Buck 65: Et sted mellom hiphop, country, punk, rock og blues

Richard Terfry  fra Nova Scotia, Canada, alias Buck 65, er en av de minst typiske hiphopartistene vi har i dag. Tirsdag 9. november dukker han opp på Garage Oslo, invitert med på turné av landsmennene Holy Fuck.

Buck 65
Talkin’ Honky Blues
Warner 2003
4/6

Hiphop er den nye bluesen.
Det er som å tre inn i en alternativ virkelighet; en verden der Beck gravde seg dypere ned i sin form for folk-hop isteden for å leke James Brown eller en verden der Tom Waits var født 25 år senere og flasket opp på hiphop. Richard Terfry vokste opp som b-boy i den absolutte hiphoputkant i Nova Scotia, Canada, og har helt siden 1992 snekret sammen en fascinerende miks av hiphop, spoken word, blues, folk, dub og lofi.

Til tider er det som å høre Tom Waits fortelle sine historier på Nighthawks at the Diner backet opp av beats og obskure samples, og Terfrys flytende fortellerstil vekker da også minner om Waits-forbilder som Jack Kerouac og William Burroughs. Men først og fremst er dette moderne folk og blues, der Buck 65 over knusktørre beats rapper om sine mange problemer og etterlyser de gode håndverkerne i faget sitt.

Albumet sitter ikke helt som støpt, men fans av nevnte Waits, Beck og Anticon-eksentrikerne har mye å hente her.


Buck 65

Secret House Against The World
Warner 2005
5/6

Kan vi ikke bare kalle ham Beck 65?
Bli med til et sted mellom hiphop, country, punk, rock og blues. Vi passerer Sage Francis, LCD Soundsystem, Tom Waits og Beck på veien, men målet er kanadieren Richard Terfry. Som Buck 65 er han mer spoken word-artist enn rapper, og på sitt sjuende album forlater han Planet Hiphop til fordel for nye musikalske galakser.

Han er fortsatt ujevn i tekst og framføring, men musikalsk treffer han stadig oftere spikrene på hodet. Med gitarer av alle slag, banjo, fiolin, marimba og halvparten av bandet Tortoise som ingredienser, er dette countryrap i ordets rette forstand – og ikke bare hiphop med countrykrydder à la Bubba Sparxxx og Nappy Roots.

Buck 65 har alltid truet med å bli Beck 65, og her er han nærmere enn noensinne til å lage den moralske oppfølgeren til Becks Mellow Gold. Hiphopestetikken er fortsatt utgangspunktet, men Secret House Against The World er en av disse sjangerknuserne som iblant dukker opp for å ta musikken et skritt videre.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: