Glemt antologi 5: Søppel

Antologien Søppel skulle gi et hjemtil alt fra psykothrillere og fantasy til sosialrealisme og rene formeksperimenter. Det ble med ett nummer i 2002.

Fra venstre: Håvard S. Johansen, Espen Jørgensen og Geir Moen. Foto: Øyvind Holen

(Les om flere glemte antologier her , her og her. Norges mest seiglivede antologi kan du lese mer om her.)

En blanding av Conan og Clint Eastwoods ensomme pistolmann som massakrerer innbyggerne i en småby i Vesten. Et kjærestepar går tur i skogen. Fem sløvinger skal på bygdefest, men ender opp som massemordere. Og en manns skjebne er uløselig knyttet til en gul teddybjørn.

Jo da, den ferske tegneserieantologien Søppel leverer varene i et blad med stor variasjon og historier litt utenom det vanlige.

– Vi er på et vis et alternativ til alternativene, sier redaktør Espen Jørgensen i forlaget Kick Ass Comics.

Hvert femte år
Ambisiøse og idealistiske tegneserieantologier oppstår i femårssykluser kan det virke som. I 1993 fikk vi Fidus med Christopher Nielsen og Steffen Kverneland i spissen. I 1997 førte plassmangel i Fidus til at konkurrenten Forresten kom til – med navn som Jason og Jens K. Styve mellom permene.

I år er det tegnere som Geir Moen, kjent for «Blodøks» i Conan og «Asfalt» i Larsons gale verden, og Håvard S. Johansen som utgjør stammen i 84 sider store Søppel.

– Jeg slapp ikke til i Forresten med mine serier, så da var det bare å prøve på egen hånd, forklarer Moen.

Resultatet ble Kick Ass Comics og to numre av Moens ultravoldelige science fiction-serie Ghasp. Uten støtte fra Norsk kulturråd (Moen tok livet av flere av personene i tegneserieutvalget i andre nummer som takk) gikk utgivelsen allikevel rundt, med et samlet salg på nesten 8000 blader. Etter prøvekjøringen med En eim av fisk i fjor, er det nå klart for ambisiøse Søppel.

– Vi savnet norske serier vi selv hadde lyst til å lese og ikke bare appellerte til det norske seriemiljøet. Tittelen spiller på at tegneserier fremdeles blir sett på som simpel og barnslig underholdning, sier Jørgensen.

– Men det er jo nettopp det er, parerer Moen.

Rett i søpla med Kick Ass Comics. Foto: Øyvind Holen

Psykothriller
Der Fidus og Forresten har blikket rettet trygt mot personlige amerikanske undergrunnsserier for inspirasjon, er Kick Ass-tegnerne mer inspirert av amerikansk og engelsk mainstream – som fantasy- og skrekkseriene fra Vertigo (Sandman og Preacher) eller det dypt ironiske og energiske science fiction-magasinet 2000 AD.

– Vi ønsker med tiden å kunne leve av å lage tegneserier, men finner oss i dag ikke til rette i det norske seriemarkedet. Der må du enten tegne striper eller undergrunnsserier for å slippe til, forklarer Johansen, som selv bidrar med psykothrilleren «Gulebamse» – som refererer til klassiske amerikanske skrekkserier i både tematikk og oppbygging.

Troikaen etterlyser større bredde fra de etablerte forlagene, som de synes utelukkende satser på humor og enkle oversettelser.

– De satser for tiden utelukkende på stripeserier som Pondus og Nemi når det kommer til norske serier, men jeg tror det vil vise seg som ensidig i lengden. For hva skal forlagene gjøre dersom folk blir lei stripeseriene? Vi savnet organer der det er mulig å slippe til med lengre historier innen andre sjangere enn humor og selvbiografi, sier Jørgensen.

– Men flere forsøk på å oversette serier som Sandman og Preacher har jo strandet på grunn av dårlig salg?

– Ja, men da må du huske på at dette er serier som selger i stort antall på originalspråket. Vi etterlyser norske serier som appellerer til det samme publikummet som kjøper Stephen King, Alan Moore og Morgan Kane.

Sebastián kom til slutt ut på Pokus Forlag.

Uten støtte
Kick Ass-seriene møter lite entusiasme fra Norsk kulturråd, som så langt bare har gitt støtte til Siv Nordsveens søte fantasiserie «Mellanborg» i Søppel – en serier som for øvrig er Nordsveens debut.

– Det er klart at vi er avhengig av pengestøtte i en eller annen form for å kunne gjøre dette, og Søppel har fått støtte fra Solofindet. I første omgang satser vi på å gi ut Søppel to ganger i året, og fylle på med enkeltalbum, sier Moen.

Han er allerede i full gang med neste nummer, som bare vil romme to serier: Moens personlige vri på den norske sagnfiguren Nøkken, og Johansens Sebastián, en thriller om en kynisk leiemorder.

Videre håper Kick Ass Comics å gi ut Moens 7 dager og en politisk serie av Frank Karn Nikgol som album i løpet av 2003. Men både Nøkken og Sebastián har allerede fått avslag i Kulturrådet.

– Det ser ut som om vi må belage oss på å klare oss uten støtte fra Kulturrådet, men vi synes vi er så flinke at vi fortjener et større publikum. Derfor gjør vi dette, avslutter Moen.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Espen Jørgensen (red.)
Søppel nr. 1
Kick Ass Comics 2002
2,5/5

Bak den selvironiske tittelen Søppel skjuler det seg en gruppe som vil gjøre opprør mot stripehumoren og sosialrealismen de mener regjerer i norske tegneserier. Her er alt fra rene formeksperimenter, ultravoldelig action og svart humor til science fiction, fantasy og horror. De mest kjente navnene er Geir Moen, kjent for Blodøks og Ghasp, og Hans Marius Haukedal, som presenterer en langt mørkere utgave av Sløvingene enn den vi kjenner fra Larsons gale verden.

Som du skjønner spriker dette i alle mulige retninger, og det eneste som binder innholdet sammen er ren anarkistisk skaperglede. Øyvind Lauvdahl viser seg fram med sikker komposisjon og troverdig dialog i «Fragment #27», men som tittelen lover er historien bare et fragment av noe større. Geir Moen overbeviser igjen som en dyktig tegner med brutal humor, men «The Lost and The Clown of the Town» snubler i en språkbruk som vil være tøff og muntlig, men ender opp som noe stiv og klønete. Men så er da også dette en serie Moen har hentet fram fra arkivene.

Men det er mangel på fullendte historier som er hovedproblemet i Søppel. Gode ideer, sprø innfall, sprek layout og dyktige tegninger er det nok av, men mange av historiene forblir uforløste. «Gulebamse» av Jørgen Brekke og Håvard S. Johansen står igjen som det beste bidraget i antologien: En elegant og medrivende fortalt, om enn noe tradisjonell, skrekkhistorie – lovende tegnet og med en treffende punchline som forløsning.

Søppel er ujevn, som alle slike antologier, men er en velkommen tilvekst til den norske seriefloraen der den gir flere lovende talenter en mulighet til å slå ut med vingene.

Opprinnelig publisert i Bild&Bubbla.