Singleåret 2002

Musikksynsing anno 2002, som handlet om The Neptunes, dancehall og singlelåter. I 2010 ser du Pharrell Williams fra The Neptunes på Midnattsrocken i Lakselv. Så verden går framover.

En over 20 år gammel, men i Norge fortsatt ukjent musikksjanger og en hyperaktiv produsentduo satte ekstra farge på mitt musikkår. Og det beste albumet må jeg brenne selv.

Hva frister mest? Et forvokst album fra egorappere som Jay-Z, Nelly eller Busta Rhymes eller et album med «Nothin'» av N.O.R.E., «Grindin'» av Clipse, Beenie Mans «Bad Girl», Justin Timberlakes «Senorita», Nellys «Hot In Herre»,»Work It Out» av Beyoncé og Commons «I Got A Right Ta»?

Chad Hugo og Pharrell Williams i The Neptunes står bak alle disse og flere til, og Absolute The Neptunes 2002 hadde vært mitt favorittalbum i år – om det ikke hadde vært spredd rundt på et dusin forskjellige album.

Singlelivet
Popmusikk har alltid vært singlefokusert. Da plateindustrien vokste fram etter andre verdenskrig var de innholdsrike lp-platene forbeholdt klassisk og jazz, mens rhythm’n’blues, rock’n’roll og andre uglesette musikkformer måtte begrense seg til de tre til fire minuttene det var plass til på en sjutommers vinylsingle. I 2002 er det fortsatt moro med singler, og morsommere enn i moderne reggae – dancehall – blir det sjelden.

På Jamaica er artistene ikke større enn sin siste single, og i den knallharde konkurransen spys låter ut i slike mengder at det er en fulltidsjobb bare å holde følge. Og mens vi musikkjournalister står i kø for å skryte av amerikanske produsenter som The Neptunes og Timbaland, går de fleste glipp av de enormt kreative og produktive dancehall-mesterne som står bak «the riddims» – rytmesporene dancehall-artistene står i kø for å spytte sine rim over.

Dancehall er del av 40 års reggaehistorie, og oppsto som begrep og undersjanger allerede på slutten av 1970-tallet. Her i Norge forbinder de fleste fortsatt reggae med Bob Marley og til nød Shaggy, og går glipp av den enorme fantasien i dancehall – båret fram av manglende respekt for copyrightregler, konvensjoner og smaksdommere. Jamaica har fungert som et popmusikalsk laboratorium der alt er lov, og i år har det gitt oss skatter som Elephant Mans flotte vri på R. Kellys klissete «The World’s Greatest», Sean Pauls uimotståelige «Gimme The Light», Wayne Marshalls marihuana-versjoner av D12s «Purple Pills» og OutKasts «The Whole World» – og en endeløs rekke originale låter.

Capleton brenner
Mens dancehallartistene tramper hverandre ned for å lage de beste singlene, er det få som har tid til å tenke på fullendte album. Bortsett fra Clifton «Capleton» Bailey; en fantastisk sanger som med Still Blazin trakk linjene gjennom hele Jamaicas musikalske arv, og samtidig har en fot plantet i dyp rastafaritro og en i dagens minimalistiske dancehallscene. Ingen annen musiker glødet like sterkt i 2002.

I Norge er oppmerksomheten rundt dancehall forsvinnende liten, men i ferd med å snu. NRK Petre a-listet «Gimme The Light», programmet «Pullover» økte frekvensen, reggaeselskapet MNW rapporterte om en liten salgsøkning og rapperne i Tungtvann sto i spissen for to ulike dancehallklubber i Oslo. I Sverige er dancehallscenen allerede imponerende stor, og artister som Capleton og Bounty Killer anmeldes i de største avisene – og nå tror og håper jeg Norge følger etter.

Vil du være i forkant er det bare å lære seg navnene på produsenter som Kings Of Kings og Stone Love Productions, «riddims» som «famine» og «renegade» og uttrykk som «shizzle my nizzle» og «lord have mercy» med en gang. For morsommere popmusikk finner du ikke i dag.

8 kommentar

  1. […] rapper Nas – og minner oss om at rapperen fortsatt er hovedpersonen i hiphop, i et år der The Neptunes og Timbaland så ut til å bli stående igjen som konger. Her er ingen halvhjertede forsøk på […]

  2. […] og Jennifer Lopez, samt de obligatoriske metalmiksene hiphopartistene strør om seg med. Sammen med N*E*R*D viser Linkin Park hvordan ekteskapet mellom hip hop og rock bare blir stadig hetere – enten du […]

  3. […] band som Dead Prez har det i dagens hiphoplandskap. Ingen har lyst eller råd til å spandere The Neptunes- og Just Blaze-produksjoner på disse gutta, og det er synd. La oss håpe vi får et skikkelig […]

  4. […] The RZA og The Neptunes som støttehjul ga Ol’ Dirty Bastard ut to flotte soloalbum, men etter 1999s Nigga Please ble […]

  5. […] mellom dagens største popstjerner og hiphopprodusenter ble inngått i 2001, da The Neptunes produserte ∗Nsyncs ”Girlfriend” og Britney Spears‘ ”I’m a Slave 4 U”. Siden […]

  6. […] med retronisser. Med unntak av Depeche Mode, som fortsatt er superstjerner, var det ferske navn som Pharrell, Kanye West, Muse og Tool som toppet plakaten i Kristiansand i […]

  7. […] artister som Eminem, Eve, Mary J. Blige og Bubba Sparxxx i spissen. The Neptunes slo seg fram med å lage musikk for hiphopartister som Jay-Z, Mystikal, Noreaga og Ol’ Dirty Bastard, men utvider nå paletten betraktelig, men […]

  8. […] artister som Eminem, Eve, Mary J. Blige og Bubba Sparxxx i spissen. The Neptunes slo seg fram med å lage musikk for hiphopartister som Jay-Z, Mystikal, Noreaga og Ol’ Dirty Bastard, men utvider nå paletten betraktelig, men […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: