Oversett serieskaper 2: Roy Søbstad

Han har tegnet lenge, men dessverre ikke så veldig mye. Roy Søbstads bok Tegneserier 1993-2008 er obligatorisk lesning, her er mine anmeldelser av de to forgjengerne.

Roy Søbstad
Negativ
Jippi Forlag 2002
5/6

Etterlengtet heftedebut overbeviser med en sterk tegneserienovelle.
Omslaget viser en forsiktig dresskledd ung mann med vikende hårlinje –  og fuglen som skiter på ham som han var en vergeløs statue. Og i «Serien om Roger» har Roy Søbstad skapt en sterk historie om en stakkarslig kar det meste går galt for: Jobben suger, arbeidet med den store romanen snegler seg av gårde og både venner og naboer er lettere psykopatiske. Ja, selv kjæledyrene til Roger dør.

Roy Søbstad er allerede en semiveteran i norsk seriemiljø, med tallrike bidrag i Fantazine og Forresten – men først nå debuterer han med solohefte. Han har arbeidet med Negativ i to år, og heftet viser seg å være verdt den lange ventetiden. I fjortisbøllefrøene Jesper og Jonathan har Søbstad skapt to troverdige ungdommer, mens den håpløse Elvis-imitatoren Elvin Aaronsen ikke har den samme dybden.

Men det er uansett den 19 sider lange «Serien om Roger» som gjør Negativ til en Jippi-debut som er så god og gjennomført at vi må helt tilbake til Jens K. Styves finnfinnfinn eller Jasons solohefte Mjau Mjau for å finne maken.

«Serien om Roger» startet som selvbiografi, men utviklet seg til et stykke fiksjon. Historien er knivskarpt komponert og dyktig tegnet, men viktigere er det at Søbstad forteller en engasjerende historie med overraskende vendinger, en sympatisk hovedperson og spennende bifigurer. Det er rett og slett en serienovelle av høy klasse, og jeg håper ikke det tar to år før vi får et nytt nummer av Negativ. (2010-kommentar: Jeg venter fortsatt.)

Roy Søbstad og Ronny Haugeland
Et rop om hjelp
U-FISK forlag 1997

Etableringen av Jippi forlag førte en ny generasjon norske serietegnere frem i lyset. Jippi-tegnerne har en naiv og glad innstilling til faget, der morsomme vignetter, jordnære episoder og en lun crazyhumor står sentralt.

Ronny Haugeland og Roy Søbstad kommer fra Kristiansand, og har bidratt med flere morsomme småhistorier i Forresten og Fidus. Et rop om hjelp er en fellesutgivelse fra de to, som er både skuffende og gledelig.

Skuffende i den grad at dette i hovedsak er tidligere publiserte serier, men med gledelig jevn og god kvalitet. Særlig Haugeland har en befriende uhøytidelig og sjarmerende humor, og en uttrykksfull strek.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.