Method Man & Redman: Røykfull duo

Fredag 26. november spiller røykehuene Method Man og Redman på Rockefeller, med Jedi Mind Tricks som oppvarmere. Her er mine anmeldelser.

Men først: Jeg har anmeldt overraskende lite av disse gutta, noe som er litt pussig, da Redmans Whut? Thee Album, Dare Iz A Darkside og Muddy Waters var blant mine favoritter tidlig på 90-tallet, og jeg nærmest sto i kø for å kjøpe Method Mans Tical da den kom ut som den første i en perlerad soloplater fra rapperne i Wu-Tang Clan. Så sjekk heller ut disse skivene. For ikke å glemme duoskiva Blackout!

Method Man
Tical 0: The Prequel
Def Jam/Universal 2004
2/6

Slapp soloplate fra stagnert Wu-Tang-rapper.
“Third LP, nigga, better be tight”, sier Streetlife til Method Man på “The Prequel” og mye står på spill for New York-rapperen i 2004. Meth var den første og største rapperen til å gå solo fra det mektige Wu-Tang Clan-kollektivet i 1994.

Albumet Tical var et mørkt, minimalistisk og klaustrofobisk mesterstykke, men det har hengt som en møllestein rundt halsen hans siden. Med unntak av morsomme Blackout! (med Redman) fra 1999 visner New York-rapperens to andre soloalbum i skyggen av debuten.

Tical 0: The Prequel har beholdt noen musikalske ekko fra 1994, men som helhet er dette bare forutsigbart, ordinært og kjedelig. Method Man får hjelp av de samme gjestene og produsentene som preger de fleste hiphopalbum om dagen, men forsøkene på å lage klubb-bangers og dirty south-bounce ender bare som uinteressante pliktløp. Hør heller på Ghostface!

Opprinnelig publisert i Aftenposten.

Redman
Ill At Will Mixtape Vol 2 – BC4: Straight Outta Lo-Cash
Gilla House/VME 2005
4/6

En sjelden blomst: Et for kort hiphopalbum.
Jeg kan høre alle de fem Redman-albumene i ett strekk uten problemer, men nå har jeg ventet på soloalbum nummer seks i fire år. Og når omslaget her lover slipp av Red Gone Wild i mars, er det lov å bli bekymret. Men så lenge Redman er såpass gavmild med godlåtene på mixtapene sine, tåler vi å vente ennå litt til.

Jersey-rapperen er i full Funk Doc-modus her, det vil si en stri strøm av punchlines, røykehumor, sprø påfunn og den hardtslående godfunken som er hans varemerke. Platen er i praksis viet Redmans gruppe BC4, og disiplene Icarus, Saukrates og Govmattic får solid mikrofontid uten å gjøre skam på tilliten.

Dersom et skikkelig studioalbum er en graffitipiece, er dette en nedtagget t-banevogn: Ganske grisete moro med kort levetid, men medrivende og vanedannende. Festen varer i 38 minutter, og for en gangs skyld er det deilig å være sulten på mer. Blir ventetiden til Red Gone Wild fortsatt for lang, er Icarus også aktuell med mixtapen The City Iz Mine.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.