Mangajentene

Manga spessial, dag 5: Med Nemi og japanske tegneserier i spissen stormer jentene frem i Tegneserie-Norge. I 2004 drømte Benedicte Fjeldberg og Heidi S. Næss om en karriere i Japan. Året etter vant Næss en konkurranse i Manga Mania.


ÅSA EKSTRÖM

Mens Sverige har fått etablerte manga-serieskapere som Yokaj Studio og Åsa Ekström, går utviklingen litt saktere i Norge. Jeg tror det finnes flere talenter der ute, men hvor skal de tegne? Det finnes få utgivelser som gir plass til norsk manga. I mellomtiden tåler vi en reprise på denne saken jeg skrev i 2004.

Glem Tuppen og Lillemor. I 2004 leser norske jenter Nemi, W.I.T.C.H. og japanske tegneserier.

– Tidligere syntes nok jenter at tegneserier var mest for gutter. Men japanske tegneserier, manga, er langt bredere og mer variert enn europeiske og amerikanske, mener Benedicte Fjeldberg (16).

Hun ble dratt inn i det japanske serieuniverset via tegnefilm, anime, og har nå lest manga i tre-fire år. Engasjementet er så sterkt at hun og venninnen Heidi S. Næss (17) reagerte hissig og spontant på en mangaartikkel i Dagens Næringsliv i desember.

I en kronikk på Etter børs-sidene plukket jentene fullstendig fra hverandre DNs artikkel, og skrev blant annet: ”DN tar helt feil i at handlingen i manga-seriene bare dreier seg om sex og vold (…) Det finnes jenteserier, gutteserier, eventyr-manga, sports-manga, humor-manga, politikk-manga, romantisk manga og mye mer.”

– Vi ble rett og slett sinte over en overfladisk og ensidig fremstilling av manga, når det faktisk finnes sinnssykt mange forskjellige typer serier, sier jentene.


W.I.T.C.H.

Men stopp litt! Vi vet at tegneserier engasjerer, men at to tenåringsjenter blir så harmdirrende at de hiver seg rundt og skriver kronikk i Dagens Næringsliv? Er det ikke opplest og vedtatt at jenter finner seg andre interesser i tenårene, mens guttene blir sittende igjen med Pondus og superhelter på gutterommet?

Men på grunn av bredden i manga og sterke hjemlige seriejenter som Nemi opplever norske serieforlag nå at de klarer å holde på jentene. Egmont Serieforlaget har i over ti år gitt ut de tradisjonelle jentebladene Wendy og Girls, men nå er det revolusjon på gang.

– Vi er i ferd med å fange hele jentesegmentet fra fem-seks år og oppover. Etter Disneys eventyrprinsesser kaster jentene seg over W.I.T.C.H. Datteren min er ni år gammel og elsker serien, som byr på et helt univers jentene kan ta del i. Mens gutter drømmer om å være Spider-Man, har jentene flere figurer i W.I.T.C.H. de kan identifisere seg med, forteller Iselin Røsjø Evensen, redaktør i Egmont Serieforlaget.

W.I.T.C.H. er en av Disney-konsernets store overraskelser. Det begynte som en mangainspirert italiensk serie i 1999, og ble raskt en verdensomspennende suksess verden rundt – en slags superheltserie for jenter.

– Det er en typisk jenteserie. Superhelter som redder verden, kombinert med rosa blomster, mener Benedicte Fjeldberg.

– Når jentene kommer  i tenårene har de både Nemi og manga å velge mellom. Det er lenge siden det har vært tegneserier for jenter i tenårene å få på norsk. Vi kommer til å satse mer på manga i 2004, sier Røsjø Evensen.

Hun er redaktør for Ranma ½, en japansk serie om en ung kampsportekspert. Som følge av en forbannelse må Ranma leve som jente og gutt om hverandre, og serien er en berg-og-dal-bane av kampsportaction, slapstickhumor, pubertet og skolegang. Den er laget av den kvinnelige serieskaperen Rumiko Takahashi, en av Japans rikeste kvinner.


RANMA ½

Også Bladkompaniet merker at jentene liker de japanske seriene i bladet Manga Mania.

Manga Mania er veldig populært blant jenter. Vi har ikke gjort noen leserundersøkelser ennå, men på bakgrunn av leserresponsen er fordelingen 50/50. Jeg tror spesielt tegnestilen, søte figurer med store øyne, fenger jentene. Det virker i alle fall slik på tegningene vi får inn fra leserne, sier Christina Heesch, redaktør i Bladkompaniet.

Jentene inntar også redaktørstolene. Bladkompaniet har tre kvinnelige redaktører, mens Egmont har hele seks. Men leser Benedicte og Heidi de norske mangaseriene?

– Jeg kjøper Ranma ½ fordi den er mye billigere på norsk, sier Heidi.

– Det er bra at seriene kommer på norsk, men vi er så vant til å lese på engelsk at det blir rart med norsk. Dessuten er det veldig rart at Manga Mania presenterer mange serier samtidig i korte doser. Når en serie som Chobits er samlet i åtte bøker, tar det veldig lang tid å vente på slutten, sier Benedicte.

Heidi og Benedicte tegner selv i mangastil, og drømmer om en karriere i manga- eller anime-bransjen i Japan.

– Det finnes amerikanske og europeiske serier i mangastil, men det blir noe falskt over det. Derfor har vi mest lyst til å jobbe i Japan, sier Fjeldberg.

Undersak: Jenter som tegner (anno 2004)

Solveig Muren Sanden
Pioneren. Begynte å tegne juleheftene Tuss og Troll og Smørbukk i 1957.

Inka-Lill
Fantasydronningen. Albumserien Ridderne av Dor startet i 1992, og er nå i gang med Miranda-serien.

Karine Haaland
Satirikeren. Samlet i bøkene Våre venner menneskene og Streng, men urettferdig.

Lise Myhre
Suksessen. Månedsbladet til gothjenta Nemi er nå oppe i et opplag på 70.000.

Mette K. Hellenes
Rabulisten. Kebbevennene er Norges svar på Arne And, og samlet i tre bøker.

Anna Fiske
Naivisten. Serieskaper Lars Fiskes har gitt ut to album: Forvandlingen og Snakke med dyr.

Inga Sætre
Sjarmøren. Debuterte med Møkkajentene: Pøh! på eget forlag i 2002. Hefte nummer to kom i år, og hun jobber også med tegnefilm.

Ronja Berge
Poeten. Har gjort seg bemerket med stripeserier i Bergens Tidende og Dagbladet, samt faste sider i Nemi.

Siri Pettersen
Aktivisten. Anti-Klimaks handler om en gjeng unge raddiser, som nylig ble kastet ut av Larsons gale verden.  Bladokkupasjon neste?

Advertisements

2 kommentar

  1. Nå har jeg lest det meste av disse «manga spesial» post’ene dine, og det var artig lesing altså! Jeg vet jeg er litt treg med å kommentere her siden denne er fra juni, men det var så hyggelig lesing at jeg bare må få kommentert.

    Det er ikke ofte man hører manga omtalt så positivt og respektfult her til lands. Selv innen tegneseriemiljøet blir denne stilsjangeren (for vi kan vel egentlig si at manga er blitt et slikt begrep her i vesten) ofte sett litt ned på. Så dette var hyggelig 🙂
    Jeg tegner mangainspirerte tegneserier og tegninger selv, og er en av dem med sterkt ønske om å en dag bli utgitt tegneserietegner. Det er drømmen. Så å se at slike positive holdninger kanskje spres er koselig!
    Så, takk for hyggelig lesing 🙂

    • Takk for hyggelig respons! Jeg følte meg ganske alene da jeg anmeldte alle oversettelsene i den norske mangabølgen fra noen år tilbake. Der gikk jo forlagene på en smell, og nå mener mange at manga er dødt i Norge. Jeg tror ikke det. Jeg tror svært mange leser manga på engelsk, og at manga vil få et skikkelig comeback i Norge. Både i form av mangainspirerte norske serietegnere, japansk manga og ikke minst mangainspirert illustrasjon, design og lignende.

      Lykke til med tegninga!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: