Trond Davidsen: Vaskeekte debutant

Forfatteruke på bloggen: Jeg starter like greit med en av karrierens vanskeligste intervjuobjekter noensinne: Trond Davidsen, da han debuterte med utelivsromanen Triggerhappy i 1999. En pottesur Brett Anderson i Suede, en «urtråkat» Robyn, en infam Will Oldham eller Beenie Man på sprakende telefonlinje fra Kingston var bare barnemat i forhold.

[Edit: Link til pressebildet av forfatteren er nå fjernet, etter ønske fra forfatteren selv (Trond: Kom gjerne med flere kommentarer, men gjør det på den relevante sida – altså denne – er du snill).]

2010-kommentar: Jeg møtte Davidsen på Grand eller Bristol tidlig på formiddagen, men ikke bare var han god og brisen etter litt for mye rødvin. I tillegg var han mest opptatt av å svare surt og irritert på de idiotiske spørsmålene han hadde fått i det forrige intervjuet, med Dagbladet. Ingen suksess altså, men noen få brukbare sitater fikk jeg da skvist ut av ham.

Trond Davidsen observerer folk når han er ute på by’n. Nå har blikket hans resultert i debutromanen Triggerhappy.

«Jeg snubler inn på Bristol i slitte, sennepsfarga Creem jeans og grønne Dr. Martens åttehullere med én Roskilde-festival for mye bak seg. Overkroppen prydes av en døv blå skijakke fra Intersport, over en gråbrun Gerard-genser. Håret lengter like mye etter saks som haken har behov for nærkontakt med en barberhøvel. Jeg skal intervjue Trond Davidsen, som har skrevet Triggerhappy, en skikkelig «sex, drugs and rock’n’roll-bok fra nåtidas Oslo, og så viser det seg bare at typen er skikkelig old. Godt oppe i 30-åra, du vet, og med bare den begynnende månen, da.»

Observerer
Omtrent slik ville kanskje Thea beskrevet intervjusituasjonen med romandebutant Trond Davidsen. Hun er fortelleren i Triggerhappy, som utspiller seg i Oslo og Bergen i perioden 1993-1996.

Thea er like fanatisk opptatt av sin egen og andres klesdrakt som Norman Bateman i American Psycho, og like skeptisk til alle eldre enn seg selv som Holden Caulfield i The Catcher in the Rye. Vestkantjenta drikker litervis med dårlig Sophia-rødvin, og knipser i seg nok E, G, speed og kokain til å i alle fall felle en liten elefant.

– Jeg dro mye aleine ut på by’n i Oslo for å observere folk. Med boka forsøker jeg å gi et speilbilde av en virkelighet som eksisterer, men som det ikke har vært skildret i noen norsk roman.

Davidsen drar leseren ned på klubben Headon allerede på side 2, og Thea fortsetter en endeløs klubb -og nachspielvandring, bare avbrutt av turer til Bergen, psykologen og ett enkelt opphold på lesesalen. Hele romanen fortelles gjennom Thea, som her: «Det er jo sånn at når alt kommer til alt så er [Haakon Magnus] bare en sorry motherfucker, akkurat som resten av oss som har vært så uheldige å komme til denne verden etter 1970.»

Fandenivoldsk
– Boka kan leses som en fall-roman, men i motsetning til The Catcher In The Rye kommer jeg ikke med en løsning på problemene. Jeg har prøvd å skrive en fandenivoldsk roman.

Triggerhappy er befolket av grønsjere, nypønkere og andre trendnisser fra midten av 90-tallet. Men er det ikke frustrerende å skulle skildre en rask utviklende samtid som allerede har rukket å bli historie?

– De tingene kan jeg ikke ta hensyn til. Litteratur er en beskrivelse av virkeligheten, og det ville bare være dumt hvis man ikke kan gjengi ting som skifter fort. Da blir det bare nasjonalromantikk igjen; med sine evigvarende fjorder og fjell.

Ordliste
The Catcher In The Rye:
Skrevet av J. D. Salinger og utgitt i 1951. Handler om 16-åringen Holden Caulfield som er i opposisjon mot skole, gamlinger, slekt og venner. Sjokkerte samtiden, og fengslet en hel generasjon ungdom.

American Psycho: Skrevet av Bret Easton Ellis og utgitt i 1991. Wall Street-jappen Norman Bateman beskriver klær, smykker, musikk og møbler med samme innstuderte nøyaktighet som han beskriver de bestialske drapene han utfører på unge kvinner. En filmutgave ryktes å være på vei, produsert av R.E.M.-sanger Michael Stipe, med regi av Mary Harron («I Shot Andy Warhol»).

Triggerhappy: Klesmerke kjent for sine trange t-skjorter med samme tekst, og favorittplagget til Thea i Trond Davidsens debutroman.

Opprinnelig publisert i Osloposten.

3 kommentar

  1. […] This post was mentioned on Twitter by Øyvind Holen, Øyvind Holen. Øyvind Holen said: [blogg] Litteraturuke: 5 forfatterintervjuer på 5 dager. Dag 1: Trond Davidsen http://bit.ly/dkv2ZK #litteratur […]

  2. Jeg kan si det i klartekst Øyvind Holen:

    Er du hest, så ønsker du ikke å bli pult av et esel.

    Det vil bare irriterer deg å bli forsøkt påsatt av en bastard.

    Dessuten: det var april 1998, ikke 1999. Det var Bristol ikke Grand.

  3. Ha ha liksom. Så du gikk på den? God jul Telefon og alt. Du er ikke til å tro. Hmm.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: