Øyvinds julekalender, luke 8: Neil Gaiman

Neil Gaiman har mer å by på enn Sandman. Såpass at jeg må dele anmeldelsene mine opp i to bloggposter. Her er den andre

Denne posten fokuserer på Gaiman-tegneserier som er blitt oversatt til norsk, men ærlig talt er det bedre ting å finne på det engelskspråklige markedet. Blant tegneseriene vil jeg anbefale de Dave McKean-tegnede Violent Cases, Mr. Punch og Signal To Noise, mens jeg har likt både Good Omens og American Gods blant Gaiman-romanene jeg har prøvd meg på.

Neil Gaiman og Dave McKean
Ulvene i veggen
Cappelen 2005
5/6

Skummel og spennende tegneserie/billedbok, som feier gulvet med de fleste konkurrentene.
Lucy vet noe resten av familien hennes ikke vet. Noe skummelt. Noe forferdelig. Mamma, pappa og lillebror er opptatt med sitt, så det er bare Lucy som hører lydene: Snikende, krypende, luskende lyder. Det må være ulver i veggen! Familien tror ikke på Lucy, men en ting er de enige om: Hvis ulvene kommer ut av veggene, er det slutt. Og så kommer ulvene.

Neil Gaiman vet også noe de fleste andre som skriver for barn ikke vet, eller ikke tør å ta konsekvensene av: Barn elsker skumle historier, og Ulvene i veggen tar opp arven etter de mest skremmende eventyrene. Barn liker å skremmes av marerittaktige historier, de som får dem til å titte under sengen før de legger seg.

Ulvene i veggen er en slik historie, selv om den er langt fra like blodsprutende og makaber som brødrene Grimms eventyr. Gaiman benytter seg av drømmelogikk og barnlig fantasi, og bygger opp historien fra snikende uhygge til skremmende – og morsom – action. Heldigvis beholder Lucy kontrollen over situasjonen, og nekter å tro at ulvene innebærer slutten – selv om familien er overbevist om det.

Aschehoug kaller Ulvene i veggen for en billedbok, men det er utvilsomt en tegneserie. Radarparet Neil Gaiman og Dave McKean er godt kjent for serielesere, og har samarbeidet om serieromaner som Violent Cases, Signal To Noise og Mr. Punch. Dessuten sto McKean for alle omslagene på Gaimans Sandman-storverk. De siste årene har de jobbet innen de fleste medier, og har blant annet samarbeidet om barnebøkene Coraline og The Day I Swapped My Dad For 2 Goldfish.

Ulvene i veggen er rettet mot de minste leserne, men er så lekker og gjennomført at den bør treffe lesere i alle aldre. McKeans skumle kollasjer stråler i mørke fargetoner, før ulvene spruter ut av veggene i ekspressive tusjstreker. Dette er en fest for øyet, fantasien og uhyggenerven, og boken får de fleste norske billedbøker for barn til å stå frem som tamme, fantasiløse og overkoselige.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Neil Gaiman og Dave McKean
Black Orchid
Seriehuset 2006

Neil Gaiman og Dave McKean har samarbeidet om en lang strålende tegneserier for voksne og billedbøker for barn, og dette samarbeidet fra 1989 er blant radarparets først og minst kjente verk. Black Orchid er en revisjonistisk superheltserie, sterkt påvirket av miljøvern, antivold og Alan Moores Swamp Thing, og er preget av McKeans fargesprakende illustrasjoner og at dette var Gaimans første forsøk på å boltre seg i universet til Batman og Supermann. Etter denne generalprøven fulgte Sandman.

Neil Gaiman og John Romita Jr.
The Eternals
Marvel Comics 2007

Neil Gaiman har ikke skrevet så mange tegneserier de siste årene, men Marvel Comics har lokket ham tilbake til faget med frie tøyler og sikkert solid betaling. Først flyttet han de mest kjente Marvel-superheltene tilbake til år 1602 i serien av samme navn, og nå har han fått boltre seg med de lettere obskure Eternals-figurene som tegnerkongen Jack Kirby skapte midt på 1970-tallet. Vi kan kalle det respektfull revisjonisme, men grundig kjennskap til Marvel-universet fra før er nok en fordel.

Neil Gaiman
Stjernestøv
Kagge forlag 2007

Senere i år dukker denne romantiske fantasyhistorien opp på kino, med stjerner som Robert DeNiro, Claire Danes og Michelle Pfeiffer i rollene. Selve historien er nok ikke Neil Gaimans beste, men preget av at han begynte å få vel mye luft under vingene etter suksessen med tegneserien Sandman. Grei nok underholdning, men Gaimans serier med tegneren Charles Vess (som også illustrerte originalen av Stjernestøv) er langt bedre.

Dave McKean og Neil Gaiman
MirrorMask dvd
Universal 2006

Kjennere av universene til Neil Gaiman og Dave McKean vil nikke gjenkjennende til denne spillefilmen, der Gaiman står for historien og McKean har regien. MirrorMask er en visuell slående fantasyfilm, som om Peter Greenaway hadde regissert Harry Potter, men verken historie, temperatur eller framdrift holder mål. Det er vakkert å se på, men føles mest som en av duoens flotte billedbøker blåst opp til en småkjedelig langfilm. Mye ekstrasnadder for fansen.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Zulli tegner Gaiman
I Creatures of the Night tar Michael Zulli (Sandman) for seg to noveller av Neil Gaiman. Samtidig kan Gaiman-fans glede seg til filmen MirrorMask, skrevet av Gaiman og regissert av Dave McKean for Jim Henson Company og Columbia Tristar. Creatures of the Night er en 48 siders bok med stive permer fra Dark Horse Comics, der Gaiman har omskrevet to av novellene fra samlingen Smoke and Mirrors for Michael Zulli: «The Price og «The Daughter of Owls».

Opprinnelig publisert på Tegn.no.