Svensk reggae: Noen platetips

Reggae var for stort til å holde seg på Jamaica, men hvor begynner du hvis du vil orientere deg innenfor det globale reggaekartet. Her er noen tips fra Sverige.

CHILLY & LEAFY

Stephen Malkmus fra Pavement hadde tenkt å døpe sin solodebut «Swedish Reggae», men her kommer den ekte versjonen. Sjekk også ut Peps Persson, Timbuktus reggaeband Helt Off, Kaptein Rød og selvsagt Million Stylez, den største eksportstjernen svensk reggae har fostret. Les også om norske Joddski, Ras Nas og Irie Darlings/Manna.

1: Dagsavisen-anmeldelse av Chilly & Leafy.

Chilly & Leafy
Unda Dawg Entourage
Unda Dawg Records/Goldhead 2002
5/6

Etter flere lovende forsøk leverer den spirende svenske reggae/dancehall-scenen sitt første virkelig fullendte album – der Chilly & Leafy klarer å forene jamaicanske rytmer og harmonier med en svensk virkelighetsforståelse. Bare hør på «Jaskabara», som høres ut som Albert Åberg etter ti år på Jamaica.

Kent «Chilly» Westerberg og Gary «Leafy» Beckford har gjennom hele 90-tallet samarbeidet med artister som Looptroop, Latin Kings, Sedlighetsroteln og Timbuktu før frøene til duoen ble sådd etter en Anthony B-konsert i Stockholm i 1998. Hver for seg har de vært med på å legge røttene for de siste års eksplosjon innen svensk dancehall, og da er det flott at debutalbumet fullstendig overgår tidligere lovende forsøk fra artister som Svenska Akademien, Jogi og Flimpoman.

Unda Dawg Entourage er fylt med alt fra rytmetung og minimalistisk dancehall via hiphopproduksjon til mer rootsinspirert klassisk reggae, og Chilly & Leafy viser at det er fullt mulig å lage reggae på morsmålet. Bare det er imponerende, og at gutta har fått med seg gjester som Sugar Minott, Papa Dee, Looptroop og franske Sai Sai viser bare hvor bredt de favner – både geografisk og historisk.

I tillegg er duoen så morsom, samstemt, leken og melodisk at det sannelig står seg til sammenligning med det beste fra Jamaica. En del av årsaken er at de fleste albumene fra jamaicanske artister ofte er mer som singlesamlinger å regne, mens Chilly & Leafy har skapt et langt mer variert album med flere ben å stå på. Men dette er uansett skikkelig moro!

2: Aftenposten Aften-anmeldelse av Svenska Akademien.

Svenska Akademien
Med anledning av
Den Nya Medelklassen/MNW 2002
4/6

Samfunnsbevisst skånsk dancehall. Hva blir det neste?
Likte du Busta Ofte, reggaeprosjektet til Jørg-1 fra Tungtvann? Da bør du sjekke ut Svenska Akademien fra Landskrona i Skåne.

Kanskje er det den dype skånske dialekten, men Svenska Akademien gir reggae den samme sjarmerende egenarten bob hund gir til sin indierock. General Knas’ buldrende mørke toasting støttes opp av Sture Allén den yngres mer hiphopinspirerte rapping, og med sterke og samfunnsbevisste tekster og en variert musikalsk palett er dette blitt en underholdende plate.

Men er ikke dette vel sært? Jeg lar Svenska Akademien svare selv, fra «Talande tystnad»: «Håll käft och köp / Var en god konsument».

3: BT-anmeldelse av Promoe.

Promoe
The Long Distance Runner
David vs. Goliath/Burning Heart/Bonnier Amigo 2004
5/6

Svensk helt gjenoppliver conscious-rap på egen hånd.
Mårten Edh fra Västerås er ikke som andre hiphopere. Han ser ut som en krysning av feltbiolog og rastafarianer, og med gruppen Looptroop og solodebuten Government Music har han bevist seg som en av svensk hiphops mest politisk bevisste og intelligente artister.

Siden Looptroops andrealbum er han blitt avholdsmann og veganer og reist halve jorden rundt, og denne kombinasjonen av rettroenhet og nysgjerrighet preger også hans andre soloalbum. Med fire låter spilt inn på Jamaica og gjestespill av Ward 21, Anthony B, Bushman og Ghost er flørten med reggae bare blitt sterkere.

Men overgangene er flytende, og først og fremst minner Promoe om conscious rap-artister fra tiden rundt 1990; Poor Righteous Teachers, Jungle Brothers, KRS-One og desslike. Svensk hiphop har lenge vært i trøbbel, men når Looptroop, Timbuktu og Mobbade Barn Med Automatvapen viser at de satser på langdistanseløp fremfor sprint, ser fremtiden lys ut.

4: BT-anmeldelse av Rantoboko.

Rantoboko
Urban Africa
JuJu Records/Bonnier Amigo 2005
4/6

Stephen Malkmus fra Pavement hadde tenkt å døpe sin solodebut «Swedish Reggae», men her kommer den ekte versjonen: Ta en 29-åring fra Zimbabwe, som har surret rundt på hiphopscenen i Sør-Afrika i en årrekke.

Han oppdages av hip hop-produsenten Mons Asplund (Breakmecanix) fra Skåne. Søt musikk oppstår, og Sipho «Rantoboko» Sithole får endelig fullført sin soloplate.

Urban Africa er lett å like og vanskelig å kategorisere, for her går r&b, akustisk reggae, digital dancehall, afropop og hiphop arm i arm. Rantoboko er litt Sizzla, litt Bim Sherman, litt Youssou N’Dour og litt Jaheim, og koblingen mellom tre kontinenter er en våt drøm for NRKs «Migrapolis» (om prosjektet var norsk).

Bidrag fra rappere som Timbuktu, Promoe og Chords kobler Rantoboko til den samfunnsbevisste svenske hiphopfamilien, og albumet er en trygg investering om du har sans for de forannevnte. Dette er både helhetlig, variert og moderne, men låtene som kan ta albumet ut til et stort publikum mangler.

5: BT-anmeldelse av Svenska Akademien.

Svenska Akademien
Gör det ändå
SwingKids/Bad Taste Records/Bonnier Amigo 2007
3/6

Skånske reggaepionerer uten glød.
«Kreativitet är farligt,» synger Sture Allén d.y. på Svenska Akademiens fjerde album, men i god bibelsk ånd ser det skånske reggaekollektivet splinten i sine brødres øye, men ikke pålen i sitt eget. For dette er ikke særlig kreativt.

Gruppen er fra Skärblacka utenfor Norrköping, en drabantby som trolig har flere reggaeband enn hele Norge til sammen. Svenska Akademien er påvirket av svensk proggrock, roots reggae, moderne dancehall, hiphop og politisk visetradisjon, men det politiske stikker sjelden dypere enn opprør mot autoritetene, sympati for de svake og kjærlighet overfor hverandre.

Det blir ganske forutsigbart, og når vokalisten Titti Tång er på ferie og hiphopenergien er erstattet av en heller sedat rootsholdning med glatte blåsere og synther, blir dette ikke så fryktelig spennende på plate. Bandet har nok mer glød live, noe som kan oppleves på Ekstremsportveko på Voss fredag 29. juni.

6: Dagsavisen-intervju med Jogi, 2002.
Dancehall fra Jamaica tar av i Sverige, og i kveld kommer Jogi til Oslo for å vise at også svensk reggae har muskler og selvsikkerhet.

– Det er «jäkla» mye dancehall i Sverige om dagen. I Stockholm kan du knapt gå inn på en pub eller klubb uten å høre reggae, sier Johan Andreasson fra Göteborg.

Han albumdebuterer nå som svensk «toaster» under navnet Jogi, og gjør i kveld en konsert på osloklubben Livingroom – sammen med Tungtvanns reggae-alias Ramsalt Ragga.

Hiphop og reggae
De siste to årene har dancehall – moderne reggae fra Jamaica – slått hardt ned i nabolandet. Aviser som Aftonbladet hyller artister som Bounty Killer, Lexxus og Capleton, mens svenske reggaeartister som Jogi, Flimpoman, Svenska Akademien, Governor Andy og Chilly & Leafy nå gir ut album i rask rekkefølge.

– Hiphop- og dancehall-miljøet holder sammen, og det er mange som har gått fra hiphop til reggae. Jeg har toastet i ti år, og for meg har aldri hiphop vært det viktigste, sier Jogi.

Interessen for reggae er på vei til å bli like stor som da artister som Shabba Ranks, Buju Banton, KRS-One og Mad Lion fusjonerte hiphop og dancehall tidlig på 90-tallet. Og det er fruktene av den første internasjonale dancehallbølgen som nå høstes i Sverige.

– Mens hiphopere alltid snakker om sine fire elementer og «keepin’ it real» har ikke reggae de samme strenge reglene, mener Jogi – som både leverer minimalistisk dancehall og mer melodisk reggae på sin debut.

Gull som glitrer
Den svenske dancehallbølgen er også en følge av den svenske rapbølgen, og Jogi toaster på kav svensk. Innholdsmessig ligger han nærmere gangstareggae enn rastafariverdier, der han skryter av seg selv, sine damer og alle sine ting. «Någon kallas kung, en annan kallas tsar / Men baby ja e Jogi alias superstar», som han sier.

– Jeg er ingen rastafarianer og tror ikke på Gud. Jeg snakker om det jeg opplever og det jeg liker, men det er gjort med ironi. Når jeg skryter av hvor mye gull jeg har, hører det med til historien at «gullet» ble kjøpt på Hennes & Mauritz. Det er mer et ideal en streber etter, jeg vil også ha nye klær, nye biler og masse gull hver dag.

– Men hvorfor er dancehall så mye mer populært i Sverige enn i Norge?

– Artister som Lexxus, Baby Cham og Bounty Killer er blitt store i USA, og dancehall er i det hele tatt mer tilgjengelig. Jeg tror det kommer i Norge også, så snart flere klubber tør å spille dancehall.

Inntil videre får vi nøye oss med Raggabalder på Livingroom hver onsdag. Den ferske klubben Glitch i Rosenkrantz’ gate starter dancehallklubben «Bling Bling» så snart stedet åpner.

Fakta – Norsk dancehall
Norsk dancehallhistorie kan skrives i notisform. Flere hiphopgrupper har flørtet med dancehall og toasting, men ingen har tatt den lengre enn duoen Oslo Most Wanted. OMW-medlem Ruffneck Ragga har med albumet In Ur Bombaclat fra 2001 laget Norges hittil eneste dancehallalbum. Ellers har Jørg-1 i Tungtvann også gitt ut en ep under navnet Busta Ofte, og har siden gitt ut miksalbumet Ramsalt Dancehall vol. 1. Oppfølgeren Ramsalt Ragga 1 kommer i oktober, og han planlegger også å gi ut originale vinylsingler.