Pressevikar: Et brutalt kjøttmarked

Medienes rovdrift av vikarer er igjen i søkelyset, etter at Pia Beathe Pedersen sa opp jobben på direkten i Østlandssendingen i form av en en melding til kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas i dag tidlig. Denne saken skrev jeg i 2003, og den er dessverre fortsatt like aktuell.

(2010-kommentar: Saken ble skrevet som vikar i Morgenbladet i 2003. Jeg hadde søkt på fast stilling, men den faste stillingen ble plutselig gjort om til «prosjektvikariat». «Prosjektet» mitt var oppsøkende kulturjournalist. Men da Alf van der Hagen tok over som redaktør var det på hue og ræva ut, samtidig som han utlyste en ledig stilling som kulturjournalist.)

Bonus: Gunhild Ring Olsens hovedoppgave «Vikarkarusellen: Om hvordan vikarers arbeidsforhold utfordrer den klassiske journalistrollen» kan lastes ned her.

Utstrakt bruk av vikarer og andre ikke-fast ansatte fører til utkjørte journalister, dårligere journalistikk og ensrettede medier, frykter Oslo Journalistklubb (OJ). Redaktørene ser ikke situasjonen som like problematisk.

”Å jobbe i NRK er hyl og grining to ganger i året, når alle halvårsvikariatene går ut”. Bare én setning fra én av vikarhistoriene Cecilie Klem i Oslo Journalistklubbs prosjekt for ikke-fast ansatte har samlet inn, men beskrivende for situasjonen i flere tunge mediebedrifter. I et vanskelig arbeidsmarked med få faste jobber blir de midlertidige stillingene, vikariatene og prosjektstillingene stadig flere. Det er i alle fall OJs oppfatning, som for tiden samler inn data for å få tallfestet situasjonen. Men bekymringen er allerede så stor at fagforeningen inviterer til debattmøte tirsdag 11. mars 2003.

Folkeskikk
– Til syvende og sist svekker den utstrakte bruken av ikke-fast ansatte både journalistene og mediene de arbeider for. Vi tror og føler en redaksjon med mange vikarer er preget av dårlig kontinuitet, usikkerhet, mye unødvendig opplæring, dårlig arbeidsmiljø og slett behandling av enkeltpersoner. Det handler mye om folkeskikk, sier Klem, nå fast ansatt journalist i ukebladet KK, med tidligere vikarerfaring fra Dagsavisen og Aftenposten.

– Som vikar følte jeg at jeg jobbet dobbelt så mye som de fast ansatte, så mye at jeg var utbrent etter to år. Dessuten tror jeg vikarer generelt er langt mer smidige, lydhøre og samarbeidsvillige.

OJ har vikarenes situasjon som nest viktigste kampsak i 2003, bare overgått av kampen mot nedbemanning. Men nettopp i denne motsetningen ligger grunnen til at vikarene føler seg oversett og glemt i forhold til de fast ansatte. For når de lokale klubbene engasjerer seg knallhardt i kampen for å unngå nedbemanning, er ikke vikarenes situasjon høyt prioritert i de lokale klubbene.

”Det er ikke så motiverende å være i streik, når du vet at den økonomiske konsekvensen av streiken kan bli at arbeidsgiverne velger å si opp nettopp vikarene”, skrev Annicken Vargel, Trude Lorentzen og Kirsti Ellefsen i et felles debattinnlegg i fagbladet Journalisten etter sommerens avisstreik. Siden har Aftenposten kuttet i sine vikar- og frilansbudsjetter, mens Vargel på kort varsel fikk avsluttet sine to og et halvt år som profilert skribent i Dagbladet. Hennes lengste sammenhengende vikariat var på fem måneder, og nå arbeider hun som tilkallingsvikar i featureavdelingen i Aftenposten frem til påske.

– Det er ubehagelig å være vikar når så mange utdanner seg til journalist. Du blir veldig ofte påminnet om hvor erstattelig du er, og på de over 300 som står i kø for å ta over jobben din. Og i perioder gjør vikarene helt klart en dårligere jobb. Den siste ansettelsesperioden for vikarer i Dagbladet tok to måneder, og i den perioden er alle det angår nervøse og usikre. Du legger ikke langsiktige redaksjonelle planer, og på det personlige plan må du utsette hele livet ditt, sier Vargel.

Brutalt kjøttmarked
”Faktum er at Akersgata, TV 2 og NRK ikke ville ha greid seg uten vikarer. Mediebedriftene utnytter systematisk høyt utdannede journalistvikarer”, skrev Vargel og hennes vikarkollegaer i Journalisten. Vikarmarkedet er et brutalt kjøttmarked der mellomlederne er en allmektig Don Juan med sine budsjetter og ledige vikariater. Resultatet blir raskt føyelige, underbetalte og arbeidsvillige journalister.

– Jeg tror bruken av vikarer er en bevisst strategi fra ledelsens side, sier Anne Fredrikstad, som i fire år har vært vikarierende nyhetsreporter i TV 2.

Hun beskriver en vikardominert redaksjon som et rent diktatorvelde fra ledelsens side, med en stor stab vikarer som lydige nikkedukker.

– Det blir ganske stille på morgenmøtet. Reportasjeleder kommer med sine ytringer, mens det er få som tør komme med innsigelser i frykt for reaksjoner fra ledelsen. Dersom folk ikke tør si fra om egne redaksjonelle vurderinger får en ikke en kreativ og stimulerende nyhetsavdeling, da trenger en folk som er trygge på sine arbeidsplasser og som derfor tør å si fra om egne meninger. Det er lett å glemme at folk blir usikre når de er så avhengig av sjefens aksept, mener Fredrikstad, som nå er blitt lovd fast jobb i TV 2s nyhetsavdeling.

Dårlig lønnet popstjerne
For mange føles journalistyrket som en dårlig lønnet versjon av en karriere som popstjerne eller fotballproff. Du klarer deg så lenge du er ung, sulten og dyktig, men med en gang du ikke orker jaget er det bare å starte som musikklærer eller åpne sportsbutikk. Forskjellene er at popstjerner og fotballproffer kan få kontrakter på flere album eller år, mens journalister må nøye seg med vikariater fra noen uker til 11 måneder.

– I NRK er bruken av vikarer meget stor, og det er derfra vi får de villeste historiene, sier Cecilie Klem.

Klems historier forteller om journalister som arbeidet som frilansere og tilkallingsvikarer i NRK i opp til ni år før de ble sparket ut, radiovikarer som mister sine lange vikariater og isteden får ukesvikariater, folk som får beskjed om at kontrakten ikke fornyes to uker før den gamle går ut, mens journalister som blir kalt nøkkelpersoner, loves fast jobb og siden må gå.

Kanskje ikke så rart kringkastingssjef John G. Bernander ikke vil snakke om vikarer med Morgenbladet, men isteden henviser oss til fungerende personaldirektør Bjørn Skrattegård.

– På det meste når antall vikarer og ikke-fast ansatte i NRK tresifrede beløp. Det er to ting som ligger bak behovet; et behov for ”rene” vikarer og midlertidig arbeidskraft når produksjonen topper seg. Dette kan raskt bli et problem dersom det griper for mye om seg, men det handler mest om å håndtere situasjonen på en riktig måte, sier Skrattegård.

Han mener muligheten for fleksibilitet og arbeid for flere arbeidsgivere kan være positivt for vikarene, men ser at mangelen på forutsigbarhet er en klar ulempe.

– For bedriftens del er fordelen at vi får dekt våre behov for å toppe bemanningen i enkelte perioder, samtidig som vikariatene gir oss en god rekrutteringsbase for faste stillinger. Ulempen er når vi må bruke midlertidig arbeidskraft for å dekke permanente behov, noe som lett gir dårligere kontinuitet. Men slik jeg ser det ansetter vi fast så mange vi vil ansette. Vi føler ikke at markedet styrer, det er det våre egne behov som gjør, avslutter Skrattegård.

Vikar i årevis
I Norsk Journalistlag (NJ) sitter faglig sekretær og advokatfullmektig Knut Skaslien med fanget fullt av vikarer. Bare den siste måneden har NJ tatt ut tre stevninger mot mediebedrifter som fagforeningen mener benytter seg ulovlig midlertidige ansettelser. For ifølge Arbeidsmiljøloven er det ulovlig med midlertidig arbeidskraft brukes for å dekke permanente behov.

– Det er fullt mulig å være vikar i årevis uavbrutt, så lenge en har reelle vikariater. Men det er flere bedrifter som forsøker seg med midlertidige ansettelser, noe som er ulovlig ifølge arbeidsmiljøloven. Men det finnes selvsagt en rekke unntak; praksisplasser, vikariat, tilkallingsvikarer, engasjementer og prosjekter. Vi har en betydelig mengde saker knyttet til om folk skal betraktes som ansatte eller frilansere, og mengden øker i takt med nedskjæringene i mediebedriftene. Det er trolig langt flere som befinner seg i gråsonen mellom frilanser, midlertidige ansatte og fast ansatte i mediebransjen enn i andre bransjer, sier Skaslien.

Cecilie Klem i OJ sammenligner situasjonen med byggebransjen, der noen få entreprenører med små kontorer busser inn arbeidere til midlertidige oppdrag når behovet er der. Britt Sundaker i Aftenposten har ledet OJs prosjekt om ikke-fast ansatte, og ser en tydelig utvikling mot færre fast ansatte i mediebedriftene.

– Det kan se ut som utviklingen går mot færre fast ansatte, mens en trenger like mye redaksjonell tekst som tidligere. Vårt prosjekt ble satt i gang som følge av en oppfatning om at det fantes mange vikarer med veldig ulike kontrakter, og at regelverket gjør at en ikke kan være vikar så lenge av gangen i samme bedrift. Det er mange merkelige forhold og på tide å rydde opp. Det OJ anser som viktig er at de som i dag er vikarer skal ha ordnede arbeidsforhold, sier Sundaker og legger til:

– Den økte mengden vikariater er også en følge av større permisjonsmuligheter, og vårt mål er ikke færre vikarer – men at arbeidsforholdene deres er bra og at avtaleverk blir fulgt.

Aftenposten har i dag et synkende antall vikarer, noe som er en følge av strammere økonomi og et ønske om å unngå flokete situasjoner og arbeidsrettssaker.

– Med to store aviser om dagen vil det alltid være et stort behov for vikarer, journalistskole-elever, praksisvikariater, tilkallingsvikarer og frilansere. Det kan virke som mye, men vi har en ryddig og klar oversikt over bruken. Problemet er at vi gjerne skulle ansatt de vi ser er dyktige og hatt dem med på laget, men dynamikken i en avisredaksjon ligger også i at det er en viss bevegelse i medarbeiderstaben slik at vi også får fornyet oss. Når det ikke finnes ledige hjemler er vikarpraksisen en måte å oppnå dette på, sier Aftenpostens sjefredaktør Einar Hanseid.

For mange utdanner seg
Han tror en del av problemet er den store og stadige økende mengden journalister med faglig utdannelse.

– Jeg ser problemer med at så enormt mange utdanner seg innen journalistikken. Det finnes nesten ingen nye jobber i pressen, men det virker ikke som utdanningsinstitusjonene har tatt inn over seg dette reduserte behovet. I dag utdannes en voldsom mengde journalister det ikke finnes jobber til. Da må det være en fordel at det er en del vikariater som journalistene kan få vist seg frem i, selv om det ikke er faste stillinger.

Kanskje bør journalistene bare innfinne seg det nye arbeidsmarkedet, med sine midlertidige stillinger, vikariater, frilansere og selvstendig næringsdrivende? I Aftenposten arbeider flere fotografer som selvstendig næringsdrivende, mens TV 2 må betale inn til Inger Sundes enkeltkvinnesforetak når hun jobber som journalist i TV 2-nyhetene. På den måten slipper TV 2 arbeidsgiveravgift og omgår vikarreglene, men må betale Sunde betraktelig mer i lønn.

– Jeg jobber primært som producer for større dokumentarer, men er også reporter i nyhetene. Jeg har ti års erfaring og er i utgangspunktet et selvstendig foretak. Derfor har jeg forhandlet frem min egen avtale, og tar ut betaling gjennom eget foretak. Jeg tror det er mange underbetalte journalister som jobber som frilansere og vikarer, folk som har karret seg inn og begynner på slavelønn – noe som irriterer meg utrolig, sier Sunde.

Men hos Hanseid i Aftenposten vil ikke dette bli noen løsning for journalistene, i alle fall ikke med det første.

– Vi har fotografer som driver slik, men er tilbakeholdne av formelle og praktiske årsaker. Vi ønsker presis oversikt over ikke-fast ansatte og at reglene følges til punkt og prikke, og tror det bare bør være et begrenset antall som er knyttet til oss på den måten, sier Hanseid.

Stramt mediemarked
Heller ikke VGs sjefredaktør Bernt Olufsen ser noen grunn til å endre på dagens ordninger.

– Vi har ansatt fotografer ved distriktskontorene på tilkallingspraksis, men nå som vi lever i et stramt mediemarked ønsker ikke mediene å påta seg unødvendige langsiktige forpliktelser. Jeg synes vikarsystemet fungerer brukbart og fornuftig, sier Olufsen.

I VG har en kommet frem til nye muligheter for å tilknytte seg midlertidig arbeidskraft. I en stillingsutlysning etter journalist-traineer etterlyser VG fire kvinnelige, nyutdannede journalister som i løpet av et halvt år skal fordype seg i nyhetsreportasje, økonomi/politikk, sport og redigering. Meningen er å rekruttere kvinner og samtidig tilby etterutdanning, men nå hevder Likestillingsombudet at annonseteksten bryter likestillingsloven.

– Trainee-stillingen er et forsøk, ved siden av all mulig annen rekruttering, på å bedre søkergrunnlaget hva angår kvinnelige søkere til mannsdominerte sider av journalistikken. Når det gjelder vikariater er det er en utmerket måte for unge journalister å synliggjøre sitt talent, og et verdifullt erfaringsgrunnlag for senere fast ansettelse i mediebedrifter. Problemet ligger i den flyktigheten som et vikariat gir og at det tross alt er mindre erfaren arbeidskraft som krever mer oppfølging, avslutter Olufsen.

Imens er Cecilie Klem bekymret for mangfoldet og ulikhetene i mediene. For blir ikke mediene bare mer og mer like når vikarene spretter som pingpong-baller mellom dem?

– Hva skjer med særpreget og samfunnsdebatten? Vi tror tendensen til å bruke ikke-fast ansatte er økende og da får vi medier som form- og meningsmessig blir likere og likere. Du kan lese Annicken Vargel en uke i Dagbladet og uken etter i Aftenposten. Skal 2020s svar på Per Egil Hegge jobbe i Morgenbladet, Klassekampen og Dagbladet om hverandre? Er vi journalister i ferd med å bli kontraktsarbeidere? spør Klem.

5 kommentar

  1. Uff………. Det vikariatet dansen der er ikke enestående, helsevesenet, skoleverket, kundesupport og industri er alle hyppige brukere av det samme hærsjing med sine midlertidige ansatte 🙂

    synes det var tøft gjort av Pia jeg 🙂

  2. Jeg reagerer negativt på at en tredel av arbeidsstokken til statskanalen består av vikariater. De håver inn lisenspenger og har en økonomisk fordel ingen andre bedrifter har, og så opererer de med så usikre ansettelsesforhold? Fysj!

    Du setter forøvrig søkelyset på et annet problem, nemlig antallet som utdannes til jobber som ikke finnes, enten det er journalister eller annet. Disse linjene på vgs styrer de unge i ulike retninger, men når det år etter år spys ut folk til samme type stillinger blir det overtallige. Myndighetene er tilfredse når de unge gjennomfører vgs, men det er ingen tanke på tiden etter. Ikke alle egner seg til realfag og deretter universitet eller høyskole,- de velger yrkeslinjer. Se alle frisørene som utdannes år etter år. Det er ikke hoder nok til å gi alle disse en lønn å leve av. Mange er glade om de får en deltidsstilling, men de forblir like fattige som da de gikk på skolen. Det hadde sannsynligvis vært en fordel med periodisk utdannelsesstopp for en del yrker slik at arbeidsmarkedet klarte å absorbere de som var utdannet.

  3. […] Medienes rovdrift av vikarer er igjen i søkelyset, etter at Pia Beathe Pedersen sa opp jobben på direkten i Østlandssendingen i form av en en melding til kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas i dag tidlig. Denne saken skrev jeg i 2003, og den er dessverre fortsatt like aktuell. (2010-kommentar: Saken ble skrevet som vikar i Morgenbladet i 2003. Jeg hadde søkt på fast stilling, men den faste stillingen ble plutselig gjort om til "prosjektvikariat". … Read More […]

  4. […] bra byline 13 Posted on september 13, 2010 by oyvindholen Vikar eller fast ansatt, det viktigste i mediebransjen er uansett å briske seg med en jævla bra byline. Her er noen som […]

  5. […] Pressevikar: Et brutalt kjøttmarked […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: