Alog: Elektronika fra en annen verden

Espen Sommer Eide er her med Kreken, sitt fjerde album under aliaset Phonophani. Det gir meg et påskudd til dette tilbakeblikket på Eides karriere sammen med Dag-Are Haugan i elektronikaduoen Alog.

Den norske duoen Alog har siden 1999 vist at en annen musikalsk verden er mulig. Deres elektroniske musikk baner nye veier til uutforskede landskaper et sted langt unna kommersiell elektropop à la Röyksopp og Annie, dansbar klubbmusikk og hypereksperimentell støy og elektronika.

Elektronisk instrumentalmusikk har gått gjennom mange navn og popularitetsmessige bølgedaler. Musikken brøt for alvor gjennom på verdens dansegulv i form av 80-tallets eksplosjon innen sjangre som elektro, house og techno, og har vært en svært hørbar del av populærkulturen siden. Det tok heller ikke lang tid før musikere med avantgardenese og eksperimenteringstrang meldte seg på, og ambient house, elektronisk støymusikk og elektronika har siktet mer mot sofaen og kunstgalleriet enn dansegulvet.

Elektroniske røtter
Det norske enmannsselskapet Rune Grammofon ble startet opp i 1998 av Rune Kristoffersen, som hadde bakgrunn fra popduoen Fra Lippo Lippi. Selskapet viste umiddelbart stor interesse for elektronisk musikks eksperimentelle sider, og dets første utgivelser var den improviserende kvartetten Supersilent og en samling av Arne Nordheims elektroniske musikk fra 1960-tallet.

Electric (1998) var en viktig påminner om den elektroniske musikkens eksperimentelle røtter, og står i ettertid fram som et manifest for Rune Grammofon. Her skulle den nyskapende og søkende elektroniske musikken fremmes, gjerne i samspill mellom det elektroniske og det akustiske, det analoge og det digitale.

Fra 1999 begynte Kristoffersen for alvor å bringe helt nye navn fram i lyset. Espen Sommer Eide (f. 1972) fra Oslo og Dag-Are Haugan (f. 1970) fra Tromsø debuterte som duoen Alog med albumet Red Shift Swing (1999), og deres stadige utvikling, kvalitetskontroll og høye produktivitet har gjort dem til det kanskje mest spennende av alle Rune Grammofons oppdagelser.

De improviserte frem musikk på akustiske og elektroniske instrumenter, for deretter å manipulere lydene analogt og digitalt. Dette resulterte i musikk med en hetere puls enn den rent elektroniske samtidsmusikken, samtidig som den var langt mindre bundet av det rytmiske enn danseorientert techno.

Kultstatus
Eventyrlysten og fantasien grodde videre på oppfølgeren Duck-Rabbit (2001), der en viss fascinasjon for dataspillmusikk og østlige klanger og harmonier begynte å gjøre seg gjeldende. Alogs musikk er for skakk til å gi dem det store gjennombruddet, men på verdensbasis har de utvilsomt opparbeidet seg en solid kultstatus.

Alog-paraplyen er for liten til å stagge arbeidslysten til duoen. Under aliaset Phonophani har Eide sluppet tre album med elektronika med skarpe pigger: Phonophani (1998), Genetic Engineering (2001) og Oak or Rock (2003). Haugan har gitt ut vinylalbumet 9 Solitaires (2002).

I 2004 vendte Alog tilbake med Miniatures, og resultatet er igjen både lett gjenkjennelig og nyskapende. Duoen skaper variert og fascinerende elektronisk musikk; et mystisk sted mellom komposisjon, minimalisme, improvisasjon, postrock og datamusikk.

Opprinnelig publisert i Ny Tid i 2004.


Bonus 1: Osloposten-anmeldelse av Red Shift Swing.

Alog
Red Shift Swing
Rune Grammofon/Musikkoperatørene 1999
5/6

Duoen Alog skaper uvante lydbilder.
Espen Sommer Eide og Dag-Are Haugen bryter ned barrierene mellom elektronisk og akustisk musikk med fascinerende og søkende komposisjoner.

Alog improviserer frem musikk på akustiske og elektroniske instrumenter, for deretter å manipulere lydene både analogt og dialogt. Denne prosessen skaper en musikk med hetere puls enn den rent elektroniske samtidsmusikken, men er langt mindre bundet av rytme enn ren techno. Dette høres på en måte mystisk og gammelt ut, samtidig som det også virker skremmende moderne.

Skal man trekke referanser er det amerikanske musikerkollektivet Tortoise, og deres lek med elektronikk og bandformat, en naturlig sammenligning. Alog kan til tider også minne om den alltid eksperimenterende tyske technoduoen Mouse On Mars og deres pulserende og særegne reiser i lyd og rytme. Men Alog er mindre rytmebasert og mer minimalistisk enn både Tortoise og Mouse On Mars, og jeg må innrømme at jeg over en drøy time kunne ønsket at Alog løsnet noe mer på snippen.

Dette er eksperimenterende musikk med lange spor i stadig utvikling, og Alog krever mye av lytteren. Selv blir jeg fascinert av den snikende grooven og pulsen i for eksempel «The Travel Light» og den melankolske «Expand The Heart», som sakte brytes ned av skurrende støy.

Red Shift Swing er ikke et fullstendig helstøpt verk, men jeg finner såpass mye av verdi her at jeg utroper platen til en av 1999s mest spennende.


Bonus 2: Aftenposten-anmeldelse av Duck-Rabbit.

Alog
Duck-Rabbit
Rune Grammofon/VME 2001
5/6

Eventyrlystent og oppfinnsomt.
Ta en klype improvisasjon, spe ut med dataspillmusikk, legg på noen skjeve beats og vakre melodier fra det fjerne Østen. Rull det så rundt i elektroakustisk samtidsmusikk, la det koke med søkende elektronika og krydr med støy. Da kan du få noe som minner om duoen Alog.

Espen Sommer Eide og Dag-Are Haugen vil neppe oppleve noen Röyksopp-aktig suksess, men deres oppfinnsomhet og eventyrlyst bør gi duoen kultstatus verden over. Duck-Rabbit tar opp tråden etter den fantastiske debuten Red Shift Swing, som sammen med Supersilent bidro til å sette plateselskapet Rune Grammofon på det musikalske verdenskartet. Debuten var en særs spennende start, og med Duck-Rabbit fortsetter duoen sin unike musikalske oppdagelsesreise.


Bonus 3: BT-anmeldelse av Catch That Totem!

Alog
Catch That Totem! (1998-2005)
Melektronikk/Dotshop.se 2005
4/6

Snop fra Alogs roteloft.
De fleste av oss sliter med å kaste ting, og stapper isteden pappkasse etter pappkasse full med ubrukelige ting som vi stuer vekk i lofts- og kjellerboder. Til vi en dag må rydde i boden, og så blir overrasket over hvor mye godsaker vi har gjemt bort. Nå har elektronikaduoen Alog ryddet på sitt musikalske roteloft, og denne samleren gir oss det beste av det de fant der.

Alogs tre album på selskapet Rune Grammofon har befestet duoens stilling blant Norges ledende eksperimentelle grupper, men denne platen er unnfanget med Andreas Meland og Kristian Kallevik fra plateselskapet Melektronikk som fødselshjelpere. De er selv store Alog-fans, og har pushet Espen Sommer Eide og Dag-Are Haugan til denne musikalske opprydningen.

Det er ikke til å komme fra at Alog har lagt mer hjerte og sjel i albumene sine, slik at denne samlingen ukjente låter, filmmusikk, remikser og eksperimenter fungerer mer som et supplement enn en fullgod innføring til Alogs vidunderlige verden.


Bonus 4: BT-anmeldlese av Amateur.

Alog
Amateur
Rune Grammofon/Musikkoperatørene
5/6

Skattejakt på Vestlandets barneskoler.
Inklusive soloprosjekter har Alog gitt ut ni album siden 1998, og i fjor fikk Dag-Are Haugan og Espen Sommer Eide spellemannpris for albumet Miniatures.

Duoen hviler ikke, og Amateur er enda et spennende skritt mot toppen innen elektroakustisk musikk. Tittelen viser til at herrene savner det amatørmessige i dagens elektroniske musikk, ”art by accident”-preget som har vært så viktig innen alt fra garasjerock og punk til hiphop og techno – der genistreker ofte oppstår fordi folk ikke mestrer instrumentene sine.

Alog inviterte med seg Nicholas H. Møllerhaug og Sigbjørn Apeland på tur til barneskoler og musikkskoler på Vestlandet, der oppdraget var å skape musikk av instrumentene de fant. Innspillingene er deretter bearbeidet i Alog-laboratoriet og sluttresultatet er ikke så fryktelig annerledes fra tidligere bedrifter: En frisk balansert miks av flyktige melodier, vrien eksperimentering og strukturert kaos.


