Bounty Killers 2002-knockout

Reggae spessial, dag 3: Beenie Mans erkefiende heter Bounty Killer. Dancehallveteranen har faktisk ikke sluppet noe offisielt album siden 2002, men holder så definitivt koken. Sist i form av en underholdende feide med Vybz Kartel. Her er min anmeldelse av 2002s doble knockout.

Bounty Killer
Ghetto Dictionary: The Art of War
VP Records/MNW 2002
5/6

Bounty Killer
Ghetto Dictionary: The Mystery
VP Records/MNW 2002
5/6

Du er en av Jamaicas aller største stjerner og ferske samarbeid med No Doubt og Swizz Beatz har gjort deg til fast inventar på MTV. På tide å satse på det internasjonale gjennombruddet? Slik tenker ikke Rodney Price alias Bounty Killer. Han har gitt ut bra (My Xperience) og mindre bra (Next Millennium) krysninger av reggae og hiphop tidligere – men disse to albumene er reggae 100 prosent på hans egne premisser. Det sier sitt at den eneste internasjonale gjesten er den kanadiske undergrunnsrapperen Kardinal Offishall.

«Party 2 The End of Time» heter et av sporene, og 40 nye spor er utvilsomt en god start. The Art of War er hardcore dancehall det slår gnister av, med en Bounty Killer i krigshumør over minimalistiske, knallharde, spartanske og futuristiske produksjoner. Han åpner uredd med en ukreditert, men svært tydelig sample fra «evil empire»-marsjen fra Star Wars og fortsetter med frontalangrep på rivaler som Beenie Man, Sizzla og Baby Cham. Og Bounty Killer er så tøff i trynet at jeg tror ikke engang George Lucas tør sette advokatene sine på ham.

For dancehallnoviser er dette drøy kost, men da er The Mystery et mer variert og tilgjengelig alternativ. Her er sporene til hiphop, r&b og roots reggae tydeligere, og der The Art of War lukter blod og kruttrøyk viser Bounty Killer her fram den samfunnsbevisste siden som har gitt ham tittelen «poor people’s governor». En stor artist er han uansett, og denne doble knockouten viser hvorfor.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.