General Bjerkaas og tv-krigen

Jeg får vel hive meg på markering av NRKs 50-årsjubileum jeg også. Da får jeg nemlig et påskudd til å legge ut dette intervjuet med NRK-boss Hans-Tore Bjerkaas fra 2003, da han ennå satt i stolen til programdirektøren. OBS! Høyt saklighetsnivå.

FOTO: ANNE LIV EKROLL/NRK

Tre år er gått siden ansvaret for NRKs programflater ble samlet hos Hans-Tore Bjerkaas. Men er programdirektøren nå så blendet av høye seertall at han ikke lenger ser NRKs hovedoppdrag: Allmennkringkasting?

–Vi er ikke på toppen. Det er én etasje over oss, men den står fortsatt tom.

Et smil lyser opp det ellers alvorlige ansiktet til Hans-Tore Bjerkaas der han sitter i splitter nye lokaler på Marienlyst. Som programdirektør i den ferske divisjonen NRK Kringkasting er han nesten helt på toppen av NRK-systemet, men for programskaperne i NRK virker det ikke som etasjen over vil bli befolket.

”Æ har masse makt, æ. Æ bestem jo ka som e på tv!”, sa Bjerkaas til Dagens Næringsliv etter at han fikk stillingen i 2000, og makten er ikke blitt mindre siden. For det er Bjerkaas som har hovedansvar og siste ord når det kommer til hva du og jeg får se og høre i NRKs mange kanaler. Men det er ikke slik at hver enkelt programskaper kommer med lua i hånda for å fremme sin idé for programdirektøren.

– Tvert i mot. I alle de årene jeg har holdt på med dette er det fagavdelingene som har ansvaret for enkeltprogrammene. Jeg har liten innflytelse på enkeltprogrammer og -serier, og de gangene det skjer er det fordi programsjefene har ønsket råd og dialog.

Setter rammene
Men at Bjerkaas har makt er det liten tvil om. Sammen med kanal- og radiosjefene setter NRK Kringkaster rammene for NRKs sendeflater, der ord som ”rating” og ”flyt” er blitt ledestjernene. Det første er målet, det andre er virkemiddelet.

– Jeg tror ikke publikum har merket noe spesielt, for programleggingen er både systematisk og gjennomtenkt. Ideen bak ”flyt” er at en fanger publikum med Dagsrevyen for så å holde fast på dem utover kvelden, sier Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Kampen om NRKs fremtid ble utkjempet for nøyaktig tre år siden, med daværende NRK-styreformann Kåre Willoch i hard duell mot kringkastingssjef Einar Førde. Førde fikk viljen sin, NRK Kringkasting ble opprettet, mens Willoch sa at ”NRKs nye organisasjonsmodell vil bli forlatt i løpet av et par år” etter nederlaget. Tre år senere er det lite som tyder på at Willoch får rett, for i dag står programdirektør Bjerkaas igjen som seierherren i nye NRK. Han er en blanding av general i tv-krigen og balansekunstner, lyder Gripsruds definisjon av Bjerkaas.

– Han har det overordnete strategiske ansvaret i ”krigen” mellom kanalene, og er en nøkkelmann når det kommer til å balansere hensynene til tilstrekkelig publikumsoppslutning og ivaretakelse av NRKs allmennkringkasteroppdrag, sier Gripsrud.

Tv-krigen
”NRK knuser TV 2”, skrev VG mandag da general Bjerkaas vant nok et slag i ”krigen” med TV 2. Seertall fra Norsk Gallup viste at NRK1 har rundt en halv million seere mer enn TV 2 på listen over kanalenes 25 mest sette programmer utenom sport og nyheter. NRK vinner også nyhetskampen; i fjor hadde TV 2-nyhetene 605 000 seere i snitt mot NRKs 840 000 Også NRK Radio er i fremgang: NRKs andel av radiolyttingen var i fjor 50 prosent totalt en vanlig gjennomsnittsdag, mens både P1, P2 og P3 økte sine andeler. NRK gikk dessuten 3,7 millioner kroner i overskudd i 2002 – 91 millioner mer enn målet.

Men har kampen om publikum fått NRKs general til å miste balansen? Gripsrud synes Bjerkaas vakler.

– Så langt har Bjerkaas vært veldig god i jobben, men nå kan det virke som han holder på å miste balansen. TV 2 og NRK1 er blitt stadig mer like, og Bjerkaas vakler når det kommer til områdene TV 2 ikke dekker: Kultur og utenriks.

Hans-Tore Bjerkaas er blitt den nye hoggestabben for kommentatorer og kulturpersonlighter. Sist var det Einar O. Risa, redaktør i Forfatteren, som krevde at Bjerkaas’ hode på et fat på grunn av for dårlig litteraturdekning på TV. «Fjernsynsledelsen på Marienlyst er grepet av en lammende angst, det er som om det skulle lure et troll utenfor alle vinduer» skrev Risa i Forfatteren.

Synne Skouen var kultursjef i NRK da NRK Kringkasting ble innført, og hun mener markedsøkonomien har tatt over hos sin gamle arbeidsgiver.

– Med NRK Kringkasting ble en kjøp- og salgmodell innført internt i NRK samtidig som seer- og lyttertall ble svært viktig både for Kringkaster og produksjonsavdelingene. Fordi NRK samtidig var nødt til å nedbemanne, ble mye av en redaktørs eller avdelingsleders oppdrag å rasjonalisere. Mitt område – kultur – tapte mot sport og underholdning på fjernsynssiden, og så lenge ingen på kringkastersiden har ekte interesse for kultur blir det bestemmende for hvilke programideer kulturavdelingen prøver å selge inn. Kulturprofilen dreies i en retning kulturarbeiderne river seg i håret over, sier Skouen.

Hun viser videre til en fransk rapport om kultur på TV, skrevet av Catherine Clément på oppdrag fra kulturministeren. Der avviser Clément tendensen til å skyve kunst- og kulturprogrammene over i nisjekanaler, og hun foreslår blant annet en egen programdirektør for kultur.

– NRK1 må ikke tømmes for kultur, men nå sitter ikke de med faglig kulturinnsikt på kringkastersiden. De er isteden blitt avdelingsledere med produksjons- og personalansvar uten strategisk myndighet, for der er det pengene som rår. Når du i tillegg er avhengig av å gjøre deg lekker og billig for Kringkasting, blir det ikke lett, tror Skouen.

Ikke kultur i beste sendetid
”Jeg skjønner lengselen etter de smale kulturformer. Vi har en del av det, men ikke gjennomgående og sentralt i NRKs programskjema. Vi må prioritere flertallet av lisensbetalerne”, sa Bjerkaas til Dagsavisen etter at avisen skrev om den mulige nedleggelsen av Stereo – og skapte igjen harme. Blant annet hos Jostein Gripsrud.

– Bjerkaas har klart balansekunsten rimelig bra frem til nå, men måten han ordlegger seg på skaper tvil om kulturprogrammenes videre skjebne, sier Gripsrud.

Bjerkaas føler behov for å presisere utsagnet: Det han ikke vil er å slippe kulturprogrammene inn i beste sendetid, for da mener han seerne flykter.

– Gripsrud har selvfølgelig helt rett. NRK må ivareta norsk kunst og kultur, ingen tvil om det. Det jeg prøvde å si var for det første at vi har et relativt sterkt og kompakt kulturtilbud samlet sett. I fjor hadde vi for eksempel over 100 programmer om litteratur eller forfattere. Samtidig vil jeg være tydelig med at vi prøver å skaffe flest mulig seere i forholdet til innholdet vi produserer når vi legger programskjema. Det betyr at programmer med mindre appell til det brede publikum ikke legges i den beste sendetiden. På NRK1 i ”prime time” har hoveddelen av kulturprogrammene ikke noe å gjøre, men vi prøver å kompensere ved iblant sende ekstraordinære kulturopplevelser i beste sendetid – som da vi satte opp Rosmersholm i beste sendetid for halvannet år siden i påsken med stor suksess. Vi har ikke hatt fast sendetid og rytme for kulturprogrammene, og dermed blir området mindre synlig. Men dette er en følge av at vi programsetter slik at vi prøver å være størst, forklarer Bjerkaas.

Men glemmer vi at allmennkringkasting handler om mer enn kultur? Bjerkaas forteller at de største publikumsreaksjonene kommer når NRK endrer sine barne- og sportsprogrammer. Men medieoppmerksomheten er størst når kulturstørrelser slår alarm i saker skrevet av kulturjournalister.

– De mest gjennomgående reaksjonene har vært fra deler av kulturlivet som ønsker større dekning. I deler av debatten har jeg den oppfatning at hovedstadsjournalistene er ganske nærsynte. De er en del av en demografi som er urban, har høy inntekt og tilhører en spesiell aldersgruppe med spesielle referanser, sier Bjerkaas.

