Rastløst gull med LCD Soundsystem

Torsdag 12. august spiller LCD Soundsystem på Øyafestivalen. Jeg har ikke fulgt så nøye med på James Murphy siden, men likte 2005-debuten godt. Sikkert fordi plata minnet meg om The Fall.

LCD Soundsystem
LCD Soundsystem
DFA Records/EMI 2005
5/6

Storslagen genresjonglering fra New York.
Entertainment! av Gang Of Four, Screamadelica av Primal Scream, Leftism av Leftfield og Moon Safari av Air. Album som brøt ned grensene mellom dansegulvet og rockekonserten. Nå kan du føre James Murphy og hans LCD Soundsystem opp på listen.

Prosjektet minner mer om en uredd dj, som bomber lytteren med energisk house, innadvendt indie, hektisk punkrock, minimalistisk elektro og genrer som ennå ikke har fått noe navn. Du kan kalle det discopunk eller electroclash, men det høres også ut som et forsøk på å oppsummere hele den nesten 30 år lange karrieren til Manchester-bandet The Fall i løpet av et album (Murphys vokal er til tider skummelt lik Mark E. Smith).

Det har tatt sin tid å fullføre albumet, og Murphy har stått ovenfor et luksusproblem: For mange gode låter. Derfor får vi en ekstra cd med geniale, eldre låter som ”Losing My Edge”, ”Give It Up” og ”Yeah”. Det kan bli litt mye, men dette er en oppvisning i hvordan du kan gjøre musikalsk rastløshet om til gull.