Øyvinds julekalender, luke 6: Garth Ennis

Garth Ennis var Vertigo-forfatteren som stormet fram i kjølvannet av Neil Gaimans Sandman på 90-tallet, og han er fortsatt best kjent for Preacher og Hellblazer. Her er mine anmeldelser.

2010-kommentar: Jeg prøver fortsatt å få med meg det meste av serier som kommer fra Garth Ennis’ hånd, men med dalende entuasisme. For ærlig talt har det bare gått én vei siden Preacher, og det er nedover.

Han har aldri kommet i nærheten av inderligheten og personligheten fra debuten Troubled Souls, og stadig flere av de nye seriene hans bæres fram av sjokkeffekter, enkel humor og velbrukt satire.

Nybegynnere bør begynne med Preacher, for deretter fortsette med Troubled Souls, True Faith og Hellblazer. Deretter går du videre til The Punisher og de mer seriøse krigsseriene hans.

Garth Ennis og Steve Dillon
Inferno 11: Predikanten
Bladkompaniet 1999

120 sider action, blodsprut og blasfemi.
Preacher, eller Predikanten, har arvet populariteten etter Neil Gaimans Sandman i USA. Men der Sandman på sitt beste var poetisk, undrende og intelligent er Predikanten en heidundrende og blodsprutende turboreise gjennom USA, fortalt med en energi og svart humor som får Quentin Tarantino til å bli like uskyldig som Frank Capra.

Seriens hovedperson, Jesse Custer, gjennomlever en mildt sagt traumatisk barndom (som beskrives i denne samlingen). Han blir prest, men etter en rekke utrolige hendelser bestemmer han seg for å finne Gud for å gi han et tupp i ræva. Plot og historie er utrolige saker, men det hele fortelles med en slik glød og glede for djevelskap av nordiren Garth Ennis at resultatet blir meget underholdende.

Mange vil nok synes Predikanten er støtende, vulgær, blasfemisk og smakløs, men jeg synes dette er en topp tegneserie med smak av popcorn og rock’n’roll. Dyp er den ikke, men Ennis og Dillon har skapt figurer du blir glad i, samtidig som de har en utrolig evne til å koke opp ufyselige menneskevesener.

Predikanten er en serie det er vanskelig å beskrive fullt ut. Den bør leses, og det er garantert en serie du ikke stiller deg likegyldig til.

Garth Ennis og Steve Dillon
Inferno 23: Predikanten – Cassidy: Blod & whiskey
Bladkompaniet 2000

Underholdende vampyrspark.
Serieforfatteren Garth Ennis minner om din til tider ufordragelige kompis; han som alltid forteller de drøyeste vitsene, fornærmer de fintfølende, spyr på gulvteppet og stikker av med dama di på slutten av festen. Men, uansett hvor støyende og ufint han oppfører seg, må du innrømme at han er ganske morsom.

Serien Preacher er Ennis’ største suksess, en rocka western som oser av popkulturelle referanser; en slags tegneseriens Pulp Fiction. Serien er nylig avsluttet i USA, og må kalles et vellykket løp, selv om serien til tider sto i fare for å tippe over i parodien.

Cassidy: Blod og whiskey er ikke mer enn en parodisk digresjon, men den er morsom.

Seriens vampyr, den øldrikkende, jeanskledde nordiren Cassidy, møter her en likemann i New Orleans. Skjønt likemann; Cassidy blir ikke så veldig begeistret for den dystre vampyren som har forlest seg på Bram Stokers Dracula. Serien er intet mindre enn et sammenhengende ballespark, rettet mot Anne Rices vampyrbøker, gothkulturen og Neil Gaiman (som har en birolle som dyster, diktskrivende gother).

Resten av heftet er fylt opp med et kapittel fra den utmerkede serien 100 Bullets. Dessverre må Bladkompaniet begrense Inferno-satsingen neste år (Sandman-bøkene innstilles også), som konsentreres til de bestselgende Predikanten, 100 Bullets og Sandman.

Garth Ennis og Steve Dillon
Inferno 25: Predikanten – Korsfarerne
Bladkompaniet 2001

Djevelsk oppgjør.
Garth Ennis liker ikke organisert kristendom. Helt siden han debuterte med Troubled Souls og True Faith som tenåring, har han tatt for seg kirken og dens ledere med krass penn. Ennis kommer fra Belfast i Nord-Irland, og har vokst opp med voldsomt fiendskap mellom katolikker og protestanter, så det er kanskje ikke rart han er skeptisk.

Ennis har dessverre aldri overgått sine aller første serier, men satset på en mer rocka stil uten den samme dybden. Barsk humor, ekstrem vold og flørting medpopulærkulturens ikoner er de viktigste ingrediensene. Og så kirken, da. Predikanten handler sågar om en prests jakt på Gud, for å stille ham til ansvar for alt det gale han har gjort.

I «Korsfarerne» spisser jakten seg til; med ekstreme religiøse kulter, en grotesk og ondskapsfull paveparodi og blasfemiske forhold mellom engler og djevler. Ennis får det hele til å henge sammen, og selv om Bladkompaniet i år dessverre må begrense sine Inferno-utgivelser, er dette full valuta for pengene – over 140 sider med gudsbespotting, vold, røffe vitser og andre usunnheter.

Det er sant som de sier: Djevelen har de beste historiene.

Garth Ennis, Steve Dillon og Jimmy Palmiotti
The Punisher
Marvel Comics 2001

(2010-kommentar: Både 2004-filmen The Punisher og Punisher: War Zone fra 2008 låner heftig fra Ennis’ tegneserier.)

Svart, svart humor.
Det er nok flere enn meg som savner Preacher. Gjennom over 70 numre serverte Garth Ennis og Steve Dillon månedlige doser med svart humor, røff action og ypperlig dialogkunst – før Jesse Custer bokstavelig talt red inn i solnedgangen.

Men, fortvil ikke: Duoen meldte i fjor overgang til Marvel Comics, der de satte tennene i den psykopatiske voldsmannen Frank Castle, alias The Punisher. Og fra første stund er det klart at det minste snev av alvor forsvinner i en sky av kruttrøyk og blod. Med The Punisher får Garth Ennis dyrke sin syke, helsvarte og ultravoldelige form for humor.

The Punisher myrder kriminelle for fote, han er en ravende psykotisk massemorder. Ikke det beste utgangspunktet for en komedie kanskje, men Ennis trekker linjene til Dirty Harry og Charles Bronsons Death Wish-filmer. Intet mesterverk – men utvilsomt underholdende dersom du legger all moral til side en stund. En boksamling finnes allerede, og galskapen fortsetter i månedlige doser.

Men samtidig er det ikke fritt for at en noe bitter ettersmak sitter igjen. Garth Ennis kan mye bedre enn dette, og det skal bli spennende å lese nordirens kommende seriøse serier med handling fra andre verdenskrig.

Garth Ennis og John Higgins
Pride & Joy i Agent X9 nr. 3
Egmont Serieforlaget 2001

Thriller om familieverdier.
Agent X9 domineres fortsatt av gamle travere som Agent Corrigan, Rip Kirby og Modesty Blaise, men innimellom dukker det opp ferskere godbiter. Og fans av Preacher og Garth Ennis, bør merke seg at X9 nå trykker Ennis’ 97-thriller Pride & Joy i fire deler.

Etter at Ennis’ Preacher tok av på midten av 90-tallet, dukket det plutselig opp en liten flodbølge av Ennis-serier på det amerikanske markedet. Mye var trolig eldre manus fra Ennis’ hånd, ikke revolusjonerende spennende, men kompetent underholdning. Pride & Joy er en av disse.

Kort fortalt handler det om familie- og enkemannen Jimmy Kavanagh som opplever at fortida innhenter han etter 20 år i form av den ekstremt voldelige og kaldblodige morderen Stein. Pride & Joy er en intens liten thriller, med far- og sønn-forhold liggende i bunn. For store deler av serien utforsker Kavanaghs forhold til sin egen far og sønn, kapittel tre er faktisk utelukkende en samtale mellom far og sønn.

Ennis klarer å gjøre dette både underholdende, spennende og til dels gripende, selv flere scener blir vel påtatte. Men som en grei actionthriller fungerer det, og da med en anelse mer dybde og substans enn du vil finne i en film av samme kaliber.

Garth Ennis, Chris Weston m.fl.
Magnum Album 2: Enemy Ace – Himmelkrig
Schibsted Forlagene 2004
4/6

Et fint portrett av en hedersmann på den gale siden under andre verdenskrig.
Nordirske Garth Ennis er best kjent for sin bekmørke voldsopera Preacher, men de siste årene har han gitt uttrykk for sin enorme fascinasjon for andre verdenskrig. Det har gitt oss alt fra tomsete parodier som Adventures of the Rifle Brigade til nøktern sosialrealisme, og Enemy Ace er et godt eksempel på sistnevnte.

Ennis elsker krigsseriene han slukte som barn, samtidig som han gjør opprør mot serienes svart/hvite fremstilling av ”gode” allierte og ”onde” aksemakter. Ennis’ krigsserier handler like gjerne om tyske hedersmenn som korrupte amerikanere.

Her har Ennis grepet fatt i en figur fra forlaget DCs eldre krigsserier: Hans von Hammer er en tysk adelsmann og pilot, som herjet i luften under første verdenskrig. I Ennis’ serie er antinazisten von Hammer blitt 46 år gammel, og må ut av slottet sitt i Bayern for å hjelpe det hardt prøvede tyske luftforsvaret i kampene om Leningrad i 1942. I seriens andre del møter vi von Hammer i mars 1945, idet han for alvor innser at krigen er tapt og at han har kjempet for den gale siden.

Dette er langt unna krigsblader som Kamp og På vingene. Ennis er oppriktig engasjert, og ønsker å vise at vinnersiden i en krig ikke har en monopol på helterollen. Han klarer å menneskeliggjøre krigen på en medrivende måte, selv om han snubler litt i klisjeene i skildringene av onde nazister og moralske krigstaler. Dette er en bra, men langt fra genial krigsserie. Da bør du gå til George Pratts mesterstykke Enemy Ace: War Idyll (DC Comics 1990).

Garth Ennis og Steve Dillon
Marvel actionalbum nr. 1: Punisher
Seriehuset 2004
4/6

Blodsprutende action fra radarparet bak Preacher.
Vietnam-veteranen Frank Castle alias The Punisher er en av de mest kontroversielle heltene i Marvel-universet: En kaldblodig morder og vigilante som nådeløst fører sin personlige krig mot alle kriminelle etter at hans kone og barn ble myrdet. Han har tippet godt over psykopatgrensen, og Alan Moores helsprø Rorschach-figur fra klassikeren Watchmen er The Punisher tatt til sin logiske konsekvens.

The Punisher debuterte som skurk i en Spider-Man-historie, men det var Frank Miller som utviklet den blodtørstige psykopaten og antihelten i sine Daredevil-historier. Siden er mannen blitt skildret med høyst ujevne resultat, der Dolph Lundgrens filmrolle fra 1989 er bunnpunktet.

Nå kommer The Punisher til filmlerretet igjen i Thomas Janes skikkelse, men oppsøk heller første del av Garth Ennis’ revitalisering av tegneserien – som nå foreligger i norsk utgave takket være Seriehuset.

Sammen med tegneren Steve Dillon er det ikke bare streken som minner om radarparets Preacher-opus, men Punisher er mer popcorn og mindre dybde. Ultravolden, den mørke humoren og de fargerike bifigurene minner sterkt om Preacher, men selv ikke en talentfull historiesnekker som Ennis klarer å gjøre Punisher til noe mer enn en nådeløs hevnens engel.

Ved senere anledninger, som The Punisher: Born, har Ennis gravd i figurens Vietnam-fortid for å finne årsaken til The Punisher, men dette er mest som overfladisk moro å regne. Den er like actionfylt som en John Woo-film, og har den samme absurde voldshumoren vi kjenner fra Quentin Tarantino. Barsk moro, men ikke så mye mer.

Bonus: Ennis-notiser fra Tegn.no.

Ennis satser på krigsserier
Garth Ennis har alltid vært svært interessert i krigsserier, med engelske serier som Battle og Charley’s War som erklærte forbilder. Han har allerede skrevet den parodiske Adventures In The Rifle Brigade og den mer seriøse War In Heaven for DC Comics – og nå følger han opp med flere historier fra andre verdenskrig. Denne gang er det verken parodi eller gamle DC-helter, men en historie om en tysk tigertank på flukt fra Østfronten. Ennis er svært opptatt av den jevne soldats rolle i galskapen som var andre verdenskrig; War Story: Johann’s Tiger er tegnet av Chris Weston og Gary Erskine.

Punisher i Max
Synes du ikke Garth Ennis’ versjon av Punisher var tøff, frekk og blodsprutende nok? Når Punisher nå får en ny serie i Marvels Max-linje slippes Ennis løs i friere dressur enn før. Ennis har skrevet flere historier om Marvels favorittpsykopat tidligere, men i Punisher Max kan nordiren gire opp atskillige hakk. Max er Marvels svar på Vertigo, og byr på serier som kan tillate seg mer i form av vold, krim, sex og bannskap. Brian Michael Bendis’ Alias er et eksempel, men Ennis’ Punisher blir nok noen hakk mer blodig.

Mer tullball fra Ennis
Tidlig i karrieren ga Garth Ennis oss den fantastiske Troubled Souls, et realistisk drama fra Ennis’ eget Nord-Irland. Han fulgte opp med den mer humoristiske For A Few Troubles More, om fyllebøttene Spence og Dougie. Disse to suppehuene ligger tydeligvis Ennis’ hjerte nær, for han fortsetter med å fortelle stadig mer rølpete historier med duoen i hovedrollen. I september utgis Ennis & McCrea’s Dicks 2 – der Spence, Dougie og kameraten Wanker tar turen til USA. Forvent grove vitser, vulgære situasjoner og minst én parodi på The Dark Knight Strikes Again (se omslag).

Nytt fra Ennis
303 er tittelen på Garth Ennis’ nye tegneserie, som han også eier alle rettighetene til. Samtidig slippes Ennis også løs i ”Authority”-universet med miniserien More Kev. 303 er tegnet av Jacen Burrows, gis ut av Avatar Press, og det første av seks numre i serien slippes løs i sommer. Serien er et militant actioneventyr om lederen av en russisk spesialstyrke som skal undersøke et nedskutt fly i Afghanistan. Det ender i blodbad når både britiske og amerikanske styrker melder seg på. I The Authority: More Kev får Garth Ennis og Glenn Fabry, omslagstegneren fra Preacher, fire numre til å fortelle om korporal Kev Hawkins. Mens The Authority er i full oppløsning er det bare Kev som kan forhindre at en utenomjordisk invasjonsstyrke utrydder Jordens befolkning.

Ennis skriver Thor
Hva skal skje med den norske tordenguden Tor når den rabiate nordiren Garth Ennis griper fatt i ham? Svaret får vi i juli når miniserien Thor: Vikings debuterer. Serien utgis under Marvels Max-vignett, er på fem numre og er tegnet av ingen ringere enn Glenn Fabry, best kjent for omslagene til Ennis’ Preacher. Når smørbrødlista ellers inneholder zombievikinger er det all mulig grunn til å glede seg.