Kristine Næss: Biter av Tveita

Oslo Poesifestival arrangeres denne helga, og da passer det å legge ut mitt intervju med Kristine Næss. Hun møter du på Litteraturhuset lørdag 9. oktober kl. 1330 og Cafeteatret samme kveld kl. 20. Da handler det om Grønland, her snakker Næss om Tveita og Haugerud.


FOTO: OKTOBER FORLAG

En voksen dame ønsker seg tilbake til barndom på Tveita i Kristine Næss’ første roman.

Løsrevne dagboksider fra et halvt liv. Nettopp det minner Kristine Næss’ romandebut Sonja om. Oppveksten til unge Sonja på Tveita på 1970-tallet er presentert i 70 frittstående kapitler, som spenner tidsrommet fra liten jente til voksen dame.

– Kapitlene danner til sammen et bilde, et portrett av en jente. Hoveddelen av boka utspiller seg mens Sonja er 9-19 år, forklarer Næss.

Eldre
Næss er oppvokst på Haugerud, og fant det naturlig å legge romanen til et strøk hun kjenner. Mellom tveitablokker, t-banestasjon og rekkehus møter vi Sonja. «Jeg er her. Jeg kjenner ingenting. Men jeg vil ikke dø. Fuglene synger selv om de døde ikke får høre. Kan jeg ikke få være liten en gang til? Det var så deilig. Jeg har så lyst.»

– Fortellerstemmen er mye eldre, og lengter tilbake til fortiden. Hun vil oppleve barndommen en gang til. Sonja handler mye om hvordan hukommelsen virker. Noen ganger husker man et bilde av noe som har skjedd, mens andre ganger kan det være en stemning, lukt eller følelse som har festet seg.

Næss har tidligere gitt ut diktsamlingen Obladi, og ble lagt merke til med sin performanceaktige oppleserstil. Debutromanen vektlegger språk og enkeltepisoder fremfor en episk tråd.

– Romanen skjedde litt av seg selv, men jeg har alltid likt å skrive setninger. I forhold til å skrive dikt var dette nytt land med helt andre usikkerhetsmomenter.

– Hva synes du selv om å vokse opp på Haugerud?

– Jeg bodde der fra jeg var sju til jeg var 17, og det var klart det hadde dårlige og gode sider. 70-tallet var drabantbytiden fremfor noen; alt skulle være så sosialt og kollektivt. På skolen ble det lagt mest vekt på gruppearbeid. Men det var også en tid fattig på farger og ånd, det var et eller annet med boformen som ikke ga rom for skjønnhet.

Opprinnelig publisert i Osloposten i 1998.

Én kommentar

  1. […] Visste du at Nordisk Råds litteraturpris for 2015 kan gå til Groruddalen, nærmere bestemt Kristine Næss fra Haugerud? Les mitt intervju om debutromanen, som foregår på Tveita, her. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: