Kategorier
Intervjuer Musikk

Erlend Øye: Musikalsk superhelt

Kings of Convenience, solokarriere og The Whitest Boy Alive: Erlend Øye er en musikalsk superhelt, og lørdag 18. september spiller TWBA på Rockefeller. Her er mitt første (og eneste) intervju med karen – da han spilte i Peachfuzz i 1998.

Gruppa Peachfuzz spilte i fjor på Bylarms forbilde i Storbritannia. «In The City» beskriver de som musikkbransjens svar på et fesjå. (2010-kommentar: Saken var skrevet opp mot planene om å etablere Bylarm).

– Vi måtte nesten vise fram tennene våre, spøker gitarist Erlend Øye.

Peachfuzz var første norske gruppe  på In The City noensinne. Kvartetten fra Bergen og Ålesund deltok i konkurransen for band uten platekontrakt, og ble faktisk rangert som nummer fem av NME, verdens største musikkavis. In The City er et viktig arrangement for talentspeidere av alle slag.

Oslodominans
– Presse og platebransje finner ofte flere band de velge å følge framover, mener bassist Caroline Nesbø, som forteller at interessen for Peachfuzz har steget etter In The City.

Sammen med 1799 andre band, sendte Peachfuzz inn en demokassett til In The City. 54 av disse fikk mulighet til å spille. Etter å ha opplevd In The City, har gruppa tro på Bylarm-prosjektet.

– Bransjen trenger å komme seg ut av Oslo. Vi holder til i Bergen, og norske plateselskap er ikke det minste interessert i alt det spennende som skjer der i byen. Vi har mer å tjene på å flytte til London enn til Oslo.

Peachfuzz satser på Storbritannia, og var med på den utsolgte plata Cry Me A Liver sammen med seks andre band. Gruppa synes ikke det er en god idé å holde neste års Bylarm i Oslo.

– Meningsløst og idiotisk. I Oslo treffes musikkbransjen hver uke på Smuget allikevel, poenget må jo være å komme seg ut i Norge, mener Øye.

PS! Peachfuzz besto av Karl Fredrik Alnes, Erlend Øye, Caroline Nesbø og Guri Hummelsund.

Bonus 1: Osloposten-anmeldelse av Kings of Convenience og Bigbang


Kings of Convenience

Toxic Girl EP
Éllet Records/Tuba 2000
5/6


Bigbang

Girl In Oslo EP

Grandsport Records/Warner 2000
4/6

Kings of Convenience og Bigbang legger lista høyt for popåret 2000.

Er du noengang blitt forelsket ved første øyekast? Blikket og kontakten er der fra første sekund og kjemien stemmer på en måte du aldri har drømt om. Bergensduoen Kings of Convenience’ popfulltreffer «Toxic Girl» gir den samme følelsen.

Eirik Glambek og Erlend Øye spiller bittersøte akustiske melodier i tradisjonen etter Simon & Garfunkel, og når denne begrensede vinylsinglen i tillegg rommer knallåta «Days I Had With You» og enda to spor til, er det bare å si pliktkjøp. Kings of Convenience har dessuten fått kontrakt med et engelsk plateselskap, så dette er to gutter vi kommer til å høre mer fra.

Bigbangs «Girl In Oslo» er mer som å møte flørten fra i sommer igjen, siden dette er en sang som til de grader er knyttet til Øystein Grenis triumfferd fra festival til festival i sommer. Sjarmen er der fortsatt, men litt av gnisten er gått ut av forholdet, selv om «Girl In Oslo» framstår i en svært nysminket utgave.

For med Warners pengemaskin i ryggen får vi endelig høre Rolls Royce-utgaven av Bigbang; fet produksjon krydret med bongos, congas og messingblåsere. Forventningene er store foran BigBangs tredje plate, som loves i løpet av året.

Bonus 2: Ny Tid-anmeldelse av The Whitest Boy Alive


The Whitest Boy
Alive
Dreams
Smalltown Supersound/VME 2006

Erlend Øye hviler aldri. Mens Kings of Convenience-partner Eirik Glambek Bøe hviler, er Øye en musikalsk superhelt med stadig nye kostymer. Han synger med Röyksopp, slipper elektronika-soloplate og gjør kreative dj-sett. Her er han i nok en ny ham; popbandet The Whitest Boy Alive.

Nærmeste slektning er den skjelettaktige indiepopen på The Cures Boys Don’t Cry (1980), og Øye triller en lang rekke fengende og minimalistiske låter ut fra ermet. Poptastisk!

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

14 svar på “Erlend Øye: Musikalsk superhelt”

[…] Erlend Øye hviler aldri. Mens Kings of Convenience-partner Eirik Glambek Bøe hviler, er Øye en musikalsk superhelt med stadig nye kostymer. Han synger med Röyksopp, slipper elektronika-soloplate og gjør kreative dj-sett. Her er han i nok en ny ham; popbandet The Whitest Boy Alive. Nærmeste slektning er den skjelettaktige indiepopen på The Cures Boys Don’t Cry (1980), og Øye triller en lang rekke fengende og minimalistiske låter ut fra ermet. Poptastisk! […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..