På kronikkplass i Aftenposten slo medieforskerne Espen Ytreberg og Trine Syvertsen fast at et en solid såpeopera er like viktig som nyhetsprogrammer for en allmennkringkaster. ”Debatten om allmennkringkastingens (og det moderne fjernsynets) utvikling har en nokså uheldig tendens til å bli ført ut fra et ureflektert premiss om at det bare er nyhetsprogrammer og tunge kultur- og dokumentarprogrammer som formidler noe verdifullt til seeren”, skrev duoen.

– Det er viktig med et bredt kulturtilbud, men jeg er ikke like sikker på om det er viktig å ha det midt i beste sendetid. NRKs ”prime time” er blitt en symbolsk arena for markering, og jeg har visse sympatier for Kringkaster når det gjelder problemene med å få et kulturprogram til å fungere. Det er vanskelig å få generert den type publikumsoppslutning som ikke ødelegger for neste programs sjanser. At en forutsetter at allmennkringkasteren skal ta seg av elitekultur og såkalt seriøs journalistikk har jeg ikke videre sympati for. Det finnes gode argumenter for en bred linje der god såpe og god underholdningsjournalistikk også er en del av allmenntilbudet, sier Ytreberg.

Forstår filmkutt
Erlend Eskeland er i dag frilansprodusent og skribent, men jobbet i perioden 1997-2002 som prosjektredaktør i NRK der han blant annet var ansvarlig for filmprogrammer som Filmredaksjonen og Påls briller. Han har overraskende stor forståelse for at NRK kuttet ut filmprogrammene på tv.

– NRK Kringkasting var et bra grep, for det førte til mer rasjonelle beslutninger i forhold til hva som skal lages av programmer. Hovedansvaret er å få et best mulig sendeskjema, og selv om jeg som personlig forbruker synes det er synd at NRK1 i dag ikke har faste film- og litteraturprogrammer, skjønner jeg også hvorfor, sier Eskeland.

Han påpeker at slike programmer er dyre og avhengige av sterke redaksjoner, samtidig som appellen ikke er den bredeste. De koster mer enn de smaker.

– For meg ser det ut som NRK Kringkasting har prioritert drama, både egenproduksjon og innkjøpt. Selv er jeg ikke bitter fordi filmredaksjonen ble lagt ned, og må som helhet si meg imponert over hva NRK1 har fått til. Som allmennkringkaster er den unik i verdenssammenheng, med et totalt sett meget godt fjernsynstilbud. Det som imponerer meg er at NRK klarer å bruke lisenspengene på noe folk åpenbart har lyst til å se, noe som må være en bedre vei enn å lage programmer for de få.

Med NRK Kringkasting er alt NRK publiserer og produserer samlet under en paraply, noe som nesten var utenkelig for ti år siden. Da var radio en stat i staten og tv spredt over forskjellige avdelinger. Tanken er å samle ressursene, og tverrmediale begivenheter som Forfall, XL-TV og Eldrebølgen hadde neppe vært mulig uten kringkastingsdivisjonen. Men nyordningen byr også på flere potensielle problemer.

– Hele organisasjonen tilpasser seg signalene fra Kringkasting, og det blir en omfattende maktkonsentrasjon på toppen. Ikke fordi det kommer eksplisitt brutale kommandoer, men fordi de ansatte føler seg nødt til å tenke utpreget strategisk og speider etter signaler fordi de er avhengig av suksess. Et internt konkurranseklima utvikles, sier Espen Ytreberg.

Stat i staten
Sigmund Raanes, leder for NRKs journalistlag NRKJ, påpeker at kanalidentiteten forsvinner hos de ansatte og frykter at Kringkasting over tid kan utvikle seg til en ny stat i staten.

– Kringkasting er en modell som sikkert er anvendelig for NRK i konkurransen, fordi du kan komponere sendeskjemaet mer i ro og fred. Men modellen gir redaksjonene mindre muligheter til å delta. Som ansatt mister du din kanalidentitet, men tilhører og er leverandør til NRK. Det vi er redd for, og vil bekjempe, er at Kringkasting får en posisjon utenfor NRK og blir sittende alene med varemerket NRK, sier Raanes.

Eller som en anonym NRK-ansatt sier det:

– Kringkasting er en diffus størrelse som sender ut signaler som er vanskelig å tolke. Våre retningslinjer går på å lage program rettet mot målgrupper, for eksempel 15-40 år. Det er vanskelig å få ledelsen til å forplikte seg over lengre tid, mens signalene ovenfra kan tolkes akkurat som en vil. De sier ikke mye om programinnhold, og når en blir stilt til ansvar er det bare seertallene som har noe å si.

Bjerkaas er også opptatt av den redaksjonelle frihet, men at den økonomiske nedgangen gjorde det nødvendig for NRK å stramme inn.

– Under Einar Førde var NRK en desentral organisasjon med mye lokal beslutningsrett og Førde som avveide interesser på toppen. For kreativitet og utfoldelse var dette en strålende modell, men den forutsetter ekspansjon. Den modellen havarerte da vi sluttet å ekspandere, og da ble vi nødt til å tilpasse inntekter og utgifter. Nå har vi en mer tradisjonell organisasjon med strammere rammeverk og tydeligere styring ovenfra. Får vi så god ledelse og kontroll på økonomien, kan vi igjen distribuere makt lokalt, sier Bjerkaas.

NRK Kringkasting er i hovedsak modellert etter britiske BBC, og er bygd opp rundt en bedriftsøkonomisk idé om internt kjøp og salg av tjenester. Enkelt sagt har Kringkasting ansvaret for hva som skal på skjerm og radio, mens de forskjellige avdelingene får i oppgave å produsere det. En kan også kjøpe tjenester utenfra NRK, slik som i Eldrebølgen – som er et samarbeid mellom NRK og produksjonsselskapet Dinamo Story.

– Er en fryktsom av natur kan en tenke seg at dette er starten på en prosess mot Coca-Cola-syndromet; noen få mennesker sitter med varemerket mens det produseres og lages på lisens rundt i verden. I dag har Kringkasting mulighet til å ta inn ti prosent av vår produksjon fra frittstående produksjonsselskap, mens Program Riks og Program Oslo konkurrerer internt. Modellen gjør det kjappere og raskere å ta beslutninger og møte konkurranse, men helt nøkternt og objektivt gir det oss mindre muligheter til å påvirke vår egen hverdag. Vi har ikke lenger noen innflytelse på sluttproduktet, som er den enkelte kanal, sier Raanes, som også bekymrer seg for NRKs allmennkringkasterprofil.

– Vi er stolt over at vi har et oppdrag, men vi må passe oss så vi ikke velger bort områder. Smal kultur kan være et område som er lett å velge bort, det samme kan programmer for minoritetene være.

TV 2 klager
Også TV 2 ergrer seg. I et brev til Kultur- og kirkedepartementet 7. mars skriver advokat Jan Holland at departementet må ”sørge for at NRK blir pålagt de nødvendige programmessige forpliktelser” og at disse følges i praksis. ”Slik situasjonen er i dag, har TV 2 langt mer detaljerte programmessige forpliktelser gjennom pålagte konsesjonsvilkår enn det NRK har”, heter et videre. Brevet er et svar i departementets høringsrunde om Europarådets rapport om mediemangfold i Europa.

– Ser vi på NRK1 de siste ti årene har de forandret seg kraftig, og vi legger merke til at NRK1 i programutvikling og «scheduling» er uhyre kommersielle og nærmest mer opptatt av seerandeler enn TV 2 selv, sa Holland til Kampanje.

– Vi er helt uenig i TV 2 om at NRK skal tilby det de ikke vil lage selv. Vårt oppdrag er å være så mangfoldig at det dekker alle folks behov, sier Raanes i NRKJ.

Men brevet har allerede ført til signaler fra departementet, som jobber med en tydeligere definisjon av begrepet allmennkringkasting – i form av en fornyet formålsparagraf eller en allmennkringkastingsplakat.

– Det er faktisk et krav om at nasjonene nå skal definere hva som er allmennkringkasting og at ressursene som tildeles er tilpasset det definerte oppdraget. Vi ønsker en slik klargjøring velkommen og er i dialog med departementet for å få klarere definisjoner om vårt oppdrag. Vi ønsker en vid definisjon, samtidig som vi er helt klare for et strammere opplegg. Men dette må skje i rammer som ikke går utover den redaksjonelle frihet. I Danmark har styret fått programansvar, og det er noe vi for 10-15 år siden forbandt med østeuropeiske kringkastere, sier Bjerkaas.

Han påpeker at NRK tilhører den nordeuropeiske grenen av kringkastere, som alle ønsker en bred definisjon av oppdraget – inkludert sport, underholdning og konkurransedyktighet.

