Kings of Convenience, solokarriere og The Whitest Boy Alive: Erlend Øye er en musikalsk superhelt, og lørdag 18. september spiller TWBA på Rockefeller. Her er mitt første (og eneste) intervju med karen – da han spilte i Peachfuzz i 1998.
Gruppa Peachfuzz spilte i fjor på Bylarms forbilde i Storbritannia. «In The City» beskriver de som musikkbransjens svar på et fesjå. (2010-kommentar: Saken var skrevet opp mot planene om å etablere Bylarm).
– Vi måtte nesten vise fram tennene våre, spøker gitarist Erlend Øye.
Peachfuzz var første norske gruppe på In The City noensinne. Kvartetten fra Bergen og Ålesund deltok i konkurransen for band uten platekontrakt, og ble faktisk rangert som nummer fem av NME, verdens største musikkavis. In The City er et viktig arrangement for talentspeidere av alle slag.
Oslodominans
– Presse og platebransje finner ofte flere band de velge å følge framover, mener bassist Caroline Nesbø, som forteller at interessen for Peachfuzz har steget etter In The City.
Sammen med 1799 andre band, sendte Peachfuzz inn en demokassett til In The City. 54 av disse fikk mulighet til å spille. Etter å ha opplevd In The City, har gruppa tro på Bylarm-prosjektet.
– Bransjen trenger å komme seg ut av Oslo. Vi holder til i Bergen, og norske plateselskap er ikke det minste interessert i alt det spennende som skjer der i byen. Vi har mer å tjene på å flytte til London enn til Oslo.
Peachfuzz satser på Storbritannia, og var med på den utsolgte plata Cry Me A Liver sammen med seks andre band. Gruppa synes ikke det er en god idé å holde neste års Bylarm i Oslo.
– Meningsløst og idiotisk. I Oslo treffes musikkbransjen hver uke på Smuget allikevel, poenget må jo være å komme seg ut i Norge, mener Øye.
PS! Peachfuzz besto av Karl Fredrik Alnes, Erlend Øye, Caroline Nesbø og Guri Hummelsund.
Bonus 1: Osloposten-anmeldelse av Kings of Convenience og Bigbang
Kings of Convenience
Toxic Girl EP
Éllet Records/Tuba 2000
5/6
Bigbang
Girl In Oslo EP
Grandsport Records/Warner 2000
4/6
Kings of Convenience og Bigbang legger lista høyt for popåret 2000.
Er du noengang blitt forelsket ved første øyekast? Blikket og kontakten er der fra første sekund og kjemien stemmer på en måte du aldri har drømt om. Bergensduoen Kings of Convenience’ popfulltreffer «Toxic Girl» gir den samme følelsen.
Eirik Glambek og Erlend Øye spiller bittersøte akustiske melodier i tradisjonen etter Simon & Garfunkel, og når denne begrensede vinylsinglen i tillegg rommer knallåta «Days I Had With You» og enda to spor til, er det bare å si pliktkjøp. Kings of Convenience har dessuten fått kontrakt med et engelsk plateselskap, så dette er to gutter vi kommer til å høre mer fra.
Bigbangs «Girl In Oslo» er mer som å møte flørten fra i sommer igjen, siden dette er en sang som til de grader er knyttet til Øystein Grenis triumfferd fra festival til festival i sommer. Sjarmen er der fortsatt, men litt av gnisten er gått ut av forholdet, selv om «Girl In Oslo» framstår i en svært nysminket utgave.
For med Warners pengemaskin i ryggen får vi endelig høre Rolls Royce-utgaven av Bigbang; fet produksjon krydret med bongos, congas og messingblåsere. Forventningene er store foran BigBangs tredje plate, som loves i løpet av året.
Bonus 2: Ny Tid-anmeldelse av The Whitest Boy Alive
The Whitest Boy Alive
Dreams
Smalltown Supersound/VME 2006
Erlend Øye hviler aldri. Mens Kings of Convenience-partner Eirik Glambek Bøe hviler, er Øye en musikalsk superhelt med stadig nye kostymer. Han synger med Röyksopp, slipper elektronika-soloplate og gjør kreative dj-sett. Her er han i nok en ny ham; popbandet The Whitest Boy Alive.
Nærmeste slektning er den skjelettaktige indiepopen på The Cures Boys Don’t Cry (1980), og Øye triller en lang rekke fengende og minimalistiske låter ut fra ermet. Poptastisk!
14 svar på “Erlend Øye: Musikalsk superhelt”
[…] og originalt – en slags referanse kan være “Poor Leno”, samarbeidet mellom Erlend Øye i Kings Of Convenience og […]
[…] om Bylarm er basert på lignende bransjefestivaler som engelske In The City, svenske Popstad og amerikanske South By Southwest – festivaler som fungerer som et samlingspunkt […]
[…] Kings Of Convenience, Röyksopp og tyske The Notwist. Nå har Sondre Lerche meldt seg på den stadig lengre listen over […]
[…] fire scener plassert på det idylliske Slottsfjellet, var det ikke mangel på begivenheter. Erlend Øye ble matforgiftet, Morten Abel gjorde en av sine få konserter i sommer, det strenge tidsskjemaet […]
[…] har Briskeby, BigBang, Tungtvann og Kings of Convenience overbevist platebransjen på Bylarm. Og siden Zoom neste år vies sceneplass under Bylarm, har The […]
[…] samling florlette poplåter innpakket i bobleplast og elektronisk blipblop. Tyske The Notwist og Erlend Øye er andre referanser, med sin blanding av sjenert indiepop og høflig […]
[…] Kings of Convenience og Annie er nominert til tre Alarm-priser. Wibutee, Ralph Myerz & The Jack Herren Band, The International Tussler Society, Gåte, Thomas Dybdahl, WE og Euroboys har alle to nominasjoner. […]
[…] Etter debuten slang Borten med leppa mot den nye og lavmælte akustiske popbølgen med Kings of Convenience i front. «Quiet is the new loud? Over my dead body», sa han og i 2002 kan Borten trygt […]
[…] utredningen forteller Mikal Telle i Tellé Records, mannen som oppdaget både Kings of Convenience og Röyksopp, hvordan han tok ut månedslønn på 8000 kroner – der mesteparten av det gikk […]
[…] opp instrumenter for første gang. Det som har skjedd, etter den internasjonale suksessen til Kings of Convenience, er at holdningene i det internasjonale musikkmarkedet har endret seg og er klar for nye musikalske […]
[…] nå er norsk musikk på vei. Selv om artister som Röyksopp og Kings of Convenience tar A-ha-ruten via utenlandske plateselskap, kommer suksessen gjennom alle kanaler. Den norske […]
[…] dag går det ikke en måned uten at så forskjellige band som Röyksopp, Kings of Convenience, Span, Gluecifer eller Jaga Jazzist roses i europeisk musikkpresse. Nettopp derfor blir […]
[…] Smalltown Supersound seks nominasjoner innen rock, elektronika og jazz, for platene til 120 Days, The Whitest Boy Alive, Lindstrøm, Ken Vandermark/Paal Nilssen-Love og The Thing. Men hvis gigantenes tid er forbi, hva […]
[…] Erlend Øye hviler aldri. Mens Kings of Convenience-partner Eirik Glambek Bøe hviler, er Øye en musikalsk superhelt med stadig nye kostymer. Han synger med Röyksopp, slipper elektronika-soloplate og gjør kreative dj-sett. Her er han i nok en ny ham; popbandet The Whitest Boy Alive. Nærmeste slektning er den skjelettaktige indiepopen på The Cures Boys Don’t Cry (1980), og Øye triller en lang rekke fengende og minimalistiske låter ut fra ermet. Poptastisk! […]