Mer mixtapes, denne gang fra sommeren 2005. Mye god underholdning, men med kort levetid.
Tommy Tee
Tommy tycker om mej
Tee Productions/C+C Records/Tuba 2005
4/6
Hawk
Planet Follo – Late Spring Break Vol. 3 – State of the Art
Hawkman Importz 2005
4/6
Juelz Santana
Back Like Cooked Crack Pts. 1 & 2
DPL Music/VME 2005
4/6
Little Brother
The Chittlin Circuit 1.5 – The Official Mixtape
Fastlife Music/VME 2005
4/6
”Det er ikke penger i skills, hva f… skal jeg gjørra hvis jeg trenger en pils?” rapper Andyboy i ”Blakk” – en av 23 låter på den tredje Spring Break-mixtapen. Rapperen setter fingeren på et økende hiphopproblem: Det er for mange rappere og for få platekjøpere, og mange av de førstnevnte opplever at det er vrient å gi ut drømmealbumet.
Redningen er mixtapes, mindre ambisiøse cd-plater i en juridisk gråsone. Rapperen holder liv i karrieren, mens fansen får stagget sulten. Baksiden er at platene ofte har kort levetid, og disse fire er intet unntak.
Hawk i Warlocks har igjen samlet store deler av Hiphop-Norge, for hvor ellers kan du finne mikrofonfiender som Don Martin og Oral Bee og Tier’n i Freakshow og Tommy Orion i Smalltown Emcees på samme plate? Late Spring Break er en fin samling originallåter og stjålne beats fra et bredt utvalg sultne rappere og r&b-vokalister, men jeg savner låter som kan nå utenfor hiphopgettoen.
Tommy tycker om mej lider av samme problem. Det kan virke som Tommy Tee sliter med lampefeber når det kommer til å følge opp 1998s soloalbum Bonds, Beats & Beliefs, for dette er mindre ambisiøs krysning av mixtape og samleplate et sted i nabolaget til 2000s ScandalNavia – gjestet av skandinaviske venner som Ken, Timbuktu, Madcon, Petter, Son of Light og Clemens. Noe bra og noe middels, og det som virkelig pirrer er låtene til Loudmouf Choir og Noora.
Mixtapes brukes for å skape interesse rundt nye navn, skape ytterligere blest om de største stjernene og holde kreativt liv i sultne rappere som sliter med plateselskapet. Våre to amerikanske mixtapes hører til siste kategori. Juelz Santana er en av fire medlemmer i Diplomats, og den doble Backed Like Cooked Crack følger opp 2003s offisielle solodebut From Me To U. Dessverre har herr Santana ikke lært seg begrenselsens kunst, for 52 spor med gangsta-reik blir for mye for alle andre enn harde Dipset-fans. De kan derimot kose seg.
Little Brother bruker også tid til å følge opp debuten The Listening, men døyver ventetiden med en samling b-sider, remikser og nye låter. Det er langt mer ujevnt enn den strålende debuten, men for fans av trioens A Tribe Called Quest-inspirerte univers er dette en godkjent ventepølse før den offisielle oppfølgeren The Minstrel Show. Men mixtapes av dette slaget er først og fremst for allerede dedikerte fans.
2 svar på “Upretensiøs sommerhiphop – anno 2005”
[…] som foretrakk musikk fra California og sørstatene, så var det Cam’ron og hans Dipset-klikk: Juelz Santana, Jim Jones og Freekey […]
[…] ble helt svimmel av alle Diplomats-låtene som pumpes ut fra alle hold i New York. Med Cam’ron og Juelz Santana i spissen er Dipset i nærheten av samme status i New York som Wu-Tang Clan anno 1995, og gjengen […]