Øyvinds julekalender, luke 15: Daniel Clowes

Daniel Clowes har inntatt Hollywood med sine serier om ensomme og eksentriske einstøinger, men kjendis blir han ikke. – Med unntak av noen filmanmeldelser av Ghost World tror jeg aldri at jeg er blitt omtalt på tv, sier han selv.

FOTO: ØYVIND HOLEN

(OBS! Intervjuet er fra 2006.)

Serieskapere er som regel noen særinger, men noen ganger opplever de at uventet suksess tar dem og figurene deres med til uvante steder. Martin Kellermans Rocky gikk til teaterscenen og skal nå bli animasjonsfilm. Daniel Clowes, en av Martins helter, opplevde at filmatiseringen av hans Ghost World – om to drittslengende og kyniske tenåringsjenter – ble suksess i Hollywood. Han ble nominert til Oscar for beste manus, og i 2006 kom den andre spillefilmen basert på seriene hans – Art Film School Confidential. Clowes tviler på at han blir gjenkjent på gata av den grunn.

– Så vidt jeg vet er jeg aldri blitt nevnt på tv en eneste gang, med unntak av noen få filmanmeldelser av Ghost World. Du finner noen av bøkene mine hos bokhandlerne, men bare i de største byene. Jeg har derimot alltid opplevd en jevn strøm av magasinartikler, fordi tegneserier – og da spesielt «voksenserier» – alltid er et godt utgangspunkt for en lettvint artikkel. I mitt tilfelle er vinkelen som regel av typen «tilbakestående guttebarn bruker en antikvert og pubertal fortellingsform til å fortelle historier om en kjedelig og monoton virkelighet,» forklarer Clowes fra sitt hjem i Berkeley, California.

Sint, frustrert, kynisk
Norge har Christopher Nielsen, men sammenlignet med Daniel Gillespie Clowes’ kyniske verdensbilde er Nielsen en jublende optimist. Clowes er av samme generasjon som Peter Bagge, og preges av det samme kjærlighets/hat-forholdet til amerikansk popkultur. Han ble fostret opp på en diett av superhelter, MAD, Playboy og undergrunnsserier.

– Jeg ble for alvor interessert i å lese serier takket være MAD midt på 60-tallet, Knøttene av Charles Schulz og Steve Ditko, som tegnet Spider-Man og Dr. Strange. Da jeg ble eldre oppdaget jeg seriene til Robert Crumb og bladene Arcade og National Lampoon, og begynte for alvor å lage mine egne serier, forklarer Clowes.

Clowes var ikke den som hadde flest venner i tenårene, og han skapte seg sin egen lille verden utenfor den virkelige ved hjelp av tegningen. Virkelighetsflukten ble pinlig tydelig da han begynte å digge bestefarens plater med John Phillip Sousa-marsjer i en desperat protest mot sine jevnaldrendes omfavnelse av artister som Santana, Genesis og Yes. Det gjorde ham ikke akkurat populær hos jentene.

Selv om Clowes kom ut av skallet da han begynte på kunstskole i New York, er seriene hans gjennomsyret av frustrasjon. De fleste av figurene hans er frustrerte, sinte, kyniske eller oppgitte skrullinger og utskudd – også når Clowes er i selvbiografisk modus.

Clowes ble først lagt merke til med serien Lloyd Llewellyn, et noe desperat forsøk på å nå et hipt og urbant publikum. Så skjøt han gullfuglen med bladet Eightball i 1989, som dels var inspirert av 80-tallets alternative serier og satiriske humorantologier som MAD og Humbug.

Elsker tegneserieheftet
Eightball var formet som en antologi, men en antologi der Clowes laget alle seriene selv. Det førte til en eksplosjon av ideer, figurer og konsepter: Den surrealistiske thrilleren Like A Velvet Glove Cast In Iron (på norsk fra No Comprendo Press), seriebransjesatiren Pussey, film noir-inspirerte David Boring, det puslespillaktige mysteriet Ice Haven og Marooned On A Desert Island With The People On The Subway.

Ikke bare er denne korte fantasien om hvordan Clowes og hans medpassasjerer ville klart seg sammen på en øde øy en presis forløper til Robinsonekspedisjonen. Den er også brutalt selvutleverende, for selv om Clowes stort sett bare slenger mental dritt om sine medpassasjerer, konkluderer han med at han selv vil både være fullstendig ubrukelig og sosialt mistilpasset på den øde øya.

Etter at Clowes ble omfavnet av Hollywood har det gått lang tid mellom nye numre av Eightball, så spørsmålet er om han blir fristet til å konsentrere seg om å lage serier som går rett i bokform – uten å gå «omveien» via heftene.

– Jeg elsker fortsatt tegneserieheftet som format, men akkurat nå er jeg sannelig ikke sikker på hva slags form jeg kommer til å bruke for min neste lange tegneserie. Jeg kommer trolig til å gjøre en serie som kommer rett i bokform på ett tidspunkt, men på den annen side vil jeg helt sikkert gi ut flere hefter også.

Fremmedgjøring og dårlig kommunikasjon
Ghost World, Clowes’ mest kjente verk, gikk opprinnelig som føljetong i Eightball i 1993-1997 før den ble samlet mellom to permer og senere filmatisert. Serien ble gitt ut i Norge av No Comprendo Press i 2002, og er utvilsomt den beste introduksjonen til Clowes’ serieunivers. Historien handler om de skarpe tenåringsjentene Enid og Rebecca, som nådeløst angriper sin patetiske omverden med sylskarp sarkasme som viktigste våpen.

Ved hjelp av overbevisende dialog og sikker observasjonsevne sniker Clowes seg under huden på jentene, og avslører gradvis sår usikkerhet og sviktende kommunikasjonsevne. Det er en vakker, trist og ikke så rent lite rørende historie om ensomhet og behovet for å bli elsket og beundret.

– Seriene mine er nok preget av frustrasjon, tap og ensomhet. Jeg vet ikke om jeg noen gang kan skrive en historie som ikke deler mitt synspunkt på verden. De handler stort sett om fremmedgjøring og problemet med å kommunisere med andre mennesker. Tegneseriene mine fungerer vel som en billig form for selvterapi, som jeg håper kan gi svar på hvorfor jeg ikke er lykkelig, tenker jeg. Men det ender som regel med at jeg bare føler meg enda mer forvirret, forklarte Clowes da jeg intervjuet ham forrige gang i 2002.

Ghost World er en svært god tegneserie, men det var allikevel en bombe at den også funket så bra som film, med Thora Birch, Scarlett Johansson og Steve Buscemi i hovedrollene. Spesielt når man er blitt vant til at Hollywood som regel massakrerer gode tegneserier, og luker ut alle tilløp til originalitet. Heldigvis var regissør Terry Zwigoff også en Hollywood-outsider, som nettopp hadde opplevd overraskende suksess med Crumb ­– dokumentarfilmen om Clowes’ forbilde Robert Crumb.

– Vi var heldige med Ghost World, og så langt også med Art School Confidential, i den grad at vi klarte å beholde så mye av kontrollen som jeg tror er mulig. I Eightball laget jeg en serie om hva jeg fryktet kunne skje med en filmatisering av Velvet Glove­-serien, og den skrekkvisjonen ser ut til å ha hatt en slags voodoo-kraft. Den har i alle fall skremt vekk alle onde krefter fra filmprosjektene mine.

Den vanskelige andrefilmen
I det siste har Clowes vært opptatt med innspurten av Art School Confidential, og også denne gangen sitter Terry Zwigoff i regissørstolen. Det er heller ikke mangel på kjente skuespillere, vi finner både John Malkovich og Anjelica Huston på rollelista. Men der Ghost World var en av de mest omfattende Clowes-seriene, er Art School Confidential på fattige tre sider.

Serien fungerte som en sikkerhetsventil for Clowes’ frustrasjoner over sin egen kunstskole, som han selv karakteriserer som en barnehage fylt av damer, rasshøl, idioter og tomsete lærere. Det blir allikevel vel tynt for å fylle en Hollywood-langfilm, så derfor har Clowes skrevet både en kjærlighetshistorie og et mordmysterium inn i manuset. Slike trekk får varselsklokkene til å ringe, men siden Clowes og Zwigoff igjen har ansvaret over manus fra start til mål slipper vi trolig å bekymre oss. Kunstskolen er uansett det samme for Clowes som Vietnam er for Oliver Stone; en endeløs inspirasjonskilde – så dette bør bli Clowes’ svar på Platoon.

– Meningen er at filmen skal ha premiere i slutten av september. Det blir dessverre ikke noe nytt Eightball på en stund, men jeg kan love flere nye tegneserier – selv om jeg fortsatt ikke kan si akkurat hvor de skal trykkes. Ellers kommer bokversjonen av Ice Haven ut i juni, med masse nytt materiale – for ikke snakke om filmmanuset i bokform, avslutter Clowes.

Vi gleder oss allerede til en høst og sommer i Clowes’ tegn. Man kan trenge en dose motgift til all solskinn og glede i verden.

Bibliografi i utvalg (anno 2006)

Hefter
Lloyd Llewellyn nr. 1-6 (1986-1987)
The All-New Lloyd Llewellyn Special (1988)
Eightball nr. 1-23 (1989-2004)

Bøker
#$@&!: The Official Lloyd Llewellyn Collection (1989)
Lout Rampage! (1991)
Like a Velvet Glove Cast In Iron (1993), på norsk i 2005.
The Manly World of Lloyd Llewellyn: A Golden Treasury of his Complete Works (1994)
Pussey! (1995)
Orgy Bound (1996)
Ghost World (1997), på norsk i 2002.
Caricature (1998)
David Boring (2000)
Ghost World: A Screenplay (m/Terry Zwigoff) (2001)
20th Century Eightball (2002)
Ice Haven (2005)
Art School Confidential: A Screenplay (m/Terry Zwigoff) (2005)

Opprinnelig publisert i Rocky.