Bonus 5: Ny Tid-anmeldelse av Islands of Memory EP.

Alog
Islands of Memory EP
Creaked Records 2006

Mens Kim Hiorthøy nekter å ta opp den melodiøse tråden etter sin glitrende albumdebut Hei fra 2000, har Espen Sommer Eide og Dag-Are Haugan i Alog tatt over som Norges morsomste elektronikaartister. Det ble spellemannpris tidligere i år, og nå har et sveitsisk plateselskap gravd fram en uutgitt EP i en opprydning på kontoret. Musikken er fra 1999, og kommer som en uventet bonus for fansen etter hele to flotte Alog-album i 2005.

Superbonus: Fem andre norske elektronikatips.


Biosphere/Deathprod
Nordheim Transformed
Rune Grammofon 1998

Arne Nordheim sto fram som norsk elektronikas bestefar da hans komplette elektroniske verk fra 60-tallet ble utgitt på CD i 1998. På denne oppfølgeren er verkene blitt omarbeidet av Geir ”Biosphere” Jenssen og Helge ”Deathprod” Sten – norske giganter innen ambient og støy.


Kim Hiorthøy
Hei
Smalltown Supersound 2000

Hiorthøy var allerede kjent som illustratør, fotograf, filmskaper og tv-reporter da han viste fram sine musikalske sider i full blomst. Hei balanserer mellom genial og banal enkelhet, og er fortsatt et høydepunkt etter at Hiorthøy siden har rotet seg bort i mindre interessant «eksperimentika».


Spunk
Filtered Through Friends
Rune Grammofon 2001

Impro/støy-kvartetten debuterte med Det eneste jeg vet er at det ikke er en støvsuger (1999). Her slipper et kobbel andre artister seg løs over materialet med frie tøyler, og resultatet er en fin veiviser til det norske elektronikamiljøet.


Jazzkammer

Rolex
Smalltown Supersound 2001

John Hegre temmet støyguruen Lasse Marhaug i Jazzkammer, og her remikses duoens to første album av storheter som Francisco Lopéz, Merzbow, Thurston Moore (Sonic Youth) og mange flere.


Alexander Rishaug
Possible Landscape
Asphodel 2004

Rishaugs andre soloplate er både hypnotisk, dvelende, melodiøs og innadvendt, der han skaper et lydunivers et sted mellom ambient, lydkunst og digital støy.

9 kommentar

  1. […] Her er litt anbefalt lyd for eventyrlystne ører: * Jazzkammer: Rolex (Smalltown Supersound) * Alog: Red Shift Swing (Rune Grammofon) * Autechre: Confield (Warp) * Oval: Ovalprocess (Thrill Jockey) * Biosphere: […]

  2. […] som feires. Jeg har tidligere blogget om Rune-artistene Arne Nordheim, Supersilent, Jazzkammer, Alog, In the Country, Susanna, Nils Økland og Maja Ratkje, og her er de siste restene av mine […]

  3. […] norsk musikk vies mye oppmerksomhet. I 1999 var Alog og Supersilent med i oppsummeringen av årets beste plater, mens Biosphere, Nils Økland, Fartein […]

  4. […] Espen Sommer Eide fra Alog, som under artist Phonophani har gitt ut to album med […]

  5. […] jeg har hørt innen norsk elektronisk musikk, og Hei er den beste norske elektronikaplata siden Alogs mesterlige Red Shift […]

  6. […] ved bruk av både elektronikk og organiske instrumenter. Artister som Deathprod, Supersilent, Alog og andre knyttet til selskapet Rune […]

  7. […] Rune Kristoffersen i Rune Grammofon, selskapet som blant annet har gitt ut plater med Supersilent, Alog, Arne Nordheim og […]

  8. […] er utvilsomt det nye Paris, for fem av de seks artistene nevner er bergensbaserte: Röyksopp, Phonophani, Alog, Magnet og Evil Tordivel. Rockebandet Span, med Jarle Bernhoft fra funkbandet Funky Hot Grits bak […]

  9. […] jeg har hørt innen norsk elektronisk musikk, og Hei er den beste norske elektronikaplata siden Alogs mesterlige Red Shift […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: