Oversett serieskaper 1: Kim Holm

Denne uka på bloggen: Ufortjente oversette serieskapere. Jeg traff Kim Holm for første gang da han solgte selvutgitte tegneserier på Raptusfestivalen i 1997. Så traff jeg ham igjen på Oslo Comics Expo 2010, da han fortsatt solgte selvutgitte tegneserier.

Kim Holm er en aktiv tegneserieblogger, vant nykommerprisen på Raptus i 2005, og har tegnet i blader som Nemi, Tusj og Bisarro. Han laget også omslaget til Black Debbaths Den femte statsmakt, men for de fleste serielesere er han nok fortsatt et heller ubeskrevet blad. Her er mine anmeldelser:

Kim Holm
Mens Gud sover nr. 1-3
Kim Holm 1997

Imponerende utført tegneserie om vampyrer, skrevet og fortalt av den 16 år gamle bergenseren Kim Holm.

Spennende tegninger og en vilje til å eksperimentere er det som spesielt overbeviser med Kim Holms tegneserie Mens Gud sover. Historien om vampyren Hannibal viser først og fremst at her har vi å gjøre med et flott talent for tegneserier.

Amerikanske tegneserier har tradisjonelt sett vært kraftig dominert av glorete og fargerike superhelter. Men på 80- og 90-tallet har stadig flere amerikanske «mainstream»-serier blitt mørkere og dystrere i tone og innhold. Inspirasjon blir hentet fra sagn og myter, skrekkromaner, gotisk litteratur og seriene er langt mer pessimistiske og mørke.

Toneangivende har Anne Rices romaner om vampyren Lestat og Alan Moores skrekkserie om Sumpvesenet (Swamp Thing) vært. I dag er skrekkserier og mørke fantasyserier et stort marked i USA, og kan også leses på norsk i Bladkompaniets Inferno-blader.

Vampyrserie
Jeg vil tippe at den unge bergenseren Kim Holm har fått med seg en del av disse seriene. Han har bare rukket å bli 16 år gammel, men er hjernen bak den mørke skrekkserien Mens Gud sover, som han selv har gitt ut tre nummer av.

Mens Gud sover er en bredt anlagt tegneserie som spinner rundt den unge mannen Hannibal. Hannibal bor i en mørk og uvennlig storby, og Hannibal er vampyr. Serien er verken perfekt eller noe mesterverk, men så langt ser det ut til at vi har å gjøre med et betydelig serietalent her. Serien er spennende fortalt og tegnet, og Holm forbedrer seg kraftig for hvert nummer i serien.

Historiemessig legger Holm seg trygt inn i moderne vampyrlitteratur. Vampyren Hannibal er mer menneskelig, og det er også han som er hovedpersonen, og ikke skurken, i serien. Det er Hannibal vi lesere identifiserer oss med. Serien er ganske brutal og mørk, og minner en del om de moderne amerikanske tegneseriene på det amerikanske forlaget Vertigo.

Visuelt talent
Som sagt synes jeg Holm viser fine takter her, og han er hele tiden i utvikling. Det er stor forskjell på det første og tredje nummeret i serien. Ser man det på den måten er det synd at Holm allerede har bestemt seg for å fortelle en lang og komplisert fortelling.

Mye av stoffet i det første nummeret holder seg ikke dersom man sammenlikner med de senere episodene. Spesielt tekstmessig er det en del kløning og noe melodramatiske formuleringer i starten.

«Tross alt, å bli drept og korsfestet av sin egen datter er ikke verdens gøyeste måte å dø på» er et eksempel på den tekstmessige fomlingen i det første nummeret. Kanskje hadde Holm tjent litt på å prøve seg ut på litt kortere historier i starten, fram til han var litt bedre forberedt på å fortelle sin store historie.

Men, på den annen side er det beundringsverdig at Holm bare kjører på med det han har lyst til å gjøre.

Tegnemessig varierer også Holm mye, men det aller beste er oppbyggingen av sidene. Her viser han en fabelaktig evne til å eksperimentere med uttegningen av sidene og den visuelle fortellerteknikken.

Serien er framfor alt enkel og delikat å lese, og er ikke nedtynget av tekst og virkemidler som forkludrer historien. Og det er tydelig at Kim Holm har en spennende historie han vil fortelle.

Helt til sist synes jeg også serien hadde tjent en del på å bli litt mer lokal, vampyren Hannibal bor i en litt for diffus by, jeg savner litt lokalkoloritt. Tenk så spennende det hadde vært hvis denne byen var gjenkjennelig for leseren, for eksempel Bergen.


Kim Holm

Dette er et ran

Egmont Serieforlaget 2006
4/6


Bendik von Kaltenborn

Seks sultne menn
Dongery 2006
5/6

(ikke riktig cover)
Tomte
Tomtes sorte sider album 1: Blackchapel

Seriehuset 2006
3/6

Serieundergrunnen fra Oslo, Bergen og Trondheim viser muskler med tre forskjellige albumdebuter.

Hvis vi tøyer krimbegrepet litt, er disse albumdebutene et frisk alternativ til strømmen av påskekrim. Disse tre lovende talentene representerer også hver sin by; Kim Holm er fra Bergen, Bendik Kaltenborn springer ut fra Dongery-kollektivet i Oslo, mens Tom Richard «Tomte» Tokle er tilknyttet Trondheimstegnerne.

I august ble Kim Holm omtalt som ”Bergens hemmelige tegneserieskaper” i denne avis, men nå er hemmelighetskremmeriet over. Han vant nykommerprisen på Raptusfestivalen, tegner i Nemi og Tusj og albumdebuterer nå med Dette er et ran.

Han gjorde seg faktisk bemerket allerede i 1997, da han som 16-åring ga ut tre numre av den ambisiøse vampyrserien Mens Gud sover på eget forlag. Det var en høyst variabel affære, der viljen var sterkere enn evnen, men dette er karrierens høydepunkt.

Historien spinner rundt fantasi og virkelighet knyttet til et bankran, og som i en gitarsolo er det framførelse og showmanship som er viktigst. Holm imponerer med energisk fortellerteknikk, ekspressive farger, spenstig layout og god dialog. Tegnermessig er han nå i mål, men historien er mest et middel for å boltre seg i spenstige visuelle virkemidler, så han har fortsatt noe å gå på.

Visuelt spenstig er ikke det første adjektivet som slår deg i møte med Bendik Kaltenborn, som med Seks sultne menn leverer sin første helaftens tegneserie. Dette er en mer påkostet og gjennomtenkt utgave av surrealismen som strømmer ut fra Dongery-kollektivet; en miks av gammeldags norsk krim, De dødes tjern, Stephen King, Monty Python og teit Dongery-humor.

Det kunne ha ramlet sammen som et korthus, men Kaltenborn klarer å holde sine mange innfall i bånd og forteller den både sprø og skumle historien med stø hånd – tydelig inspirert av moderne amerikansk undergrunn. Han er ikke en like sikker tegner som Kim Holm, men med hjelp av stram regi er resultatet nesten overraskende helstøpt.

Med en svart/hvitt-strek et sted mellom Franquin, Frank Miller og funny animal er Tomte en langt bedre tegner enn Kaltenborn, men de to historiene av Stian Andreassen og Tommy Kvarsvik faller dessverre gjennom. Kombinasjonen av søt strek og barskt og blodig innhold gjør albumet stilig rent visuelt, men dette er ikke mer enn helt ordinære skrekknoveller i tradisjonen etter Iskalde grøss og Neil Gaiman – bare med flere klisjeer og småklønete dialog.

(2010-kommentar: Her er det på tide å beklage et av de største feilskjærene i min anmelderkarriere. Jeg vet ikke helt hvordan jeg klarte å få det til at Kaltenborn ikke var visuelt spenstig og at Tomte var en bedre tegner. Det er jo selvsagt feil begge deler. Til mitt forsvar hadde jeg enda ikke klart å skille de forskjellige hodene i Dongery-trollet fra hverandre, og jeg blandet nok sammen Kaltenborn med Kristoffer Kjølberg da jeg skrev. Kjølberg utmerket seg med en enklere stil, nærmest antikunstnerisk i sitt uttrykk, men det var jo bare å titte en gang til på Seks sultne menn for å unngå den bommerten. Jeg prøvde nok også å finne et eller annet positivt å si om Tomte-utgivelsen, men så ble det altså en slik bommert. Så beklager Bendik, beklager Kristoffer, og beklager Tomte!)

5 kommentar

  1. […] Du kan også lese min anmeldelse av Kaltenborns Seks sultne menn her. […]

  2. […] Kim Holm, Mens Gud sover. – Elle, melle, deg fortelle… Armageddonquest av Ronald Russel Roach, fordi […]

  3. […] heller ikke glemme gruppa LYD, alias gutta i Black Debbath (som står fram som et norsk Manowar i Kim Holms strek på sitt nyeste album). LYD ga ut en hel rockeopera om Familien Ost i samarbeid med tegnere […]

  4. […] veteraner som Arild Midthun, Waldemar Hepstein og Tormod Løkling, samt mindre kjente talenter som Kim Holm, Øyvind Lauvdahl og Håvard S. Johansen. I Tusj får de kunstnerisk frihet og betaling for […]

  5. […] innkjøpsordning for tegneserier, og du kommer nok også til å se Ronja Berge, Martin Ernstsen, Kim Holm, Håvard Johansen, Geir Moen, Inga Sætre, Esben Titland eller Marte Thingstad i hyllene til ditt […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: