Bøllefrøet Henry Bronken

Serieskaperuke, dag 3: Henry Bronken er tilbake med heftet Artsyfartsy. Her er intervju og mine anmeldelser.

I heftet Bøllefrø har serieskaper Henry Bronken har skapt sitt univers med en gjeng pøbelunger i hovedrollen.

De to klassene på Myrmo barneskole skal bare til Freia sjokoladefabrikk, men den uskyldige ekskursjonen utvikler seg til et mikrodrama med mobbing, dopsmugling, kondomer, spillegjeld, bilulykker og sjokokebab som ingredienser. Henry Bronken blander Charles Schulz’ klassiske Knøttene med Peter Bagges kultklassiker Hate i heftedebuten Bøllefrø fra Jippi Forlag.

– Jeg har alltid vært interessert i tegneserier som er lagd av en person, fordi de har en langt sterkere identitet. Knøttene var en av favorittene mine da jeg var liten, og i voksen alder har Peter Bagge betydd mye, forklarer Bronken.

Søt med bismak
Han var en ivrig serieskaper fram til tenårene og elgitaren fanget ham, men etter at ti år i ymse band ikke førte til annet en cd med Soundmaster 40 fant Bronken fram igjen tusjen for et par år siden. Det resulterte i korte serier i Forresten og Smult, og nå viderefører han sitt «bøllefrø»-univers i et 24 sider langt solohefte med ungene på Myrmo skole i hovedrollene.

– Jeg hadde egentlig lyst til å lage en serie som lå tettere opp til Hate, om en gjeng i 20-årene. Men hvorfor skulle jeg forsøke å gjøre om igjen noe som Peter Bagge allerede hadde gjort så bra? Dessuten ble jeg inspirert av serien Champs av Steven Weissman, som er en veldig søt serie med barn i hovedrollene. Men jeg har også befolket universet med lærere og andre voksne, slik at jeg kan ha mulighet til å fortelle historier som kretser rundt de også.

Bronken har en søt og tiltalende strek, men i historien lurer uhygge, vold, ulykke og voksenverdenen bak overflaten. Bronken legger seg dermed inn i en lang og rik tradisjon der serieskapere forteller voksne historier med en barnlig, søt strek – som for eksempel Bagge, Dave Cooper og James Kochalka.

– Den første historien min var ganske søt og uskyldig, men etter hvert er de blitt mindre søte. En av de viktigste figurene er et kronisk mobbeoffer, og serien jeg arbeider med nå handler om utro foreldre og hvordan dette påvirker barna. Hovedmålet mitt er å skape et univers med figurer som er så sterke at folk blir glade i dem, og samtidig fortelle historier som både er fengslende og underholdende.

På galleriet
Bronken ønsker å gi ut tre til fire numre av Bøllefrø i året, men innser at det økonomiske blir vanskelig. Første nummer fikk null støtte fra Norsk kulturråd, men det skremmer ikke Bronken fra å gå fra hel- til deltidsjobb for å fokusere på seriene – og han håper på fast plass for bøllefrøene i Bladkompaniets antologi Smult.

– Hadde det ikke vært mer lønnsomt med en avisstripe med bøllefrøene i hovedrollen?

– Sikkert, men jeg har ikke sans for stripeformatet. Jeg vil fortelle historier, og føler ikke stripene gir plass til å fortelle de historiene og den humoren jeg vil.

Utgivelsen av Bøllefrø feires i kveld under åpningen av den storstilte undergrunnsmønstringen «Gni den mellom dere» på galleriet No 9. Men synes Bronken at hans serier har noe på en gallerivegg å gjøre?

– Det er morsomt å se serieoriginaler utstilt, men jeg mener slike originaler er lagd for å reproduseres i hefter eller album. Men utstillingen er viktig, for den viser fram serieskapere som ikke er så etablerte ennå, men kan bli det.

– Ser du for deg selv som en etablert serieskaper?

– Det hadde vært fint!

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Henry Bronken
Bøllefrø nr. 1
Jippi Forlag 2002
4/6

Tiltalende, talentfull og morsom debut.
Det spirer og gror i miljøet rundt det idealistiske tegneserieforlaget Jippi, og her kommer sannelig 27-åringen Henry Bronken med en lovende, underholdende og ambisiøs heftedebut – etter kortere bidrag i antologier som Smult og Forresten.

Bronken vil gi ut Bøllefrø tre til fire ganger i året, og det klare forbildet er Peter Bagge og hans Hate – en såpeopera som fortalt av undergrunnshelten Robert Crumb i 24 siders episoder. Bronkens Bøllefrø er mer Knøttene som fortalt av Peter Bagge.

Bronken ønsker å fortelle flere historier med de samme figurene, og Bøllefrø tar utgangspunkt i en skoleklasse på Myrmo skole i Oslo – og som Bagge kombinerer han søte tegninger med en langt frekkere tematikk og språkbruk enn streken skulle tilsi. Dermed ender bøllefrøenes omvisning på Freia med at ungene får med seg dopet lagerarbeideren Kåre har gjemt på sjokoladefabrikken for å finansiere spillegjelden sin.

Bronkens store styrke er en umiddelbar strek, sprudlende fortellerglede og en sikker dramaturgi – av typen som gjør «Godteri!» til en lek å lese. Men selve historien er ikke så sterk at du får lyst til å lese den igjen og igjen – som Bagges serier. Den er morsom, men er såpass enkel og lineær at det føles i meste laget å strekke den ut til 24 sider. Men får Bronken anledning til å utvikle de lovende figurene og bygge opp et univers med større dybde og flere parallelle historier, kan Bøllefrø bli en svir å følge.

Henry Bronken
Bøllefrø nr. 2
Jippi Forlag 2003
5/6

Sjarmtroll med bismak av alvor.
Rett før jul debuterte Henry Bronkens hefteserie Bøllefrø; en bittersøt humorserie som kretset rundt en skoleklasse og deres foreldre – tydelig inspirert av Peter Bagges Hate.

I anmeldelsen skrev vi ”får Bronken anledning til å utvikle de lovende figurene og bygge opp et univers med større dybde og flere parallelle historier, kan Bøllefrø bli en svir å følge”. Vel, dette har Bronken klart – i en serie som dessverre er ute i begrenset opplag og distribusjon fordi Norsk kulturråd av uforståelige grunner ikke har støttet utgivelsen.

Bronken er ikke helt i mål ennå, blant annet er tegningene skuffende fattig på både tusj og detaljer. Men universet blir stadig rikere og mer spennende å følge. Streken og rammehistorien om en tv-spillkonkurranse er i utgangspunktet svært uskyldig, men rett under overflaten lurer virkelighetens farer i form av mobbing, vold og foreldre som sliter med rus, kjærlighet og utroskap.

Det viktigste er at Bronken er morsom og at han allerede etter to kapitler har skapt en liten verden jeg snarest mulig vil vende tilbake til. Bare scenen med slabbedasken Kåre som doper lille Randi med pulverkaffe i colaen for at hun skal vinne tv-spillkonkurransen er alene verdt prisen. Med videre støtte kan Bøllefrø bli den norske parallellen til Hate Bronken så gjerne vil lage.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.