– Det har vist seg som den nest vellykkede strategien. De kommersielle kanalene har ønsket å definere allmennkringkasting som det markedet ikke dekker. Det har slått spesielt an i Sør-Europa og har vært en katastrofe for kanalene, som er blitt marginalisert i løpet av veldig kort tid. Skal du bruke dette som et nasjonalt instrument må du ha en konkurransesterk og vesentlig allmennkringkaster med attraksjoner for den jevne mann og kvinne. En av de viktigste tingene vi kan bruke lisensen til er å ta oss tid til å utvikle konsept og talenter og gi programskaperne den tiden de trenger for å utvikle seg. Jeg er bekymret for at enkeltprogramskaperne blir for opptatt av seertall, det er ikke så viktig. Det viktige er at NRK1 samlet sett har en slik styrke at vi kan klare årstallet på 38 prosent av seerdekningen, avslutter Bjerkaas.

Undersak: En europeisk tendens
Ideen bak NRK Kringkasting er langt fra enestående, men del av en felleseuropeisk tendens – med amerikanske trekk, forklarer medieforsker Espen Ytreberg.

– Innføringen av NRK Kringkasting i 2000 var å regne som en formalisering av fremveksten av programflatestyring i NRK. Tendensen er mye eldre, og det umiddelbare forbildet er først og fremst britisk. Det var britene som først og mest omfattende innførte en kringkasterorganisasjon, men selve tanken om at TV skal organiseres rundt en kringkaster som forholder seg til produksjonsmiljøet som en kunde til en tjenestetilbyder er amerikansk, sier Ytreberg.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og har skrevet doktorgradsavhandling om NRK Fjernsynets utvikling fra monopol til konkurransetid og en forskningsrapport om fremveksten av programflatestyring i fjernsynet.

– Dette er en tendens som er felles for europeiske allmennkringkastere, og det er mer snakk om i hvilken grad du hopper på tendensen enn om du gjør det. Både Finland og Danmark har gått lengre enn Norge, og i Danmark innførte en såkalt ”producer choice” – det vil si innføring av tilbud, etterspørsel og kontraktsforhold på to nivå. En kringkaster kjøper programmer fra et produksjonsmiljø som igjen kjøper tjenester hos flere tilbydere.

Men revolusjonen i DR, Danmarks allmennkringkaster, førte til drastiske fall i seeroppslutning og en langt vanskeligere konkurransesituasjon enn NRK noen gang har vært i.

– DR innførte reformene raskt og radikalt, noe som førte til store administrative og personalpolitiske problemer – og fagforeningene motarbeidet ledelsen mer aktivt og synlig. I NRK er det vanskelig å vite hvor dyp misnøyen er, siden det er en veldig sterk kultur for å kommunisere misnøyen aktivt, men den har langt fra vært like sterk.

Ytreberg ser ennå ingen drastiske endringer i NRK sett fra et publikumsperspektiv.

– Med unntak av en stadig mer strømlinjeformet programmering i ”prime time” på NRK1 vil ikke drastiske forandringer komme før oppslutningen begynner å svikte. Men NRKs fremgang er bare en korttidstendens, langtidstendensen er en stadig reduksjon av markedsandeler.

Ytreberg tror NRK på sikt vil tape større markedsandeler, og følgelig må ta et valg om ikke å være størst og best på alt.

– Prøver NRK å være størst og best på alt vil det føre til et enormt press på ressursene og utarme programskaperne. Men jeg mener valget ikke må bli en retrett inn i elitekultur og såkalt seriøs journalistikk. Det må bli et valg som innebærer at en sier fra seg en del sjangre som det er store utgifter knyttet til, slik som film og sport, og isteden konsentrere seg om det NRK er flinke på: Magasinprogrammer, underholdning, drama, nyheter og lignende.

Når det gjelder NRK Radio er ikke den preget av like streng programflatestyring, sier Ytreberg.

– Radio er billigere og har ikke den samme typen lyttertall som fjernsynet. Seertall for TV registreres for hvert program nesten minutt for minutt, mens det på radio ikke er insentiver for så hard styring. Isteden arbeides det med å formatere hele kanaler, der en tenker målgruppe og stil. Dette er tendenser en så tidligere i radio enn på TV; målgrupperetningen fra NRK Petre fant man senere igjen i NRK2.

Opprinnelig publisert i Morgenbladet.

Én kommentar

  1. […] sa opp jobben på direkten i Østlandssendingen i form av en en melding til kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas i dag tidlig. Denne saken skrev jeg i 2003, og den er dessverre fortsatt like […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: