Norske hverdagsgangstere

I anledning premieren på Nokasfilmen er det på tide å finne fram N.O.K.A.S. – The Mixtape (2006) igjen. 20-30 norske rappere bidro, og viste hvordan norsk hiphop klamrer seg fast til de få gangsterne som finnes her til lands.

Det ble huskestue da nyheten om at Sa-G, en dj fra Oslo, planla N.O.K.A.S. – The Mixtape, med bidrag fra 20-30 norske rappere. Denne Sa-G har gått lengst i den norske hiphopandedammen i å flørte med norsk kriminalitet, med plateomslag prydet av pistolviftende gangstere og maskerte skumlinger.

I forbindelse med Ulrik Imtiaz Rolfsens gangsterfilm Izzat slapp han Izzat – The Mixtape, og da N.O.K.A.S.-plata koblet seg opp mot Nokas-ranet gikk markedsføringen av seg selv. Plata fikk en medieomtale de andre av 2006s rundt 30 norske hiphopmixtapes knapt kan drømme om. Men da plata faktisk ble sluppet i juni, ble det stille. Kanskje fordi de fleste rapperne holdt seg langt unna både Nokas og David Toska i tekstene?

Plata viser hva som skjer når norske rappere flasket opp på amerikansk gangstarap lager sin vri på fenomenet. Musikalsk er dette tungt inspirert av dagens plategangstere, men norsk gangstarap mest om å være tøffest i kjeften og trynet, ha størst drag på damene, vise finger’n til autoritetene og lett flørting med dop og gatas lettere skyggesider. Det er som bergensrapperen Lars Vaular sier: «Eg møtte Sa-G nede på Grei kafé / Og han sa han ville ha noe gateshit / Ennå en anledning for meg til å prate drit».

N.O.K.A.S.- og Izzat hermer etter en lang rekke amerikanske rappere som har adoptert navn og historier fra USAs gangsterhistorie. På 1980-tallet var de første hiphopgangsterne påvirket av volden, doplangingen og krigene som preget gategjengene i USAs storbyer, men midt på 1990-tallet ble gangstarap i større grad fiksjonalisert – påvirket av mafiakjendiser og gangsterfilmer som Scarface og Gudfaren.

Jay-Z rappet «never prayed to God, I prayed to Gotti» i «D’Evils», The Notorious B.I.G. sto fram som gudfaren til gruppa Junior M.A.F.I.A., Master P kalte seg «Da Last Don», Ja Rule ga ut plater på selskapet Murder Inc. (oppkalt etter noen beryktede leiemordere på 1930-tallet) og Wu-Tang Clan skapte fantasifamilien Wu-Gambinos.

I en slik sammenheng føles det naturlig at norske rappere leter med lykt og lupe etter de få kriminelle ikonene som finnes her til lands, men dette handler først og fremst om overflate, for tekstene er fortsatt svært lite mafiøse. Som rapperen Son of Light sa til Dagsavisen: «Hiphop har alltid brukt subkulturer og fenomener både i tekstene og som markedsføring. Jeg er jo ikke pakistansk gangster selv om jeg var med på Izzat-mixtapen.»

Interessert? Sjekk disse

Jay-Z
Reasonable Doubt
Roc-A-Fella Records 1996
Bunnsolid debut fra den mest breiale og selvsikre rapperen av dem alle.

Raekwon
Only Built 4 Cuban Linx…
Loud Records 1995
Gangstarappens svar på Sergio Leones filmepos Once Upon A Time In America.

Tier’n og Lars
Tilbake til stripa: Forberedelsen
ATP Music 2005
Norske hverdagsgangstere: «Til alle sommer-gangsters som drikker og griller og røyker sigg.»

Opprinnelig publisert i Ny Tid i 2006.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: