Kategorier
Intervjuer Musikk

Oslo World Music Festival: Overser de fortsatt hjemmebanen?

World music-uke, i anledning Oslo World Music Festival. I 2001 og 2002 fikk festivalen ramsalt kritikk fra norske musikere, som følte seg glemt og undervurdert i skyggen av internasjonale stjerner. Er festivalen blitt bedre nå? Eller har Melafestivalen tatt over ansvaret for hjemmebanen? Sjekk programmet selv. Her følger uansett en reprise på kritikken.

Les historien bak det vanskelige world music-begrepet her.

1. Nyhetssaken «Lite Oslo i Verden» fra Aftenposten Aften, 2001.
Flere av Oslos flerkulturelle musikere mener tiden er moden for en advarsel til Verden i Norden-festivalen: – Ikke glem det spennende som skjer i miljøet her i Norge!

Fredag startet den åttende Verden i Norden-festivalen (2010-kommentar: Skiftet navn til Oslo World Music Festival i 2002) med ledende musikere fra alle verdenshjørner. Men hvor ble det av de afrikanske, asiatiske og latinamerikanske musikere som lever og virker her i Oslo?

Nasibu Mwanukuzi fra Tanzania, styreformann i African Musicians Union in Norway (AMUN) og frontfigur i afroreggaebandet Ras Nas, er bekymret.

– Verden i Norden hadde en bedre lokal profil tidligere.

Nå som Etnisk musikkafé på Cosmopolite er nedlagt, har vi svært få arenaer der vi kan møte et nytt publikum. Det virker som Verden i Norden har glemt at vi kan bidra på slike festivaler – gjerne som oppvarmere.

– Farlig signal
11. november gir AMUN ut samleplaten AMUN Tropical Acts vol. 1 – med reggae, hiphop, raï, afropop og brasiliansk musikk levert av oslomusikere. Ingen av disse deltar på årets Verden i Norden-festival.

– Er vi ikke profesjonelle nok? Det er i alle fall et veldig farlig signal Rikskonsertene sender, istedenfor å oppmuntre oss, fortsetter Mwanukuzi.

Nå er det riktignok flere lokale musikere på årets festival. Men hiphoperne Tommy Tee og N-Light-N, samt gruppene Dadafon og Homba er, med unntak av den indiske tablasspilleren Jai Shankar, alle musikere med norske røtter. Og oslobaserte musikere som Issaka Sawadogo, Solo Cissokho og Javid Afsari Rad må nøye seg med å spille annenfiolin, som medmusikanter for større utenlandske navn under festivalen.

Den eneste lokale hovedartisten med innvandrerbakgrunn er Kouame Sereba fra Elfenbenskysten, og hans barneforestilling «Abo – fortell meg!».

– Det var lettere å slippe til på festivalen tidligere, da festivalen i større grad benyttet seg av musikere fra Norden. Nå virker det som festivalen er blitt for stor for oss, sier Aissa Tobi fra Marokko.

Han spiller tradisjonell nordafrikansk musikk i gruppen Tassili – som tidligere har deltatt på Verden i Norden under navnet Mixed Blessings. Men han er enig i Mwanukuzis kritikk.

Roser Smuget
Enig er også Vera Americo fra Brasil. Hun er vokalist i Grupo Zanza, som spiller brasiliansk pop – med innslag av musikkformer som samba, bossanova, forro, maracatu, reggae og funk. En moderne musikkform hun utvilsomt mener hadde hørt hjemme på Verden i Norden.

– Det er generelt veldig lite brasiliansk musikk i Norge i dag, og da er det gjerne snakk om gammeldagse musikkformer som bossanova.

Smuget tar i dag best vare på den afrikanske og latinamerikanske musikken i Oslo, mener musikerne.

– Smuget har klart vist størst interesse for i alle fall brasiliansk musikk. De ser at det kommer folk, og at folk danser og synger med, sier Per Einar Watle i Grupo Zanza, og støttes av Mwanukuzi.

Ingen furting
Men musikerne vil gjerne understreke at de ikke furter over ikke å få slippe til.

– Festivalen byr på mye spennende musikk, forskjellige artister jeg aldri har hørt tidligere, roser Tobi.

– Et fantastisk arrangement, skryter Americo.

– Verden i Norden er en god idé og en bra ting, men vi synes det er viktig å rette en liten advarsel til festivalledelsen om at de ikke må glemme alt det spennende som skjer her i Norge, avslutter Mwanukuzi.

Festivalledelsen: – Publikum krever internasjonale navn
Økonomispørsmål og økte krav fra publikum gjør det vanskelig for festivalarrangørene å bruke Oslo-artister under Verden i Norden-festivalen.

– Kritikken er ikke ny for meg, men jeg er litt forundret over at den kommer i år, sier Anne Moberg, som sitter i festivalledelsen for Verden i Norden.

Grunnen til forundringen er de to store prosjektene der flere oslomusikere spiller sammen med store internasjonale navn som Ali Farka Touré og Ensemble Samani.

– Problemet er at nyhetens interesse for world music er borte blant publikum – og er erstattet av svært høye krav til nivå og kvalitet. Da må vi tilby noe mer enn det man kan se resten av året.

Problemstillingen er den samme for jazzfestivalene, der norske jazzmusikere hele tiden må komme opp med nye spesialverk eller samarbeidskonstellasjoner for å slippe til.

– På den ene siden har ikke disse musikerne så mange muligheter til å spille ute, men samtidig er det et ganske lite miljø – sammenlignet med jazzmiljøet. Men publikum krever at vi byr på store internasjonale navn, mener Moberg.

– Hva med bruk av oppvarmingsband?

– Vi har diskutert det, men vi har rett og slett ikke økonomi til det. Men jeg håper Verden i Norden kan fungere som inspirasjon for musikerne.

Forslag
Vi gikk derfor like godt til våre lettere misfornøyde musikere, og ba dem foreslå noen internasjonale artister de kunne samarbeidet med under festivalen.

– Brasilianske Naçao Zumbi spiller en blanding av hardrock og tradisjonell maracatu. Gruppen står i spissen for en ny bevegelse i Brasil, og spilte på Roskilde i sommer, foreslår Vera Americo.

– Jeg har faktisk fått 30.000 kroner fra Norsk kulturråd til et slikt prosjekt, og håper å få invitert den marokkanske sintir-spilleren Mahmoud Ghina til Norge, røper Aissa Tobi.

– Bozi Boziana og Wenge Musica fra Kongo-Kinshasa spiller moderne og dansbar afrikansk pop med søte harmonier. Veldig bra, synes Nasibu Mwanukuzi.

2: Nyhetssak fra Dagsavisen i 2002.
Norske verdensmusikere føler seg ignorert og kritiserer Oslo World Music Festival i krasse ordelag. – Holdningene kommer til å sparke bena under festivalen på sikt, mener foreningen Samspill.

Se for deg samtidsmusikkfestivalen Ultima uten at norske komponister verken slipper til på konserter eller i programarbeidet. Omtrent slik føler norske musikere med innvandrerbakgrunn det i forhold til Oslo World Music Festival (OWMF) – Norges viktigste arena for verdensmusikk som starter i morgen.

– Det går ikke an å lage en festival som ikke har grasrota med seg. Det har ikke OWMF, mener Jorunn Pedersen, daglig leder i Samspill International Music Network.

Samspill er en organisasjon for innvandrermusikere og verdensmusikk i Norge, og arrangerer i høst flere konserter der musikere med innvandrerbakgrunn møter «heilnorske» musikere.

Misfornøyd
Samspill mener OWMF er blitt så opptatt av å trekke til seg internasjonale toppnavn at festivalen glemmer den lokale forankringen.

– Festivalen ruver kanskje i det internasjonale selskapet, men mangelen på lokal forankring vil føre til at festivalen spenner ben for seg selv på sikt. For konsekvensen blir misfornøyde grupper som ikke lenger ønsker samarbeid, og som mister tillit overfor de statlige organisasjonene som skal ta vare på deres musikk, mener Pedersen.

OWMF arrangeres av Rikskonsertene, og i fjor møtte festivalen kritikk for å ignorere lokale verdensmusikere. Sam George i fagforeningen African Musicians Union in Norway mener kritikken falt for døve ører – for han ser ingen bedring i årets program.

– Selv de inviterte internasjonale artistene vil nok ha vanskelig for å tro arrogansen Rikskonsertene viser overfor Oslos egne band. «La musikkmiljøet i Oslo fortsette å trygle om å være med», virker å være filosofien. De bruker også splitt og hersk-teknikker ved å si at de som ikke er enige i profilen står fritt til å arrangere sin egen festival – istedenfor å samle miljøet, mener George.

OWMF har lokale musikere på programmet, som norsk-indiske Silent Forces og senegaleseren Solo Cissokho – men verken AMUN eller Samspill synes dette er i nærheten av akseptabelt.

