Etter Valhall: Mitt intervju med Peter Madsen

Serieskaperuke på bloggen. Fem dager, fem intervjuer. Først ut: Danmarks store sønn Peter Madsen.

Etter 33 år, 15 album og 720 sider har Peter Madsen satt punktum for Valhall. Albumserien er et av de udiskutbale høydepunktene i nordisk tegneseriehistorie, og er som seg hør og bør nå samlet i en luksusboks. I den anledning: Mitt 2004-intervju med Madsen om den norske albumtørken.

Norske tegneserier er i en gullalder, men markedet for oversatte serier for voksne har visnet bort. Peter Madsens «Historien om en mor» er det niende albumet av sitt slag i løpet av tre år.

– Folk blir så lei av H. C. Andersen i jubileumsåret 2005, så det er best å være tidlig ute, ler Peter Madsen.

I Historien om en mor har dansken tatt tak i H.C. Andersens fem sider lange fortelling og brettet den ut over 64 sider – malt i gouache og akvarell. Albumet fikk toppkarakter i Aftenposten denne uken, og gis også ut i Danmark og Frankrike.

– H.C. Andersen satte et skille mellom historier og eventyr. I eventyr får hovedpersonene det de kjemper for, mens i historiene kjemper de like hardt – men får det ikke til. Dette er definitivt en slik historie.

Liten konkurranse
Madsen er best kjent for Valhall-serien, som gjennom 12 av 15 planlagte album er blitt Nordens svar på Asterix. Han står også bak Menneskesønnen fra 1995, en dristig serie om Jesus som har solgt 75.000 eksemplarer på hjemmebane. Den kom på norsk i fjor, og ga Madsen en Sproing-pris for beste oversatte serie.

Men konkurransen var ikke stor. De tre siste årene er det gitt ut ni oversatte album/bøker med tegneserier for et voksent publikum, og tre av disse var Frank Millers Batman. I tillegg gis en del kvalitetsserier ut i hefteformat, mens fransk/belgiske humoralbum som Kid Paddle, Lucky Luke, Titeuf og Sprint fortsatt holder koken.

I 1987 var situasjonen ganske annerledes. Ifølge databasen til Tegneserier.no ble det oversatt 38 voksenalbum til norsk det året alene: John Difools eventyr, Maus og Vindens passasjerer for å nevne noen.

I dag kan markedet beskrives slik:
* Et kommersielt heftemarked i kiosker og matbutikker.
* Et rikt utvalg blader og album fra norske serieskapere, muliggjort av støtte fra Norsk kulturråd.
* Et lukrativt bokmarked, basert på forseggjorte opptrykk av gamle helter som Donald Duck, Prins Valiant, Modesty Blaise, Fantomet og Asterix.

Manga og bøker
Nå er endringer på gang: De nostalgiske bøkene og norske seriene baner vei inn hos bokhandlerne, og da kan det bli lettere å få oversatte album inn i varmen. Schibsted Forlagene satser i høst på albumserier i hefteformat under vignetten «Magnum Album», mens både Egmont og Schibsted satser på japanske tegneserier, manga, i pocketformat. Men de oversatte kvalitetsalbumene er fortsatt unntaket, snarere enn regelen.

Det minner om Danmark, selv om danskene kan smykke seg med oversettelser av franske storverker som Folkets røst av Jacques Tardi, samt flere andre album vi nordmenn aldri får se snurten av.

– For 20 år siden var tegneserier sterkt synlige i danske bokhandler, men nå er de igjen marginalisert. Det gis ut langt færre album, mens de store forlagene velger utgivelser de vet kommer til å selge. Tegneseriealbum i Danmark er ikke et eget marked lenger, men må konkurrere på bokmarkedet, mener Madsen.

Fakta – Peter Madsen
* Dansk serietegner og illustratør. Fikk sine første serier publisert i 1973.
* Begynte å tegne albumserien Valhall i 1977, etter manus av blant annet Henning Kure. Har siden fullført 12 av 15 planlagte album i serien om de nordiske gudene, som også ble helaftens tegnefilm i 1986.
* Står også bak blant annet Grønlands dagbok (1990), om sine erfaringer som legestudent på Grønland, og Menneskesønnen (1995), basert på Det nye testamentet.
* Historien om en mor gis ut i et opplag på 2600 eksemplarer. Det Norske Bibelselskaps oversettelse av Menneskesønnen har solgt 2000.

Opprinnelig pub lisert i Aftenposten.

Bonus 1: Anmeldelse av Historien om en mor.

Peter Madsen
Historien om en mor
Egmont Serieforlaget 2004
5/6

Den danske serieskaperen Peter Madsen er i Norge best kjent for Valhall-serien, som gjennom 12 humoristiske eventyralbum er blitt Nordens egen Asterix. I Danmark vakte han også oppsikt med Menneskesønnen, en vågal gjenfortelling av Det nye testamente som har solgt imponerende 75.000 eksemplarer.

Det Norske Bibelselskap oversatte Menneskesønnen i fjor, og solgte over 2000 eksemplarer – imponerende når det norske markedet for oversatte kvalitetsalbum er så godt som steindødt. Serien vant Sproingprisen for beste oversatte serie i 2003, og med Historien om en mor har Madsen levert en sterk søknad for å vinne prisen på ny.

Historien om en mor er basert på en fem sider lang novelle av H. C. Andersen, som Madsen har brettet ut over 64 malte tegneseriesider. Albumet gis ut i Norge, Danmark og Frankrike i anledning Andersens 200-årsjubileum, og Madsen tar opp tråden etter akvarellene i Menneskesønnen – med en noe annen maleteknikk. Ved å ta utgangspunkt i en så kort historie får Madsen rom til å dvele ved enkeltscener og utbrodere enkeltsekvenser, og resultatet er blitt en blendende vakker hyllest til den danske eventyrfortelleren.

Skjønt eventyr. Andersen skilte selv mellom «eventyr» og «historier», og Madsen tolker Andersen slik at selv om hovedpersonene kjemper like hardt ender eventyrene ofte med en lykkelig slutt. Personene i historiene, derimot, får gjerne en mer realistisk – som oftest trist – ende. Slik sett er Historien om en mor definitivt en historie , og da Madsen falt for historien som barn begynte moren hans alltid å gråte før hun klarte å fullføre fortellingen.

Bonus 2: Anmeldelse av Menneskesønnen.

Peter Madsen
Menneskesønnen
Det Norske Bibelselskap 2003
5/6

Trofast, men samtidig dristig Jesus-tegneserie
Peter Madsen er best kjent for Valhall, en dansk albumserie om de norrøne guder i god episk europeisk humortradisjon à la Asterix. Men forvent ikke ablegøyer med Peter og Judas, en toppløs Maria Magdalena eller Jesus på nye eventyr når Madsen tolker de fire evangeliene fra Det nye testamente.

Det er to måter å dømme Menneskesønnen på. En kan bli skuffet fordi Madsen ikke tar flere sjanser og forteller Jesu liv og historie fra et radikalt annerledes perspektiv. Eller du kan ta serien for det den er; en dristig og visuelt slående gjenfortelling av Det nye testamentet utført på oppdrag fra Det Danske Bibelselskab.

For Menneskesønnen er langt fra en tannløs, barnevennlig og misjonerende «illustrert klassiker» av Bibelen. Madsen velger å bruke disippelen Peter som forteller, og han beretter om en Jesus som er preget av håp, glød og en enorm karisma – men også av tvil, mørke og ulykkelighet. Madsen får tydelig frem den opprørske kraften Jesu taler hadde i forhold til den intellektuelle og politiske eliten i det gamle Israel, og den mørke realismen som preger albumet kan nok sette flere kristne miljøer i kok. Det har tross alt gått åtte år før Det Norske Bibelselskap har valgt å oversette serien til norsk.

Vi må heller ikke glemme Madsens magiske tegninger; nesten 140 sider med fargesprakende, uttrykksfulle og gripende akvareller. Det er lenge siden Bibelen så like godt ut, og hvem skulle trodd det var Bibelselskapet som står for en av 2003s beste oversatte tegneserier?

Bonus 3: Anmeldelse av Valhall 11.

Peter Madsen og Henning Kure
Valhall 11: Suttungs mjød
Egmont Serieforlaget 1999

Hardkokt Odin på jakt etter øl.
Det ferskeste evenyret i den danske albumserien Valhall fungerer bare hvis du klarer å svelge guden Odin som hardkokt privatdetektiv. For Peter Madsen har lånt fortellergrep fra hardkokt krim, en genre som er farlig nær parodien etter år med misbruk og overdrivelser.

Dermed plasseres Odin på et kontor med nedslåtte persienner og glassdør hvor mystiske skygger banker på. Han forteller om jakten på en berusende form for mjød i en indre monolog med tekstlinjer som dette: «Jeg gikk inn – og det ble så stille at man kunne høre en mus fise. Klientellet var fiendtligsinnet. Men trolljentas lunger viftet god dag.»

Jeg synes Madsen flere steder tipper grovt over i parodien, og dette gjør Suttungs mjød til en av de minst interessante Valhall-utgivelsene. Synd, for albumserien er absolutt noe av det ypperste innenfor episke serieeventyr vi har i Skandinavia. På sitt beste er serien både tegne- og fortellermessig på høyde med Asterix, Sprint, Tintin og andre franskbelgiske suksesserier.

