig tenkt, og forsetter utviklingen slik kan kanskje vi over 20 år få noe mer enn den ene boken med samuraiserien Blade the Immortal å glede oss over.

Apropos samuraier, den japanske Samurai Deeper Kyo er den mest tradisjonelle av Mangismo-titlene. Dette er en miks av ultravoldelig samuraieventyr og tenåringsdrama, krydret med sedvanlige japanske overdrivelser, undertrykt seksualitet og pussig humor. Lone Wolf and Cub møter Buffy the Vampire Slayer om du vil.  Serien utspiller seg i 1600-tallets Japan, men er spekket med anakronismer når det kommer til språk, handlinger og persongalleri. Dermed får vi et samuraieventyr fortalt på japanske tenåringers premisser, noe som både er irriterende og fascinerende.

Over til Sør-Korea: I.N.V.U. er et romantisk hverdagsdrama med en 16 år gammel jente i hovedrollen. Serien renner over av forelskelser og sjalusi, og intrigene er mer kompliserte enn ti årganger med Starlet til sammen. Vi får en medrivende saus av showbizdrømmer, nevroser, frustrasjoner og forviklinger på høyt nivå, i en hektisk fortalt såpeopera som aldri undervurderer sine lesere. Altså en høyst velkommen serie for jenter som føler de har vokst fra W.I.T.C.H. og Ranma ½.

Demon Diary tar utgangspunkt i en krig mellom demoner og guder, men er langt mindre medrivende. Serien om den puslete og barnslige demonmesteren Raenef er søt til det krampaktige, og du skal ha sterk mage for å takle mengdene med lange lokker, store dådyrøyne og sukkersøte karikaturer her. Selv heftige magiske kampscener klarer ikke å rette opp sukkeroverdosen.

Uansett bør Mangismo være en kjærkommen nykommer for tenåringer som allerede er frelst på manga. Men når får vi asiatiske voksenserier på norsk?

Judal
Vampire Game bok 1
Mangismo 2005
4/6

En hevngjerrig vampyrkonge gjenfødes som kattunge? Og kattungen eies av en villstyrig prinsesse, som attpåtil er etterkommer av vampyrkongens arvefiende? Vi må selvsagt til de japanske tegneseriene for å finne et slikt plot, og det er heller ingen tvil om at den ferske bokserien Vampire Game er myntet på tenåringsjentene.

Den kvinnelige serieskaperen Judal koker opp en historie med rike doser Harry Potter-mystikk, vampyraction og pubertetsproblemer som ingredienser, og plasserer en passe kjærlighetssyk og opprørsk prinsesse i hovedrollen. Det kunne blitt riktig så kvalmende, men Judal klarer å balansere forutsigbarhet og sin sukkersøte tegnestil slik at det ikke blir kvalmende. Vampire Game er intet mesterverk, men helt grei japansk underholdning – selv om det nok er en fordel å være en jente i tenårene.

Maki Murakami
Gravitation bok 1
Mangismo 2005
5

Hakase Mizuki
The Devil Ororon bok 1
Mangismo 2005
4/6

Kjærlighetssyke rockere og djevelkonger.
Mangismo oversvømmer oss med japanske og koreanske tegneserier, til stor glede for mangafans i tenårene. Forlagets femte og sjette bokserie er to forskjellige, men underholdende eksempler på hvor viktig kjærlighet og romantikk er i manga.

Der vestlige ungdomsserier tradisjonelt sett har vært delt opp i kjærlighetsløse gutteserier om superhelter og cowboyer på den ene siden og klissete jenteserier med hest og hverdagslig pubertet på den andre, tør japanske serieskapere å bruke kjærligheten som bærebjelke innenfor alle sjangre. Gravitation handler om rockestjernedrømmen til 18-åringen Shuichi, mens The Devil Ororon er en mørk og blodig Sandman-aktig fantasyserie med demoner og engler i hovedrollene. Men på bunnen handler begge om kjærlighet.

I Gravitation henger Shuichi seg opp i den knusende kritikken fra den kjente forfatteren Eiri Yuki, før historien overraskende dreier seg vekk fra musikk og over til en kjærlighetshistorie mellom de to mennene. Gravitation er nemlig en såkalt ”shōnen-ai” – en mangasjanger som handler om homofil kjærlighet. Tegningene er noe røffe og skisseaktige, men historien er både medrivende og original.

Streken er mer solid og uttrykksfull i The Devil Ororon, men historien er desto mer overlesset og forvirrende. Det hele innledes med at den ensomme jenten Chiaki redder en såret djevel, som viser seg å være djevelkongen Ororon. Når det viser seg at Chiaki selv er halvt engel og ønsker at Ororon skal bli hos henne for alltid blir det hele bare mer komplisert, og det utvikler seg til en gryende kjærlighetshistorie i skyggen av en blodig krig mellom engler og demoner. Første bok introduserer for mange figurer og konflikter på kort tid, men historien skal begynne å falle mer på plass allerede i den neste av i alt fire bøker.

Kaho Miyasaka
Kare First Love bok 1
Mangismo 2006
3/6

Velfortalt, men klisjéfylt om den første kjærligheten.
Den åttende tittelen fra forlaget Mangismo er ikke akkurat original. Historien om den sjenerte, skoleflinke og bebrillede 16-åringen Karin, som motvillig faller for kjekkasen Kiriya, renner over av klisjeer, og jeg skjønner ikke hvordan den tynnslitte historien skal dras ut over ti bind à 200 sider.

Når det er sagt, er det heller ingen tvil om at dette er en ”shoujo” – jentemanga – som kan treffe målgruppen hardt; sjenerte skolejenter som drømmer om den store kjærligheten. Serien er godt tegnet og effektivt fortalt, med figurer man kan like, hate og identifisere seg med, men nedslaget er ganske snevert. Dette blir for klisjéfylt og forutsigbart for oss andre, og den særegne japanske fascinasjonen for jentetruser og ekstremsjenanse trekker også ned.

Kouta Hirano
Hellsing bok 1
Mangismo 2006
5/6

Heseblesende og bloddryppende vampyraction.
Tenk deg at Quentin Tarantino får i oppdrag å lage en miks av Da Vinci-koden, Braindead og Blade, men med streng beskjed om å holde smarte referanser til et minimum – for isteden å pøse på med enorme våpen, blodsprut og blasfemi. Da nærmer du deg den elleville trashkulturen Kouta Hirano har omfavnet i Hellsing siden 1997.

Vi møter den kvinnelige vampyrjegeren Integra Hellsing (trolig en slektning av Bram Stokers Abraham Van Helsing) og hennes høyre hånd, supervampyren Alucard. De er frontkjempere i en protestantisk organisasjon som forsvarer England mot overnaturlige vesener, som de ekspederer med dødelig effektivitet. Dessuten er de i konflikt med Vatikanets sverdsvingende dødsskvadron Iscariot, som ikke akkurat bifaller protestantenes vampyrallianse. Selvsagt bare fjas, men så medrivende, ultravoldelig og underholdende at alle trashhjerter bør glede seg.

Yumi Tamura
Basara bok 1
Mangismo/Cappelen 2007
4/6

Mangaforlag gjenoppstår via Cappelen.
Etter å ha lansert rundt ti titler med japanske og sørkoreanske tegneserier bråstoppet de norske utgivelsene til det danske forlaget Mangismo. Trolig slet de med å nå ut i bokhandlene, for vårens comeback med Basara og Chrono Crusade (i mai) skjer arm-i-arm med Cappelen. Vil du derimot lese slutten på de gamle seriene, må du skaffe deg de danske utgavene.

Mangismo satser fortsatt på serier for yngre tenåringer, og Basara er en ganske tøff jentemanga (shoujou). Vi er i et postapokalyptisk Japan, der tenåringsjenten Sarasa forvandles fra trassig lillesøster til ”skjebnens barn” når storebroren som var spådd å redde landet blir drept. Denne første av totalt 27 bøker byr på veltegnet og proff fortellerkunst, samt en bøtte med velbrukte klisjeer: Kjønnsforvirring, umulig kjærlighet, pubertal sjenanse, vanskelige oppdrag og melodramatisk indre dialog. Du vet altså godt hva du får.

Daisuke Moriyama
Chrono Crusade bok 1
Mangismo/Cappelen 2007
3/6

Original idé, klisjéfylt gjennomføring.
Først kom Basara, og nå kommer den okkulte actionserien Chrono Crusade som neste mangasatsing i samarbeidet mellom Cappelen og danske Mangismo. Og det begynner riktig friskt, der vi møter nonneeksorsisten Rosette og hennes demonpartner Chrono.

Duoen jobber for Magdalena-ordenen under forbudstiden i 1920-tallets USA, og miksen av demoner, gangstere, nonner, spritsmugling og okkulte våpenteknikker høres riktig så underholdende ut på papiret. Problemet er at Daisuke Moriyama så helhjertet omfavner alle fjortismangaens klisjeer, og leser jeg én historie til med en gammel gris som drømmer om å klå på heltinnens pupper, så skriker jeg høyt.

Etter den første av totalt åtte bøker står Chrono Crusade frem som en slapp og snill versjon av Kouta Hiranos Hellsing, den spinnville, ultravoldelige og lettere blasfemiske vampyrserien som beklageligvis forsvant fra norske bladhyller etter bare en bok.

Bonus: Sak om Courtney Loves mangaserie Princess Ai.

Filmskapere som Darren Aronofsky og Federico Fellini, tv-folk som J. Michael Straczynski (Babylon 5), artister som Alice Cooper og Wu-Tang Clan og forfattere som Greg Rucka og Michael Chabon. Alle kaster seg over tegneseriefaget, og noen drypp når også våre breddegrader.

Nå kommer Courtney Loves mangaserie Princess Ai og Buffy the Vampire Slayer-skaperen Joss Whedons X-Men på norsk. Princess Ai er en serie over tre bøker, skapt av Courtney Love og den Tokyo-baserte musikeren D.J. Milky. Dette er manga produsert for det amerikanske markedet, og ble en bestselger i USA i 2004.

Men historien om en utenomjordisk diva i flagrende gevanter, som ankommer jorden i jakt på kjærlighet og musikalsk suksess er ikke veldig engasjerende som tegneserie, men sier desto mer om hva som foregår i hodet til Courtney Love. Det er et fint tegnet eventyr med tenåringsjenter som målgruppe, men du skal være stor Love-fan for at ikke personligheten hennes skygger for leseropplevelsen.

Da gjør Joss Whedon, mannen bak tv-serier som Buffy og Alias, en bedre figur med sin debut som tegneserieforfatter. Ikke bare har han fått muligheten til å skrive om et av Marvels flaggskip, X-Men, men ble også beæret med den splitter nye tittelen Astonishing X-Men.

Whedon takket for tilliten med å file vekk litt av mørket og kompleksiteten til Grant Morrison, til fordel for en mer fargesprakende og enklere fortellerstil. Uten å miste nerven eller mørket i konseptet, for dette er en stilig appetittvekker fylt med truende komplotter og interne intriger drevet fram av en dialogsans Whedon har tatt med seg fra tv-mediet. Et fint blad for både nybegynnere og fans som ikke klarer å vente på vårens nye X-Men-film.