Debatten om Klubb-Oslo

Mandag 13. desember kl. 18 inviterer Musikkbyen Oslo til debatt om Klubb-Oslo på Mono. Da passer det bra å legge ut mine saker fra 2001, da Blå kom inn på statsbudsjettet og debatten om innholdet i og politikken rundt Klubb-Oslo skjøt fart.

(Les mer om Jazids siste dager her og her. Les om Mono og Youngstorgets vekst her.)

1. Saken «- Klubbene må han innhold» fra Aftenposten Aften 8. oktober 2001.
Stadig flere klubber i Oslo satser på å servere publikum mer enn halvlitere og fete bassrytmer. – Det holder ikke lenger å hente inn en dj og strø på noen enkle effekter, mener Runar Eggesvik, daglig leder på suksessklubben Mono.

Søndag kveld i Oslo: Gatene er folketomme, men i Pløens gate ved Youngstorget høres pumpende poptoner. Snaut 100 mennesker har tatt turen til dobbeltkonsert med Lorenzo og Orango på den ferske klubben Mono. Her merker man lite til den labre interessen for klubbkultur som preger Oslo gjennom de første dagene i uken.

– Det er selvfølgelig trist at Trulz & Robin, som i sommer spilte på Roskildefestivalen, spiller for 15 mennesker en onsdagskveld. Men det har noe å gjøre med at den dj-baserte klubbkulturen ikke er så interessant for folk lenger, sier Runar Skjerven Eggesvik, daglig leder på Mono.

Lite innhold
Han viser til Aftenposten Aftens artikkel fra 27. september. Der kom det frem at deprimerte dj-er spiller for 10-15 mennesker på onsdager, en utelivsdag som kokte noen år tilbake. Mono har én dj-kveld annenhver lørdag, 60-talls-klubben The Beat Basement, men trekker folk i alle ukens syv dager.

– I forhold til omfanget i Klubb-Oslo er det svært få som har noe innhold å by på. Det holder ikke lenger å hente inn en dj, finne på et kult navn og strø på med noen enkle effekter, mener Eggesvik.

Han tror fremtiden ligger i steder som har et bredt kulturelt nedslagsfelt – der Blå er et viktig forbilde med sitt store musikalske spenn og teater-, kunst- og litteraturarrangementer. Steder som Café Con Bar på Grønland, Tamara på Grünerløkka, Jazid og So What! i sentrum har den samme bredden, mener Eggesvik. Og altså Mono.

Tapsprosjekter
– Vi hadde ikke tenkt å arrangere så mye da vi startet opp, men jeg er blitt grepet av alt det spennende som skjer i Oslo. Vi kontaktes av fem band daglig som har lyst til å spille her, og i tillegg ønsker folk å arrangere alt fra bratsjkonserter og teaterstykker til karaoke her, fortsetter Eggesvik.

– Søndag, mandag og tirsdag vier vi til arrangementer vi taper penger på. Vi hadde trolig tjent mye mer på å bare drive bar, men da kunne jeg like gjerne jobbet på Rimi. For klubbene har også et kulturelt ansvar.

Blant de faste innslagene på Mono er konsertserien Bra Trommis – i samarbeid med Radio Nova. I tillegg kommer en lang rekke enkeltkonserter og andre arrangementer.

– Vi prøver å være oppfinnsomme og ønsker å fange inn så mange typer mennesker som mulig. Senere i høst skal vi markere Øystein Wingaard Wolfs 20-årsjubileum som forfatter. Vi vil ikke være et rent rockested eller et rent forfattersted, vi skal være alt.

Men arrangørarbeidet kommer ikke gratis. Med syvdagersuker som normalen på Mono og beslektede klubber er faren for slitasje og utbrenthet stor, noe Eggesvik er smertelig klar over.

– Nå som Blå faktisk er inne på statsbudsjettet, snakker vi om en milepæl i Klubb-Oslos historie – som også vekker håp. Bare støtte til én stilling hadde hjulpet utrolig mye. Det er på tide at klubbene blir sett på som viktige kulturaktører i Oslo – på lik linje med teatrene og museene.

2: Saken «Jazid-leder vil redde Oslo-klubbene – Gi oss halv moms!» fra Aftenposten aften 7. november 2001.
André Utvik på Jazid foreslår halv moms på omsetning for klubber med kulturarrangementer. – Kall det en investering i fremtiden, sier han.Flere osloklubber har fått klar beskjed fra regnskapsførere og rådgivere: Kutt ut konserter og kulturarrangementer, og sats heller for fullt på ølsalg.- Generalsekretæren i Bedriftsforbundet så på regnskapet vårt og ga oss følgende råd: Kutt ut konserter, dj-er og markedsføring – vil dere tjene penger. Men vi er ikke inne i denne bransjen for å selge øl, sier André Utvik, daglig leder på Jazid. 

Sist onsdag skrev Aftenposten at Utvik vurderer sterkt å gi seg etter snart syv års drift av den trendsettende osloklubben.

– Profitt er ikke målet Claes Olsen, daglig leder på So What!, er av samme oppfatning.

– Vi kunne helt klart tjent mer penger på et utested som bare åpnet dørene og solgte øl. Isteden støtter vi oss selv ved at ølsalget dekker konsertene, særlig de smalere tingene som er viktige for oss. Dette fører til at vi må jobbe mer selv og ikke kan ta oss råd til å ansette flere.

Men nå har Utvik et forslag han ønsker å fremme:

– Jeg mener klubber som arrangerer tre til fire kulturarrangementer i uken bør få en mulighet til å søke om halv moms på omsetningen av disse arrangementene. Vi bruker allerede all omsetning på artister, reiser, hotell og markedsføringstiltak. Slik situasjonen er i dag blir vi behandlet på lik linje med steder som bare har profitt som mål.

Momsen knekker
– Men vil ikke dette føre til en spekulering i kulturarrangementer?
– Kall det gjerne en investering i fremtiden. Det må settes krav til hvem som får disse fritakene, og det må dokumenteres at det foregår minimum 150 slike arrangementer i året. Det er momsen som knekker «kultursteder» som Jazid, Blå og So What!, mener Utvik.

Utvik synes det er absurd at det offentlige bruker millioner av kroner på å bevilge penger til stiftelser og kulturelle tiltak – når stedene som arrangerer dem samtidig ignoreres.

– Super idé!
Ikke uventet bifaller de andre klubbene forslaget.

– Det er en veldig god idé. Det er synd at vi blir behandlet på lik linje med hvilken som helst pub, mener Claes Olsen på So What!.

– Super idé! Slik situasjonen er i dag skilles det ikke mellom de som driver med kulturarrangementer, som gjerne går i underskudd, og blodkommersiell virksomhet, mener Martin Revheim på Blå.

3: Saken «Lei maset fra kommunen» fra Aftenposten Aften 7. november 2001.
Det er først og fremst papirarbeidet som knekker humøret og innsatsviljen i Klubb-Oslo. – La oss arbeide i fred, er Headons bønn til Oslo kommune.

Headon er blant veteranene i Klubb-Oslo, men folkene bak virksomheten opplever at de aldri har fått noe tilbake fra kommunen. Snarere føler klubben seg konstant motarbeidet.

– Det er et evig mas fra næringsetat, brannvesen, politi, skatteetat, arbeidstilsyn og så videre. Bare dette tar halve arbeidsdagen, og det kan jeg love deg er slitsomt, sier Morten Moxnes, daglig leder på Headon.

Bandittstempel
– Hva slags rolle spiller klubbene i Kultur-Oslo?

– Klubbene er vel de eneste som har klart å gjøre noe på egen hånd. Vi har skapt et miljø som har gjort seg bemerket langt utenfor Norges grenser, og jeg tror mye av miljøet har vokst frem nettopp fordi vi ikke har fått noen kommunal støtte.

Moxnes’ inntrykk er at politikerne har mest lyst til å stenge alt som heter klubber.

– Hadde vi fått litt fred fra myndighetene kunne vi konsentrert oss om oppgaven her – å tjene noen penger slik at det går an å leve av dette. Den eneste støtten vi trenger er fred og ro til å arbeide, avslutter Moxnes.

Heller ikke Jazid har mange lovord til overs for Oslo kommune.

– Utrolig mye tid går med til regnskapsarbeid. Alt må dokumenteres, og det virker som kommunen tror at alle i utelivsbransjen er banditter. På Jazid har vi hatt ett bokettersyn i året – en kamerat i klesbransjen har aldri hatt noe slikt i løpet av seks års drift, sukker André Utvik, daglig leder på Jazid.

Mangehodet troll
– Kommunen bruker gjerne Klubb-Oslo som spydspiss i markedsføringen av Oslo som en pulserende by, men har bidratt med svært lite tilbake. Oslo kommune er et mangehodet troll du aldri kan vinne over. Vi burde gå til sak!

I motsetning til Headon og Jazid har So What! mottatt offentlige midler; rundt 40.000 kroner i støtte til Zoom-konsertserien og støtte til lydanlegg fra NorgesNettet.

Men daglig leder Claes Olsen er lite imponert over Oslo kommune.

– Uten klubblivet ville Oslo vært en helt død by, musikalsk sett. I dag er Oslo en av Europas beste byer når det gjelder konserter og klubbliv, men det er ikke kommunens fortjeneste.

Reklamer

2 kommentar

  1. […] om forholdet mellom Klubb-Oslo og Oslo drøm om å bli kulturby i 2011. Les de to andre sakene her og […]

  2. […] Utrolig mange spør om konkurransen, men vi går bare bedre. Vi har en positiv holdning til konkurransen, og ser på klubbene som en felles scene som drar hverandre opp sammen. Det viktigste i utelivet er […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: