Okkervil River: Gotisk country

Torsdag 1. juli spiller Roky Erickson og Okkervil River på Sentrum Scene. Historien om den legendariske frontfiguren i 13th Floor Elevators tør være kjent, så derfor kjører jeg en reprise på denne Rocky-saken om Okkervil River (og Shout Out Louds). Mer om Okkervil her.

The Cure står fortsatt like sterkt i Austin som i Stockholm.

The Cure har bare gitt ut to album i løpet av det siste tiåret, men gothikonet Robert Smith kaster fortsatt like lange skygger over alternativrocken som hans tvillingbror Sandman gjør over amerikansk fantasytegneserier. Både numetal- og emoscenen skylder Smith et livsforbruk av eyeliner, men når hørte du sist et countryrockband tungt inspirert av bandets tidløse gothpop? På sitt femte album høres Austin-bandet Okkervil River fortsatt ut som om The Cure er blitt tvangsflyttet til en småby i Texas og mobbet av cowboyene.

The Stage Names er ikke like episk som gothcountrykonseptalbumet Black Sheep Boy (2005), men er lysere, lettere og mer fengende – altså gruppas popalbum. Selv om det fortsatt er nok av tårer i øyekrokene, som når frontmann Will Sheff  i «Our Life is Not a Movie or Maybe» synger «it’s just a life story, so there’s no climax». Okkervil River er fortsatt sørgelig underkjent i Norge, men fans av Bright Eyes, Wilco og Drive-By Truckers bør følge med i timen.

Der Okkervil River overrasker med The Cure-fascinasjon i ny tapning, er Øya-aktuelle Shout Out Louds mer tradisjonelt anglofile.  Debutalbumet Howl Howl Gaff Gaff (2003) førte stockholmerne rett i armene til amerikanske indiepopfans, talkshowkongene Jay Leno og David Letterman, samt tv-seriene The O.C. og One Tree Hill.

Adam Olenius og kompani høres fortsatt ut som barna av en affære mellom Robert Smith og en svensk «poptjej» under «Boys Don’t Cry»-turneen i 1980, men det skjer heldigvis mer under overflaten. I tillegg til duggfrisk rett-i-koppen-indiepop får vi rik instrumentering og fiffig håndverk fra produsent Björn Yttling (Peter, Bjorn and John), tilfeller av widescreenrock i et blåøyd håp om stadionstatus og honningsøt puslepop med muskelsvinn når Bebban Stenberg tar over mikrofonen. Dermed ender Our Ill Wills opp som en ambisiøs og ujevn utstilling av et band på (forhåpentlig) vei mot større bragder.


Okkervil River

The Stage Names
Jagjaguwar/Tuba 2007
4/5


Shout Out Louds

Our Ill Wills
Merge/Sonet 2007
3/5

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: