Politikk og superhelter

Søndag 30. mai hadde jeg og Aslak Sira Myhre en fornøyelig samtale om superhelter og politikk på Radiofront på P2. Hør sendingen her, og les også min artikkel om borgerkrigen som rammet Marvel-universet etter 11. september.

(Les mer om Mark Millar her. Jeg skriver om Spider-Mans mørkeblå fortid her. Superheltenes historie og betydning her og her. Og revitaliseringen av superheltene her.)

Hva skjer når amerikansk politikk invaderer superheltenes verden? Det blir borgerkrig.

Du har sett det på film og lest det i tegneserier. Spider-Man eller Supermann i beinknusende oppgjør med gale vitenskapsmenn som Dr. Octopus eller kryptonske mesterhjerner som general Zod. Mens heltene slåss, knuses t-banevogner, bygninger og kunstverk, mens livredde mennesker så vidt slipper unna med livet i behold takket våre helters snarrådighet. Som regel.

Superhelteposet Civil War innledes ikke i Washington eller New York, men i Stamford, Connecticut, der den talentløse superhelten Speedball leder New Warriors. I et desperat forsøk på å øke populariteten lar denne superheltgruppa seg følge av et kamerateam i en slags dokusåpe om superhelter, men presset for å underholde får Speedball til å slippe laget løs på noen superskurker som er langt over deres nivå.

Angrepet ender i katastrofe, og over 600 sivile – de fleste skolebarn – omkommer som følge av slagsmålet. «Dette er opptakten til rene heksejakten. De kommer etter oss med fakler og høygafler,» sier superhelten Goliath, som må rydde opp etter blodbadet.

Superheltregistrering
I Civil War blir Spider-Man, Captain America, Fantastic Four og de andre Marvel-heltene dratt inn i dagens politiske virkelighet i USA, der myndighetenes «Superhuman Registration Act» splitter superheltsamfunnet i to – og framprovoserer en blodig «borgerkrig» som får store ringvirkninger.

I Norge ble borgerkrigen trykket i bladet Spider-Man, etter at ballen ble spilt opp i historien «Mr. Parker drar til Washington». Her reiser Spider-Mans alter ego, Peter Parker, til Washington med superhelten Iron Man for å bistå i en høring om en foreslått lovendring som skal tvinge anonyme superhelter til å registrere seg hos myndighetene og stå fram med fullt navn. Ved hjelp av slu taktikk og ufint spill klarer Stark å avverge lovendringen, men så skjer katastrofen i Connecticut.

Spørsmålet om registrering av superhelter blir nå et folkekrav, et mediesirkus, en politisk brannfakkel og intern debatt i superheltmiljøet. Iron Man endrer overraskende kurs og blir en av den nye lovens mest innbitte forsvarere, mens den erkeamerikanske helten Captain America like overraskende velger å kjempe mot loven med nebb og klør.

Forfatteren bak Civil War, den venstreradikale skotten Mark Millar, sier det slik: «Captain America handler først og fremst om frihet. Han er en altruist, og vil ikke være i noens lomme. Han ville blitt frastøtt av tanken på at det å være superhelt skulle være en jobb – for ham er dette en borgerplikt, uavhengig av hvilket parti som sitter i regjering.»

Etter terrorlovene
Civil War er ikke bare et underholdende, godt tegnet og fortalt superhelteventyr, det er også synet av 11. september som braser inn i Marvel-universet. Rettere sagt: ettervirkningene av 11. september, krigen mot terror og endringene i USAs politikk overfor egne borgere.

Som Iron Man argumenterer overfor Spider-Man for å få ham over på regjeringens side: «Vi lever i en tid hvor alle må ofre noe av sitt privatliv. Avlytting, økt overvåkning, stikkprøver på flyplasser. Tror du virkelig vi ville forbli immune mot det lenge?»

Der Marvels superhelter sto sjokkert igjen på sidelinja etter terrorangrepet mot USA i 2001, og forlaget isteden prøvde seg med nye serier om hverdagshelter som politi, brannmenn og soldater, har rivalen DC Comics taklet 11. september på kreativt vis i serier som Ex Machina, We3, DMZ og Y: The Last Man. Her har man blant annet spunnet videre på den dype politiske kløften i USA, i historier preget av borgerkrig, terrorisme og oppløsning av Amerikas forente stater. Men det er først med Civil War at dette for alvor setter farge på Marvel-universet.

Serien handler fortsatt om maskerte mennesker med overnaturlige krefter som denger livet ut av hverandre, men Millar bruker actioneventyret til å si noe som både er fornuftig og tvetydig om regjeringsmakt, samvittighet, overvåkning og forholdet mellom offentlig sikkerhet og personlig frihet. Og han gjør det ved å splitte heltene i to leire, for å vise hvordan dette ikke er noen konflikt med enkle svar.

Millars sympati ligger kanskje hos den frihetselskende og antiautoritære Captain America, men han skildrer også den mer pragmatiske og regjeringstro Iron Man, en superhelt som allerede på 1960-tallet bekjempet onde kommunister i Sørøst-Asia, som en som kjemper for det han tror på.

Innhold vs. stil
Civil War signaliserer også en endelig seier for innhold framfor stil hos Marvel. Da DC Comics revitaliserte seg på 1980-tallet, var det takket være en gjeng fantasifulle britiske forfattere som ble sluppet løs på figurer som Swamp Thing, Sandman og Doom Patrol. Marvel svarte med å overlate manus til populære tegnere som Todd McFarlane og Rob Liefeld, noe som mest resulterte i overfladiske stiløvelser.

På tampen av 1990-tallet kontret Marvel med å fjerne selvsensurorganet The Comics Code samtidig som de ga bransjens dyktigste forfattere blanke ark og frie tøyler. Skotten Grant Morrison fikk X-Men, nordiren Garth Ennis omskrev The Punisher til politisk thrillere om menneskesmugling, internasjonal mafiavirksomhet og militær korrupsjon, mens engelskmannen Peter Milligan mikset popart og mediesatire i X-Force.

Mark Millar gjennomførte generalprøven for Civil War i Ultimate X-Men og The Ultimates, der han i førstnevnte gjorde superskurken Magneto til en mutantenes Osama bin Laden og i sistnevnte gjorde de smådaffe Avengers om til en superheltgruppe oppnevnt av president George W. Bush for å ivareta USAs interesser nasjonalt og internasjonalt.

Slik sett går de siste års revolusjoner bare tilbake til superheltenes politiske røtter, da Supermann bekjempet korrupte kapitalister i depresjonens USA og senere gikk i felttog mot aksemaktene under andre verdenskrig.

Mark Millar, Steve McNiven m.fl.
Civil War
Marvel Comics 2007

J. Michael Straczynski, Tyler Kirkham, Mark Millar, Steve McNiven m.fl.
Spider-Man nr. 1–4
Schibsted Forlagene 2007

Opprinnelig publisert i Ny Tid.