Suttungs mjød tar utgangspunkt i norrøn mytologi, nærmere bestemt myten om at mjød består av en blanding av spyttet fra æsene i Åsgård og vanene i Utgard. Men Odins farefulle jakt på gudespyttet blir altså krysset med fortellerknep stjålet fra Dashiell Hammett, noe som virker snodig. Men serien er allikevel noe av det bedre du kan få på det norske albummarkedet.

Bonus 4: Anmeldelse av Valhall 13.

Peter Madsen og Henning Kure
Valhall 13: Balladen om Balder
Egmont Serieforlaget 2005
4/6

Forsiktig opptakt til Ragnarokk.
Siden fødselen i 1979 har Valhall etablert seg som Nordens mest suksessfulle albumserie i fransk/belgisk tradisjon, og etter en pause på fem år skal sagaen nå fullføres med en slags trilogi som begynner med Balders død og ender i Ragnarokk.

Madsen og medforfatter Henning Kure graver i flere kilder enn Snorre, og dermed får vi en historie der Balders blinde bror Hod inntar en mer sympatisk rolle. Duoen kan sin nordiske mytologi og Madsen tegner flott som alltid, men de tar også i bruk noen fortellergrep som svekker helheten.

Loke er ikke lenger en slu og uberegnelig bifigur, men er blitt en mindre interessant og mer fomlete hovedperson, mens kjærlighetshistorien mellom Hod og valkyrien Nanna føles noe påtvunget. Resultatet er helt greit, men det er lov å vente seg mer nerve når dette faktisk handler om verdens undergang. La oss håpe Madsen og Kure kvesser knivene foran finalen.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Bonus 4: Undersak til intervjuet: – Sliter med distribusjonen
Oversatte tegneseriebøker faller utenom i kiosk og butikk, og sliter med å komme inn i bokhandlene. Men det er der fremtiden ligger.

– Det kommer ut veldig lite, men vi har planer om å rette litt på det. Oversettelsene våre har hittil gått bra, og jeg tror markedet for oversatte kvalitetsserier er voksende – somfor norske kvalitetsserier, sier Espen Holtestaul i No Comprendo Press, som har gitt ut Ghost World av Daniel Clowes og følger opp med Clowes’ Som en silkehanske støpt i jern til våren.

Jippi Forlag står for brorparten av de norske utgivelsene utenfor humorgenren, men forlagssjef Erik Falk sier det er lite aktuelt å oversette kvalitetsserier uten støtteordninger.

– Det er tragisk at så få kvalitetsserier oversettes til norsk. Norske lesere blir i liten grad klar over hva som finnes i mediet, noe som over tid er ødeleggende for tegneseriene. Mediets status som samlebåndsprodusert masseunderholdning for barn opprettholdes, mener Falk.

Svein Erik Søland i Egmont Serieforlaget forklarer at Peter Madsens ferske album regnes som en bok, og dermed slipper moms. Andre støtteordninger for oversatte serier finnes ikke.

– Historien om en mor er en smal utgivelse, og mer som en bok å regne. Ikke-periodiske, svært forseggjorte tegneserier av denne typen har ikke noen opplagt plass i noen av distribusjonskanalene, mener Søland.

Jon Løvstad i Seriehuset ga i fjor ut seriegiganten Will Eisners serieversjon av Moby Dick, og forteller at det tar tid å få bokhandlerne på banen.

– Jeg håper Egmonts satsing på utgivelser med stive permer kan åpne dørene på sikt. Et godt utvalg hos bokhandlerne er viktig for at folk trekker dit for å finne tegneserier.

Kvalitetsalbum krever et lengre salgsvindu enn de fire til åtte ukene kiosk og butikk tilbyr. I Sverige tok det rundt tre år før satsingen på japanske tegneserier tok av, og da hos bokhandlerne.

Oversatte album/bøker 2002 – 2004
* Peter Madsen: Historien om en mor (Egmont 2004)
* Peter Madsen: Menneskesønnen (Det Norske Bibelselskap 2003)
* Will Eisner: Moby Dick (Seriehuset 2003)
* Jeph Loeb og Tim Sale: Spider-Man: Blå (Egmont 2003)
* Max Allan Collins og Richard Piers Rayner: Road To Perdition (Juul Forlag 2002)
* Daniel Clowes: Ghost World (No Comprendo Press 2002)
* Batman: Nattens ridder slår til igjen nr. 1-3 (Egmont 2002)
Album fra Egmonts Seriesamlerklubben kommer i tillegg.

Opprinnelig publisert i Aftenposten.