Europeisk reggaefeber

Irie Darlings var utvilsomt tidlig ute da de prøvde å selge norsk reggae til Jamaica i 1996. Det var først midt på 2000-tallet den europeiske reggaescenen virkelig begynte å ese ut i omfang og kvalitet. – Nå tør vi endelig lage reggae på morsmålet, sier Blæs B i danske Bikstok Røgsystem i dette intervjuet fra 2006.

BIKSTOK RØGSYSTEM

Bli med tilbake til Roskildefestivalen 2005. Blytunge reggaerytmer drønner ut fra den nest største scenen, der Københavns eget Bikstok Røgsystem fyller teltet med dobbelt så mange tilskuere som «verdens viktigste rockeband», Sonic Youth. Publikum jubler når tonene fra hiten «Cigar» buldrer i gang, og Blæs B spyr ut sine absurde rim:

Jeg gav dig et ur og en tivolitur
Men du sagde bumbiddi-bye-bye
Nu bor jeg paa Hong Kong kineserhotel
Og jeg lever af spæk fra en sæl

– Roskilde var helt vilt, og det var mye hype rundt oss på den tiden. Nå skal vi lage ny musikk, slik at folk ikke blir lei av oss, forteller Blæs B, alias Lasse Bavngaard, som var rapper i den innflytelsesrike hiphopgruppa Malk De Koijn før han meldte overgang til dancehall og reggae.

Tyskland leder an
Blæs B, Pharfar og Eaggerman i Bikstok Røgsystem er den i særklasse mest suksessfulle danske utveksten på det voksende europeiske reggaetreet. Debutalbumet Over stok og sten har passert 25.000 solgte, og i de fleste europeiske land vokser det fram lignende grupper som misjonerer for reggae og dancehall i form av dampende klubbkvelder og egne plater.

På tampen av 2005 ga tyske Germaican Records ut Rodeo Europe, en samleplate med 20 europeiske artister fra 20 forskjellige land – fra reggaestormakter som Frankrike og England til miniputter som Finland, Serbia, Estland, Ungarn, Tsjekkia, Sveits, Østerrike og Jørgen «Jørg-1» Nordeng fra Ørnes i Nordland. Gjennom Tungtvann og dj-duoen Raggabalder er han en av de ivrigste reggaemisjonærene i Norge, og kjenner også godt utviklingen ellers i Europa.

– Tradisjonelt har reggae stått sterkest i England, med sin store jamaicanske befolkning, men nå følger Frankrike og Tyskland etter.

I Frankrike står reggae sterkt blant landets mange karibiske immigranter, mens det i Tyskland kan virke som scenen har sprunget ut fra punk- og ska-miljøene.

– I motsetning til Frankrike og England er det en klar overvekt av hvite aktører i Tyskland. Gentleman, verdens største hvite reggaeartist, er selvsagt fra Tyskland, og er også den utenlandske artisten som har gjort det størst på Jamaica. Det er også musikalske forskjeller: Britene er mest glad i «digital roots», tung dub og den slags, mens tyskerne er mer glad i dancehall.

Skandinavisk reggae
I Skandinavia leder svenskene an, med flere plater fra artister som Jogi, Chilly & Leafy og Svenska Akademien. Alle synger på svensk.

– Sverige er et veldig sterkt musikkland. De tror på musikken sin, er flinkere til å lage internasjonal musikk og har en rikere historie å øse av. Folk er tregere i Danmark, og det gikk lang tid før reggae ble akseptert her, forteller Blæs B.

Der Sverige kan vise til pioneren Peps Persson, som midt på 1970-tallet ga ut flere reggaeplater, har Danmark og Norge en mindre fargerik historie. Her har det handlet mer om Bob Marley-coverband og rockeband på reggae-flørter’n, selv om Bodø-bandet Irie Darlings ga ut albumet Xaymaca i 1994. Det er først på 2000-tallet at band og såkalte «sounds» – løsere grupperinger av dj-er, sangere og rappere – har festet seg. Bikstok Røgsystem er et slikt «sound», og begynte som dj-er på ukentlige reggaeklubber i København i 2002.

– Det utviklet seg gradvis. Etter en tid som dj-er fikk vi lyst til å prøve å lage noe på dansk. Så økte etterspørselen via hjemmesiden vår, mens flere og flere ønsket å høre våre låter når vi spilte ute. Til sist begynte plateselskapene å kjempe om oss, og nå kommer det flere og flere «sounds» som lager reggae på dansk.

Dancehall og hiphop
Den europeiske reggaebølgen er sterkt påvirket av den digitale revolusjonen i Jamaicas musikkbransje. Siden midten av 1980-tallet har den melodiøse 70-tallsreggaeen havnet i skyggen av mer minimalistisk, energisk og dansbar dancehall – oppkalt etter diskotekene i Kingston. Den globale suksessen til dancehallstjernen Sean Paul har også banet vei, i langt større grad enn 90-tallets dancehall-stjerne Shabba Ranks.

– Det er vanskelig å si hvorfor Sean Paul har slått så godt an. Kanskje fordi han synger mer forståelig enn andre artister, som bruker tjukk patois? På den annen side tok Shaggy dancehall inn på poplistene på 1990-tallet, men startet aldri noen reggaebølge.

En annen medvirkende årsak er eksplosjonen i hiphopinteressen i Europa. Dancehall har sterke paralleller til hiphop, og i Skandinavia viser artister som Equicez, Tungtvann, Malk de Koijn og Timbuktu sterk interesse for reggae. Timbuktu ga nylig ut en reggaeplate med rapperen Chords og bandet Helt Off.

– Hiphop går i dag mer mot attitude og gangstaverdier, mens jeg i reggae finner den villskapen som opprinnelig var så interessant og inspirerende i hiphop, sier Blæs B.

Like fullt var det et stort skritt å begynne å lage dansk reggae. I starten hadde Bikstok-gutta da også dårlig samvittighet.

– Jeg tror det er naturlig at tingene utvikler seg, slik at man nå tør å gjøre reggae på sitt eget språk. Vi følte først at vi tok noe fra Jamaica, at vi stjal deres musikk og gjorde det dansk. Men musikk er fritt, ellers blir det ikke spennende. Så får man bare sørge for å huske og respektere det man blir inspirert av.

Undersak: – Reggae er energi

Jah Ark Manifest fra Oslo har flagget reggae-fanen siden 1998. Nå slipper de plate.

Daniel Midtskogen fant meningen med livet da en kompis kom hjem fra Boston med en reggaekassett i bagasjen. Da fik Daniel fikk 90-tallets mest glødende rastafarianere rett i øret, folk som Anthony B, Buju Banton, Luciano og Sizzla. De neste årene kjøpte Daniel alle reggaeplatene han kom over, og da var ikke veien lang til å spille alle platene ute på byen. På tampen av 1997 ble Jah Ark Manifest og dj-en Daniel Lion født.

– Første kvelden kom bare 15 mennesker, og reggaescenen i Oslo var ganske død. Det var afrikanerne som holdt liv i det som fantes, men jeg har hørt rykter om at det faktisk fantes «sound systems» her på 80-tallet. Og visstnok var reggaelegenden I-Roy på hyppige oslobesøk på 70-tallet, ler Daniel.

Jah Ark Manifest er ikke det eneste reggaekollektivet i Norge. Oslo har Raggabalder, Grounation og Roastfish & Cornbread, Bergen byr på Syv Fjell Bergsystem og Tromsø har Cushion. For å nevne noen. Jah Ark Manifest har spilt hver søndag på klubben Sikamikanico i fire år og skal nå varme opp for Wu-Tang Clan på Frogner Stadion. De rekker også å platedebutere i sommer, med mixtapen The Crowning – proppfull av låter fra gruppas egne vokalister, Nico D, Admiral P og Cha-Tea, samt gjester som Tungtvann, Kenny Knotis og Murry Man.

– I Norge assosierer folk flest fortsatt reggae med sommer, avslapning og en drink i hånda, men nå er stadig flere i ferd med å innse at det også handler om en ufattelig energi – og glødende og militante artister som slåss mot systemet.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.