NOFX: Punkgubber med evig liv

Onsdag 30. juni river NOFX ned Sentrum Scene. Jeg mener at alle bør få med seg én NOFX-konsert i livet. Men det holder kanskje med den ene? Her er mine NOFX-skriverier.

NOFX
The War On Errorism
Fat Wreck Chords/Tuba 2003
4/6

Morsomme kampsanger mot idiot-Bush.
Situasjonen må virkelig være ille i USA når skøyerpunkerne NOFX blir politiske presidenthatere. Vokalist Fat Mike har vist politiske muskler tidligere gjennom Punkvoter.com og ved å gi ut band som Anti-Flag og Propagandhi på sitt eget plateselskap, men nå hyller han plutselig Noam Chomsky, Public Enemy og Michael Moore og advarer mot at «the idiots are taking over».

«Majority rule don’t work in mental institutions» er neppe den skarpeste analysen du har hørt, men slagordene mot president Bush og kompani kler NOFX overraskende godt ved siden av deres klassiske svingslag mot punkscenen, festlåter og særegne humor.

The War On Errorism er en erketypisk NOFX-dose med frisk punkpop med skainnslag, og selvsagt intet mesterverk, men samtidig viser albumet hvorfor bandet klarer å beholde en kultstatus som gjør at det selger ut Rockefeller i Oslo like kjapt som The White Stripes.

NOFX
The Greatest Songs Ever Written (by us!)
Epitaph/Bonnier Amigo 2004
5/6

Flott oppsummering av karrieren til de åndelige fedrene til Green Day og Blink-182.

Fjorårets NOFX-konsert på Rockefeller var en av mine heftigste konsertopplevelser de siste årene. For sjelden har jeg sett slike mengder av stagedivende, T-skjortekjøpende og spyende tenåringer – i alle fall ikke når underholdningen består av fire gubber som dannet bandet før brorparten av publikum var født (i 1983).

«The world is getting dumber» synger «Fat» Mike Burkett i «The Idiots Are Taking Over», og det er lett å avfeie NOFX som musikalsk prompehumor – åndelige forbilder for 90-tallspunk som Green Day, Blink-182 og Sum 41 (som jeg også digger). Da går du samtidig glipp av mye moro, for sammen med Bad Religion og Rancid skrev NOFX spillereglene for California-punken på 90-tallet: Melodisk punk krydret med småsur sang, metalglasur, skarytmer og røff humor.

NOFX er samtidig forblitt tro mot sine punkidealer, noe som har ført til at de aldri er blitt store – men forblitt et kultband. Denne finfine samleren byr på 26 klassikere og en ny låt, samt et svært rikholdig coverhefte. Fansen kan diskutere om de rette låtene er plukket ut, men for nykommere er dette et flott portrett av et av vår tids seigeste punkband. «It’s my job to keep punk rock elite», som Fat Mike selv sier.

Bonus 1: Anmeldelse av samleren Rock Against Bush.

Diverse artister
Rock Against Bush Vol 1
Fat Wreck Chords/Tuba 2004

26 punklåter, fire musikkvideoer og et stort knippe dokumentarfilmer. Alt for å forhindre at president George W. Bush blir gjenvalgt.

Du kan si mye om president George W. Bush, men han klarer i alle fall å mobilisere amerikanske kunstnere til kamp. Her kommer The Offspring, Sum 41, Jello Biafra, Anti-Flag, Ministry, Pennywise og 20 andre punkband med i hovedsak blodfersk musikk for å åpne øynene til unge punkere med stemmerett. Platen er satt sammen av Fat Mike i NOFX og hans organisasjon Punkvoter.com, og med en DVD med musikkvideoer og propagandadokumentarer som bonus – samt ekstra lav utsalgspris – gir det god valuta for pengene.

Platen har naturlig nok størst sprengkraft i USA, men for oss nordmenn gir den et fint innblikk i Punk-USA anno 2004. Samt et håp om at punkscenen forblir mer politisk, etter flere år der personlige pubertetsproblemer har preget mange band. En oppfølger kommer allerede i august, da med bidrag fra Foo Fighters, Bad Religion, No Doubt, Rancid, Green Day og 23 andre band.

Bonus 2: Anmeldelse av Anti-Flag.

Anti-Flag
The Terror State
Fat Wreck Chords/Tuba 2003
5/6

Poppunk med politisk piskesnert.
Anti-Flag gis ut på plateselskapet til Fat Joe i NOFX, og deres politiske punk var et forbilde for NOFXs War On Errorism tidligere i år. Siden albumdebuten Die For The Government i 1996 har Anti-Flag langet ut verbale slagsider mot den amerikanske høyresiden, pakket inn i musikk inspirert av The Clash og 80-tallets California-punk.

At George W. Bush ble USAs president har ikke dempet gruppens sinne, og The Terror State går rett i strupen på Bush jr. fra første linje: «Turncoat, killer, liar, thief».

Albumet er produsert av Tom Morello fra Rage Against The Machine og Audioslave, og selv om det ikke blir noen musikalsk revolusjon er resultatet muskuløs, melodiøs og hardtslående klassisk punk. Og det er liten tvil om at vi trenger band som kan få fans av Green Day, Sum 41 og Blink-182 til å synge med på låter som «Power To The Peaceful» og «Mind the G.A.T.T.» (den internasjonale handelsavtalen som er en forløper for World Trade Organization).

NOFX «The War On Errorism» Fat Wreck Chords/Tuba 4
Morsomme kampsanger mot idiot-Bush Situasjonen må virkelig være ille i USA når skøyerpunkerne NOFX blir politiske president-hatere. Vokalist Fat Mike har vist politiske muskler tidligere gjennom Punkvoter.com og ved å gi ut band som Anti-Flag og Propagandhi på sitt eget plateselskap, men nå hyller han plutselig Noam Chomsky, Public Enemy og Michael Moore og advarer mot at «the idiots are taking over». «Majority rule don’t work in mental institutions» er neppe den skarpeste analysen du har hørt, men slagordene mot president Bush og kompani kler NOFX overraskende godt ved siden av deres klassiske svingslag mot punkscenen, festlåter og særegne humor. «The War On Errorism» er en erketypisk NOFX-dose med frisk punkpop med ska-innslag og selvsagt intet mesterverk, men samtidig viser albumet hvorfor bandet klarer å beholde en kultstatus som gjør at det selger ut Rockefeller i Oslo like kjapt som The White Stripes.