Raekwons gangstaepos

Onsdag 11. august røsker «narkorapperen» Raekwon opp i hipsterpikniken på Øyafestivalen. Jeg innledet min karriere som hiphopanmelder i Klassekampen med hans 1995-mesterverk Only Built 4 Cuban Linx…, og siden gikk det bare nedover.

Jeg har dessverre ikke 95-anmeldelsen for hånda, men skrev om skiva igjen i klassikerspalta i Rocky-magasinet. Mer her.

Raekwon
Only Built 4 Cuban Linx…
Loud/RCA/Sony BMG 1995

Method Man var først, Ol’ Dirty Bastard var gærnest, The RZA var mesterhjernen, GZA/Genius hadde den skarpeste tungen og Ghostface Killah den beste solokarrieren. Men det er Corey Woods alias Raekwon the Chef alias Lex Diamonds som står bak det beste av soloalbumene fra Wu-Tang Clan.

På solodebuten viste 25-åringen seg fram som en mesterlig historieforteller, ikke bare på enkeltlåter, men gjennom et 73 minutter langt «magnum opus» som var gangstarappens svar på Sergio Leones filmklassiker Once Upon A Time In America.

Alle Wu-Tang-rapperne (bortsett fra Ol’ Dirty, men med nykomlingen Cappadonna) bidrar under mafiosoaliaser som Wu-Gambinos, og æren for albumets uslåelige helhet må deles i tre. Raekwon og Ghostface var en like dynamisk duo som Batman og Robin, mens RZA pakket inn de suverene tekstene i en klaustrofobisk miks av minimalistiske beats og tallrike samplinger fra klassisk soul, John Woo-filmen The Killer og – selvsagt – Scarface. Uslåelig, men hva skjer med oppfølgeren Rae annonserte på t-skjortene på sin oslokonsert i fjor? (2010-kommentar: Toer’n kom omsider i 2009).