Til minne om Lille lørdag

Bård Tufte Johansen og Harald Eia er tilbake med “Storbynatt“. Da passer det bra å grave fram min avskjedssak med “Lille lørdag” fra 1996.

Det er slutt. Over. Forbi. Finito.

Bård Tufte Johansen, Harald Eia og Marit Åslein har gjennom 23 utgaver av «Lille lørdag» satt fingeren på en rekke problemer og fenomener i det norske samfunn.

Et klassisk eksempel på godt samarbeid: Tre forskjellige personligheter føres sammen. Kjemien stemmer og puslespillbitene passer. Harald Eia forklarer: Jeg var den kjølige og intellektuelle av oss.

– Jeg blir inspirert av teater og litteratur. Jeg er kjæreste med en skuespiller og vanker derfor mye sammen med andre skuespillere. Når det gjelder litteratur, har De fire store gjort inntrykk, spesielt Jonas Lie. Lyrikk og kunsttrykk er også viktig i skapelsesprosessen.

– Egentlig er jeg flau over å jobbe i tv. Det er teateret jeg vil vie meg til, forteller Harald.

Han forklarer også hvilken rolle Bård spilte i «Lille lørdag».

– Bård var den folkelige av oss. Han snakket med vanlige folk, mannen i gata og drosjesjåfører. Folk kom bort til Bård på gata og ba ham om å parodiere formannen deres.

– Mens jeg er inspirert av Larson, The Simpsons og andre amerikanske undergrunnsserier, foretrekker Bård serier som Stomperud, Hårek og Snøfte Smith, opplyser Harald.

Marit Åslein er den siste i trioen. Hun spilte en litt tilbaketrukket rolle i de første programmene, men i høst trådte hun for alvor fram i rampelyset.

– Jeg var den myke, kvinnelige og personlige, og hentet min inspirasjon fra Kvinner & Klær, Henne og menstruasjonssmerter.

– Det er en stor myte at man må ha frie rammer for å være kreativ. Vi jobber i offentlig sektor og lager humor fra ni til fire. Vi sitter ikke i skogen og drikker øl for å komme opp med ideer, sier Bård.

Harald protesterer:

– Bård og Marit kommer på jobb klokka ni. Jeg, derimot, kommer snublende inn ubarbert og bakfull i ellevetiden. Rett fra sosial hyttetur.

Undersak 1: «Lille lørdag»-synderegister:
«Lille lørdag» har et langt synderegister når det gjelder å påvirke allmennheten med tåpelige påfunn. Her er deler av rullebladet:

* Halve Norge maltrakterer arendalsdialekten etter at arendalittene Vidar og Jan Tore dukker opp på skjermen. Alle turister i Arendal føler seg nødt til å kjøpe «påmmfri med blandings» på rutebilstasjonen.

* Den lokale gründeren Kjetil Johansen leier ut arendalsdialekten sin. For 100 kroner leser han inn beskjed på din telefonsvarer.

* «Rifla påmmfri med blandings og litt thousand island» kåres til årets uttrykk i VG 1995.

* Øistein kåres til Årets tv-navn 1995 i Arbeiderbladet uten å ha sagt et ord på skjermen.

* «Lille Lørdag» vinner Gullruten 1995.

* Får en rekke klagebrev fra norsklærere som påpeker mye slurv med da/når-reglene.

* Representerer Norge i Montreux sammen med KLM. Vinner ikke.

* Gir ut to singleplater: «Min drømmesang» og «Sørlandets delfin». Førstnevnte blir faktisk nominert til Spellemannprisen.

* Programmet legges ut til diskusjon på internett, og opplever over 100.000 treff. 70-tallskameratene ble særlig diskutert, og redaksjonen fikk kritikk for å ha brukt en 90-talls colaflaske i en sketsj fra 70-tallet.

* Innførte tommeldansen.

* Alvestad-brødrene styrket posisjonen for ordene «knuget» og «knuffet» i det norske språk.

* Får ellers voksne og fornuftige mennesker til å gå rundt og skrike «HÆ», selv om de faktisk hører veldig godt hva du sier.

* Brakte gamle NRK-kjendiser som Sverre M. Fjeldstad, Per Øyvind Heradstveit, Arne Scheie, Roald Øyen og Nandor Hamza til heder og verdighet.

* Laget fire reklamesnutter for UNI Storebrand.

* Laget ufrivillig reklame for Dressmanns bilbukse. Etter fleip med buksa slo kleskjeden grusomt tilbake med reklamekampanje. «Suksessen fra Lille lørdag på NRK. Den originale BILBUKSA!» het det i reklamen.

* Ble utsatt for en hovedfagsoppgave i medievitenskap som konkluderte med at programlederne gjorde narr av sine intervjuobjekter, og at programmet hadde «en uskyldig, parodisk og absurd Oslo Vest-tone».

Undersak 2: Inspirasjonskildene
Inspirasjonskildene bak «Lille Lørdag» er mange. Her er noen av de viktigste:

* SKOLEN, 70-TALLET OG SOSIALDEMOKRATIET:
– Egentlig har vi ikke peiling på 70-tallet. Det handler om tankegangen og de verdiene vi vokste opp med. Stikkord er o-fagbøker, ordensmann, gymlærere og drøfttankegangen.

* NRK:
– Det viktigste med de gamle NRK-programmene er minnet om hvordan de var. Egentlig var de veldig kjedelige. Helt fram til «Halvsju» minnet alle programlederne i NRK oss om læreren vår. Med «Halvsju» kom det et slags vikar-element inn i NRK. Favorittprogrammene våre var norsk, eksperimentelt fjernsynsteater (Marit), «Takk skal De ha, doktor» med Einar Johannesen (Harald) og direktesendinger (Bård).

* «THE SIMPSONS»
– Et stort forbilde. Vi har stjålet opptil flere scener direkte fra serien. Vignetten til Ketil Mosleth er en ren kopi av vignetten i forbrukermagasinet til den undersøkende journalisten Ken Brockman i serien. Programmet der er sponset av et hundematfirma.

* AMERIKANSKE KOMISERIER:
– Serier som «Seinfeld» og «Saturday Night Live» lærer oss mye om timing. Dessuten er sitatet «har du først fått smaken på rosiner, går du ikke tilbake til druer» stjålet fra «Frasier». Vi brukte det i en dokumentar om aldersforskjell og kjærlighet.

* SINTE JOURNALISTER:
– Vi er imponert over journalister som klarer å virke oppriktig engasjert i alle slags tullete debatter. Piggdekkdebatten og korpsdebatten for eksempel. Det blir komisk å arrangere alvorlige debattprogrammer om slikt.

* HÆ:
– Ideene kommer fra alle kanter. Høstens store slager har vært Harald og hans «HÆ»- og «JA»-utbrudd, som stammer fra da Harald jobbet i barnehage. Det var et typisk vri-seg-unna-triks, som dukket opp igjen i redaksjonen som et resultat av langvarig kjefting og masing

Undersak 3: Raser mot «Lille lørdag»
Alle liker ikke «Lille lørdag». Programmet har satt sinnene i kok hos noen ungdommer i Bærum. 14 år gamle Lars Martinsen stiftet nylig «Organisasjonen mot Lille lørdag» (OML). I skrivende stund har organisasjonen 13 medlemmer.

Bård Tufte Johansen blir stiv i maska når vi konfronterer ham med dette.

– Jeg har snakket med lærerne deres, og vet at de bare har G’er. Nå skal vi danne en organisasjon mot 14-åringer som leker voksne, hevder Johansen.

– Vi er veldig glad for at «Lille lørdag» gir seg nå, og vi skal gjøre alt vi kan for å hindre at programmet dukker opp på skjermen igjen! bedyrer OMLs Lars Martinsen overfor VG.

– Programmet gjør narr av svake grupper som funksjonshemmede og innvandrere! fråder assisterende klubbsjef Einar Stenseng (også 14).

Undersak 4: Hjernene bak «Lille lørdag»
* DEN INTELLEKTUELLE
Harald Eia: Sosiologi hovedfag, filosofi mellomfag, samt matematikk og data grunnfag på rullebladet. Har jobbet som amanuensis og forskningsassistent. Ble først kjent på tv som programleder i «U-Natt». I tillegg til TV driver Eia med improvisasjonsteater, og er nordisk mester i teatersport fra 1994.

Oppvokst på Rykkinn i Bærum. Harald skal sammen med Bård studere TV-dramaturgi i California i et halvt år

* DEN FOLKELIGE
Bård Tufte Johansen: Kom inn på skjermen som Mono-Bård i «U-Natt», via en sivilarbeiderstilling i «U». Har tidligere gitt ut en plate med psykedelisk rock, og har jobbet på barnehjem, i sportsbutikk og som støvsugerselger

Oppvokst i Skien.

DEN MYKE
Marit Åslein: Har teatervitenskap, massekommunikasjon samt tre års fjernsynsutdanning i Volda som studiebakgrunn. Begynte som producer i «U», hvor hun møtte Harald og Bård. Har vært med på alle «Lille lørdag»-programmene. Mens Bård og Harald drar til USA, skal Marit tenke over livet, og kanskje føde noen barn

Opprinnelig publisert i VG.

Bonus: VG-sak om sommershowet på Tusenfryd sommeren 1996.

«Lille Lørdags» «arendalitter» takker for seg med å dynke publikum i rifla påmmfri og Pery-brus.

Sommershowet på TusenFryd blir siste gang vi får se «Jan Tore», «Vidar» og «Øystein» ifølge gutta bak showet. Pengene gutta tjener, skal brukes på kurs i manusskriving for tv i USA.

– Vi er ikke lei gutta ennå, men vi har ikke lyst til å bli dem heller, sier Bård Tufte Johansen og Harald Eia, henholdsvis «Vidar» og «Jan Tore»

«Blærum»
Alle fra «Blærum» kommune ble sporenstreks bedt om å forlate fornøyelsesparken da de tre «arendalittene» ankom stedet. Og da avslutningstonene fra «The Final Countdown» hørtes, ble lufta full av rifla påmmfri. Det halvtime lange showet går tre uker framover i sommer.

Showet endte med at 24 år gamle Anett Conradi fra Blærum (!) ble dratt opp på scenen for å gi Øystein hans første kyss. Mens Jan Tore og Vidar dro i gang ekstranummeret, tok tause Øystein med seg Anett bak scenen.

– Det var ingen stor erotisk opplevelse. Bare et lite nuss, hevder Anett etter begivenheten

– Skal dere treffes igjen?

– Nei, han er ikke akkurat drømmemannen min

Manet
Dresserte mordermygg, 1000 (veldig små) sinna dverger og den tamme morderbrennmaneten Julius var andre ingredienser i sommershowet.

Gutta bak konseptet tjener en god del penger på det som startet som en liten del av NRKs «Lille Lørdag»-program.

– Vi tjener på det ja, men vi gjør det ikke hovedsakelig for pengene. Vi får tilbud nesten hver dag, og hadde vi sagt ja til alt kunne vi ha turnert med dette konseptet i nærmere ett år, opplyser Tufte Johansen og Eia.

– Folk tror vi har blitt griske, men vi kunne melket konseptet mye mer enn vi har gjort. Vi kunne tenkt oss å selge massevis av svindeleffekter, som «Øystein-briller» og stripete gensere, samt å holde foredrag for næringslivet.

– Men vi takker faktisk nei til ganske mange fete tilbud.

USA
– Dette er siste mulighet til å møte arendalittene?

– Vi regner med det, selv om vi ikke kan garantere at de ikke kommer til å gjenforenes i «Tore på sporet» om 20 år.

Gutta planlegger nå å studere i USA. Planene går mot skrivekurs for tv på prestisjeuniversitet UCLA i California.

I september begynner den nye «Lille Lørdag»-serien, fritt for arendalitter. I stedet vil Tufte Johansen og Eias figurer, brødrene Alvestad, spille en større rolle.