Kategorier
Musikk

En liten hyllest til Pavement

Torsdag 12. august skal jeg se mine gamle helter Pavement igjen, for første gang på 18 år! Ja, du leste riktig. Jeg se dem første og siste gang på Alaska i 1992 (jeg så riktignok Stephen Malkmus på John Dee). Jeg har aldri skrevet om gruppa, men har anmeldt to soloprosjekter til terningkast 6 (til sammen).

Stephen Malkmus & The Jicks
Pig Lib
Domino/MNW 2003
3/6

Uten x-faktoren som gjorde Pavement genialt.

Et tegn på at du begynner å bli gammel: Dine ungdomshelter sklir sakte inn i obskuriteten gjennom en trivelige og stadig mindre interessante soloplater og halvnostalgiske kjellerkonserter. Frank Black fra Pixies, J Mascis fra Dinosaur Jr, Martin Carr fra Boo Radleys og altså Stephen Malkmus fra Pavement.

Pavement var et av de beste og morsomste bandene på 90-tallet, og de fleste av låtene fra Pig Lib hadde passet utmerket inn på Crooked Rain Crooked Rain eller Wowee Zowee. Det er et riktig så trivelig, men samtidig nærmest blottet for den kollektive galskapen og uforutsigbarheten som gjorde Pavement stort.

Malkmus var utvilsomt hjernen i Pavement, men savnet av den ubeskrivelige x-faktoren som gjorde Pavement genialt er overhengende. Pig Lib er en fin plate for gamle fans, men skaff deg heller nyutgivelsen av Slanted & Enchanted om du ikke har den allerede.

Preston School of Industry
Monsoon
Domino/Playground 2004
3/6

Pavement + Wilco = Ikke så veldig spennende.

Scott ”Spiral Stairs” Kannberg fortsetter sin trivelige, men ikke så spennende ferd videre etter Pavement. Denne gang har han fått med seg hele Wilco og Scott McCaughey fra Minus 5, og resultatet blir akkurat slik du kan tenke deg: En miks av skakk Pavement-indie og slacker‑country.

Som på forgjengeren All This Sounds Gas er det flere fine låter; ”Line Up” vekker gode Pavement-minner og ”Caught in the Rain” er fin alt.country. Men et knippe enkeltlåter gjør ingen sommer, og det blir for mange dødpunkter og feilgrep til å anbefale albuminnkjøp.

Pavement var et av 90-tallets viktigste band, men nå tvinges vi fans til å sette sammen våre egne plater med enkeltspor fra soloprosjektene til Kannberg og eks-makker Stephen Malkmus. Kanskje det beste er å gjøre som Pixies, og satse på en gjenforening først som sist?

Opprinnelig publisert i Dagsavisen og Bergens Tidende.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

8 svar på “En liten hyllest til Pavement”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..