Øyafestivalen: Da Oslorocken kom hjem

Denne historieleksjonen om Oslos vugge skrev jeg for Øyafestivalen, da den etter to år på Kalvøya flyttet inn i Middelalderparken i 2001.

Oslo har lenge behandlet byens historiske vugge i Gamlebyen som en bortskjemt og respektløs tenåring har behandlet sine foreldre. Nå ser det ut til at Oslo er i ferd med å bli voksen, for nå kan Middelalderbyen endelig puste uten frykt for å få lungene fylt av eksos.

”The vikings are the pioneers of rock! / They were ugly and mean, and out of control” påpekte Black Debbath på sin Welcome To Norway-plate. Om denne rockehistoriske forskningen stemmer, må det bety at oslorocken for alvor vender tilbake til røttene når Øyafestivalen inntar Gamlebyen. Følg med på en kort historieleksjon om Oslos vugge, og hva som skal skje framover for å få fortidsminnene fram i lyset igjen.

”Kong Harald lot reise en kaupstad øst i Oslo, og der holdt han ofte til, for det var godt for tilførsel der og rik landsbygd omkring”, skrev Snorre om grunnleggelsen av Oslo. Harald Hardråde har tradisjonelt fått æren for grunnleggelsen av Oslo på midten av 1000-tallet. Senere arkeologiske undersøkelser og en voldsom trang for å feire hovedstadens tusenårsjubileum førte til at 1000 ble bestemt som Oslos fødeår, men allerede på 500-tallet var det markedsplass rundt Bjørvika.

I Gamlebyen ble byens første kristne kirke, Clemenskirken, reist – og fikk raskt følge av Mariakirken like ved kongens gård. Begge kirkene var i tre, ble raskt revet og erstattet av steinkirker på samme sted.

Rundt 1075 ble Oslo bispesete, og bispegården ble maktsentrum nummer to i den unge byen, sammen med kongsgården. Oppføringen av domkirken St. Hallvardskatedralen ble påbegynt i 1110, oppkalt etter Oslos skytshelgen St. Hallvard.


Clemenskirken.

Middelalder-Oslo gikk inn i sin storhetstid under Håkon V Magnusson (1299-1319), som samtidig la grunnlaget for den senere flyttingen av byen ved å bygge Akershus festning og slott til forsvar mot svenskene. For etter Håkon gikk det nedover med Gamlebyen.

I 1349 ble Oslo rammet av Svartedauen, som utraderte tre fjerdedeler av befolkningen og satte byen inn i en nedgangsspiral som ikke ble snudd før trelasthandelen kom i gang tidlig på 1600-tallet. Kirkene i Gamlebyen ble med tiden revet, og steinen ble brukt til å bygge veier og forsterke Akershus festning.

Etter den store bybrannen i 1624 proklamerte kong Christian IV at bebyggelsen skulle flyttes over Akerselva til området rundt Akershus; til store, men nytteløse protester. Kongen gjennomførte ikke bare flyttingen, men døpte like godt om hele byen til Christiania – etter seg selv.

Etter dette havnet Gamlebyen i bakevja, før den endte opp som trafikkmaskin i ordets verste betydning. Jernbaneverket regnes som en av de største synderne mot kulturminnene i Gamlebyen. Da de første togsporene ble lagt gjennom Middelalderbyen på 1870-tallet ble flere historiske bygg og levninger jevnet med jorden.

Tidligere var ruinene av Clemenskirken og Norges eldste kirkegård gjemt under en motorveibro, mens deler av kirkegården strekker seg inn under betonggulvene i en garasje oppført for Statsbanenes busser omkring 1920. Særlig bedre ble det ikke av at Loenga  bro ble åpnet for biltrafikk i 1963.

Eksosmengden minsket betraktelig da Ekebergtunnelen sto ferdig i 1996, og tunnelåpningen kan vel nærmest ses som en ny fødsel for bydelen. Siden har oppbygging av Middelalderparken, restaurering av ruinene, byfornyelse og generell opprusting preget det stadig mer idylliske området.

Men så sent som i 1999 var området rundt Clemenskirken ikke annet enn en steinrøys overstrødd med brukte kondomer, sprøytespisser og annet søppel. ” Det er et mishandlet stykke landskap, dekket av asfalt, nyere næringsbygg, veier og jernbanespor” skrev Alf Bøe, tidligere sjef for Oslo kommunale kunstsamlinger, i Aftenposten i 1996.

Arbeidet opp mot tusenårsjubileet bedret situasjonen, vannspeilet som markerer Oslos strandlinje i middelalderen er på plass, men fortsatt står utfordringene i kø før en ferdig middelalderpark står klar.

Et kulturhistorisk museum på Sørenga i Gamlebyen eller i Bjørvika er under planlegning, og et av de største spørsmålene i den anledning er om vikingskipene skal flyttes fra Bygdøy. Museet vil romme en av verdens største samlinger av gjenstander fra vikingtid, samt rike samlinger fra middelalderen.

Samtidig med at Bjørvika rustes opp for milliarder med opera, boligutbygging og senketunnel gjøres det klart for en stor arkeologisk utgraving. Planen er å grave fram flere titalls skip fra middelalderen og fram til 1800-tallet, som ligger begravd i leirmassene under motorveien og ute i havnebassenget. De eldste vrakene ligger begravd nedenfor middelalderruinene ved Mariakirken, hvor havneområdet lå i middelalderen.

Gamle Oslo Middelalderpark og Museum skal etter planen ha ansvar for utbygging og etter hvert også drift av hele det gamle ruinområdet fra Korskirken i nord til Mariakirken i sør, og også bygge opp et middelaldermuseum. Oslo Middelalderfestival har også opparbeidet seg som et årlig begrep, med 200.000 besøkende i 2000.

”Det gamle Oslo har spilt en sammenhengende og viktig rolle fram til denne dag”, skriver Alf Bøe – og med Øyafestivalens invasjon av Gamlebyen er et nytt kapittel skrevet i bydelens lange historie.

Kilder
Oslo – din egen hovedstad av Gro Stangeland og Eva Valebrokk. (Cappelen 1999)
«Gamle Oslo middelalderpark og museum” av Alf Bøe; i Aftenposten 2. juni, 1996.

4 kommentar

  1. […] jazz, gamle svisker og noen drypp ska på Blå. Frank Znort Quartet er det musikalske ansiktet til Gamlebyen: Uregulert, mangfoldig og utforutsigbart, akkurat som bydelen. Denne saken skrev jeg i 2001, da de […]

  2. […] jazz, gamle svisker og noen drypp ska på Blå. Frank Znort Quartet er det musikalske ansiktet til Gamlebyen: Uregulert, mangfoldig og utforutsigbart, akkurat som bydelen. Denne saken skrev jeg i 2001, da de […]

  3. […] Øyafestivalen 2017 er historie, men du kan fortsatt se dokumentarfilmen Øyafestivalen – En øy i Oslo på NRKs nettsider. Jeg er blant de intervjuede, og filmskaperne sitter blant annet med klipp fra Øya-forløperen Den hemmelige festivalen på puben Paragrafen. […]

  4. […] inviterer Øyafestivalen til elektronisk klubb med skotske Crème de Menthe, Mikal Telle og DJ Annie blant artistene. Men […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: