Murcof: Magi fra Mexico

Vrang og varm elektronika, dag 5: Med Remembranza ga Murcof oss en elektronikaklassiker fra uventet hold: Mexico.

Murcof
Remembranza
Leaf 2005
5/6

Vi drukner i instrumentell elektronika fra hele verden, men det er langt mellom mesterverk som Richard D. James av Aphex Twin, Drum’n’Bass for Papa av Plug, Music Has the Right to Children av Boards of Canada og Endless Summer av Fennesz.

Nå kan jeg føye Remembranza av Murcof på listen. Bak kunstnernavnet skjuler meksikaneren Fernando Diaz Corona seg, og han er like sterkt inspirert av komponister som Henryk Gorecki og Arvo Pärt som Brian Eno og moderne elektronikahoder. Han debuterte med Martes i 2002, og her viderefører han fusjonen av klassisk instrumentering (strykere, piano og harpe) og elektronikk.

Det er blitt en svært vellykket miks av klassisk minimalisme, knitrende støy og programmerte rytmer, utført med en imponerende sans for detaljer og melodier. Remembranza er på flere vis en skummel plate. Både fordi den makter å gjøre så mye ut av så lite, og fordi den kunne fungert som soundtrack til en særs mystisk og uhyggelig skrekkfilm. Murcof imponerer på alle plan.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.