Tom McRae spiller på Rockefeller 23. oktober. Han er én av få artister jeg har møtt uten å intervjue, i London, da jeg skulle intervjue Cave-In. Her er min eneste McRae-anmeldelse.
Tom McRae
King of Cards
V2/Bonnier Amigo 2007
På All Maps Welcome (2005) var singer/songwriter Tom McRae ganske bitter etter at han fikk fyken fra plateselskapet i kjølvannet av fusjonen mellom Sony og BMG, men på sitt fjerde album har det lysnet. «Bright Lights» og «The Ballad of Amelia Earheart» strekker seg mot samme melankolske og dramatiske pophimmel som Coldplay, men det er også er en del pludrete og ufarlig daukjøtt her. Dermed kan det bli tøft å bli lagt merke til i skogen av lignende artister.
Opprinnelig publisert i Ny Tid.
Øyvind Holen 
2 svar på “Tom McRae: En liten fisk i en stor dam”
[…] i, og han må finne seg i å bli sammenlignet med både Coldplay, Radiohead, Corvine, Grandaddy, Tom McRae og Thomas Dybdahl for å nevne noen. Og i slikt selskap blir Magnet noe grå og monoton i […]
[…] er enkelt å plassere ham i bås med dramatiske, lettere symfoniske og melankolske låtskrivere som Tom McRae, Ed Harcourt, Magnet, David Gray, Damien Rice og så videre, men samtidig har albumet et slikt […]