Onsdag 22. september spiller verdens beste japansk-italiensk-amerikanske band på Rockefeller. Sjekk ut Blonde Redhead, som nettopp har gitt ut albumet Penny Sparkle.
Blonde Redhead
23
4AD/Playground 2007
5/6
Blonde Redhead nærmer seg støypophimmelen.
Verdens beste japansk-italiensk-amerikanske band har vært en sikker leverandør av bittersøt støypop siden debuten i 1995, men har slitt i skyggen av bandene alle som forener melankoli, svevende melodier og skurrende gitarer blir sammenlignet med: Sonic Youth, Yo La Tengo og My Bloody Valentine.
Formkurven peker derimot rett vei, og på sitt sjuende album når trioen nye høyder. De har tonet ned gitarstøyen, senket skuldrene og lysnet lydbildet. En sofistikert produksjon, med forsiktig elektronisk eksperimentering og lekre innslag av synth, strykere og blåsere gir melodiene luft til å vokse opp mot støypophimmelen.
Kanskje finner vi også en forklaring i bytte av plateselskap? Både 23 og forgjengeren Misery Is a Butterfly er utgitt av det klassiske indieselskapet 4AD, og trioen tar noen skritt vekk fra New Yorks støyrockscene til fordel for den svevende popmusikken til engelske 4AD-band som Cocteau Twins og Lush.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
2 svar på “Drømmepop med Blonde Redhead”
[…] dagen etter da sola og masse mennesker strømmet til Gamlebyen. Bare det å oppleve småband som Blonde Redhead fra New York og Cato Salsa Experience fra Oslo foran tusenvis av jublende mennesker i […]
[…] det hissige lydbildet til produsent Ross Robinson. Etterfølger John Goodmanson (Sleater-Kinney, Blonde Redhead) gjør en grei jobb, men Crimes ender som en god, men langtfra briljant […]