– Det holder ikke! En festival bør samle de lokale kreftene, bruke dem som ressurspersoner og skape nye konstellasjoner og prøve ut nye musikalske ideer. Og se på publikum, hvor mange innvandrere er det som deltar på Rikskonsertenes world music-opplegg? Ikke mange! For publikum vil alltid komme for å høre på sine egne, det gir en egen stolthet. Nå blir innvandrermiljøet i Oslo verken sett eller hørt på en world music-festival.

Dårligere dialog
Tidligere leder i Samspill, Javid Afsari Rad, mener Rikskonsertene har løpt fra ansvaret de forvaltet tidligere.

– Rikskonsertene produserer i dag langt færre konserter med lokale verdensmusikere og det er blitt færre lokale musikere på festivalen i forhold til de første årene. Dialogen mellom Rikskonsertene og det lokale musikkmiljøet blir dessuten stadig dårligere, mener Rad.

Festivalleder Anne Mobergs kommentar til Dagsavisen i oktober vekker også harme. Hun mente det var lite utvikling å spore i de lokale musikkmiljøene, og at det var en av grunnene til at det var så få lokale musikere på programmet.

– Det er veldig arrogant, og selv om ledelsen synes nivået er for dårlig er det ingen god unnskyldning for å overse de lokale kreftene. Her er en ikke engang interessert i å skape arenaer og situasjoner som fører til at miljøet kan vokse musikalsk. Vi synes det er underlig at Rikskonsertene ikke engang er interessert å bruke oss og vårt nettverk som referanse og ressurspersoner, sier Pedersen.

– Hva gjør dette med musikerne?

– En blir litt apatisk, og jeg tror dette rett og slett er en veldig effektiv form for gettodannelse. Istedenfor å følge opp ønsker om å slippe til innvandrere ender en opp med at de føler seg tilsidesatt. En på siden-kultur bygges opp, istedenfor at mistilliten bygges ned.

3: Egen kommentar fra Dagsavisen, 2002.

Oslo World Music Festival byr på svært mye bra musikk fra alle verdenshjørner – bortsett fra Oslo. Våre egne verdensmusikere føler seg glemt og undervurdert.

Da jeg var bookingansvarlig for studentuka i Volda var det utrolig gøy å bruke sin nyvunnede makt til å få så mange internasjonale og nasjonale stjerner til bygda som mulig. Men midt i gleden over mulighetene til å booke engelske rappere, svenske visesangere og osloband glemte vi heldigvis ikke hvor viktig det var å gi festivalen en lokal tilknytning – noe som førte til at Honndalen Soul- og Funkarlag trakk minst like mange folk som Stefan Sundström.

De virkelig gode festivalene byr på internasjonale høydepunkter samtidig som den holder røttene festet i et lokalt musikkmiljø. Og det er nettopp her Oslo World Music Festival svikter.

Jeg ønsker meg ingen «studentbandkveld» på Oslo World Music Festival, men når festivalleder Anne Moberg sier til Dagsavisen at «det er veldig lite utvikling å spore i flere lokale musikkmiljøer, det skjer for lite til å kunne forsvare enkeltstående konserter» vitner det både om arroganse og uvitenhet. Hva med Oslos raï-helt Cheb Hocine, rappere som chilenske Salvador og kubanske Pionero Pando eller konsertene organisasjonen Samspill i høst arrangerer med Ras Nas, Atlas og Baran Kurd?

Festivalen ønsker musikere fra alle verdenshjørner velkommen, men overser i stor grad verdensmusikere som har bodd i Norge i flere år. Og når afrikanske, asiatiske og latinamerikanske musikere i Norge ender med å føle seg oversett og undervurdert svikter Oslo World Music Festival på et svært viktig område. Og det er kanskje ikke så rart motivasjonen blant Oslos verdensmusikere synker når festivalen som ligger nærmest deres uttrykk velger å ignorere dem?

«Det var lettere å slippe til på festivalen tidligere, da festivalen i større grad benyttet seg av musikere fra Norden. Nå virker det som festivalen er blitt for stor for oss», sa marokkanske Aissa Tobi i oslobandet Tassili til Aftenposten Aften i fjor.

Intet tyder på at festivalledelsen har lyttet til kritikken. For mellom utenlandske stjerner er det skrinnere enn noensinne med hjemlige verdensmusikere: Paolo Vinaccia og Audun Erlien har skrevet bestillingsverk og Eivind Aarset spiller med italienske Paolo Fresu, men dette er jazzmusikere med flere ben å stå på. Noen dj-er er det også plass til, men når det kommer til verdensmusikere er det bare Shahzad Ghufoor og hans Silent Forces (oppvarmer for engelske Achanak) og Solo Cissokohos deltagelse i det nordisk-senegalesiske prosjektet Senegalese soir som slipper til.

Festivalprogram og svulstige ord går arm i arm i Oslo, og programheftet til Oslo World Music Festival er intet unntak. «Verdensmusikk heter det i vår tid når vi vil omfatte alle verdens kulturers musikk», skriver Einar Solbu, direktør i Rikskonsertene som arrangerer festivalen. Festivalleder Anne Moberg trekker i sin beskrivelse av verdensmusikere som «grenseloser» linjene fra historiske grøftekanter og slaveskip til dagens radiobølger og laserstråler – og skriver: «Og alle steder der musikken føler seg velkommen, har den funnet et bed å plante en spore i, som siden er blitt en del av den lokale floraen».

Bare synd festivalen ikke virker interessert i å sørge for gode vekstvilkår for vår hjemlige verdensmusikkflora.

4: Oppfølger fra Dagsavisen, 2002.

NRKs world music-ekspert Sigbjørn Nedland og Arne Fredriksen i Etnisk Musikklubb roser Oslo World Music Festival for høy kvalitet, men forstår samtidig frustrasjonen fra lokale verdensmusikere.

I kveld begynner Oslo World Music Festival (OWMF) med konsert med Radio Tarifa i Kulturkirken Jakob. Men samtidig kritiseres arrangør Rikskonsertene kritiseres for å ignorere lokale krefter i sammensetningen av festivalprogrammet. Sigbjørn Nedland, musikkprodusent og mangeårig world music-entusiast i NRK roser OWMF-programmet samtidig som han mener Rikskonsertene har mye å hente ved å involvere det norske innvandrermiljøet.

Roser programmet
– Festivalprogrammet er veldig godt og skikkelig lagt opp, med stor spennvidde, interessante navn og gode temaopplegg for flere av konsertene. Jeg kan forstå at en vil bygge opp festivalen som merkevare ved å hente inn store og gode navn fra utlandet, men jeg hadde også sett at Rikskonsertene hadde forsøkt å involvere det norske innvandrermiljøet i større grad. Det er viktig at de føler en tilhørighet til festivalen, sier Nedland.

Rikskonsertene vil med festivalen gi publikum anledning til å oppleve musikalske godbiter fra verdens store mangfold av kulturuttrykk – musikk Oslos befolkning ikke har anledning til å høre ellers i året. Er Norges verdensmusikkmiljø stort og bra nok til at en kan forsvare deltagelse i OWMF?

– Det norske musikkmiljøet er ikke det sterkeste i Europa, men skal det bli sterkere må det også få utfordringer – som å få oppdrag i forbindelse med festivalen. Min oppfordring til Rikskonsertene er at de bruker den kapasiteten de nå opparbeider med skape et så bra internasjonalt program til å investere i – og utvikle – det norske miljøet.

Underskog
En som kjenner det musikalske innvandrermiljøet i Norge bedre enn de fleste er Arne Fredriksen, daglig leder i Etnisk Musikklubb – som har satt sammen samleplata Combinations og flere konsertprosjekter. Han forstår også musikernes frustrasjon overfor OWMF.

– Det er en stor underskog av spennende artister i Norge, men det når ikke alltid fram til festivalledelsene. I dag er det veldig få arenaer og lite ressurser som kan bringe musikerne fram i lyset, og da forstår jeg frustrasjonen blant musikerne veldig godt.

Fredriksen mener folkemusikkfestivalene i Norge er flinkere til å ta vare på musikere med innvandrerbakgrunn i dag.

– Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Telemarkfestivalen er flinke til å bruke lokale verdensmusikere, det samme gjelder mindre prosjekter som Smeltedigelen i Buskerud – som alle fungerer som fora der verdensmusikere treffer hverandre. Jeg er selv gjentatte ganger blitt positivt overrasket over nye konstellasjoner av musikere, og musikere med asiatisk, afrikansk og latinamerikansk bakgrunn har flere ganger vist at de er en kruttønne av potensial. Hadde jeg jobbet i en programkomité, ville jeg brukt de utenlandske musikerne og deres nettverk som en kilde.

2 svar på “Oslo World Music Festival: Overser de fortsatt hjemmebanen?”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..