Øyvinds julekalender, luke 18: Da norske tegneserier ble millionbutikk

I 2003 var konkurransen mellom norske tegneserieforlag så hard at vi måtte tilbake til 80-tallet for å finne maken. «Dette er trolig bare begynnelsen, for nå er norske tegneserier blitt god butikk,» spådde jeg.

To muskuløse menn i trange trikoter slåss så skyskraperne velter, mens de ufortrødent legger ut i pompøse monologer. Alle som har lest en superhelttegneserie kjenner igjen scenen, men nå rystes norsk serieverden av en lignende kamp mellom bransjens to giganter.

For etter at Goliat, Egmont Serieforlaget, har latt David, Bladkompaniet, bygge seg opp i fred og ro gjennom hele 90-tallet, er det av med silkehanskene. Situasjonen er preget av intens konkurranse, redaktørkamp, nyetableringer og kreativ utgivelsespolitikk i en grad vi må tilbake til konkurransen mellom Semic, Hjemmet og Cappelen på midten av 1980-tallet for å finne maken til.

Pondus og Nemi
Det handler selvsagt om penger. Ifølge Økonomisk Rapport er Frode Øverli, mannen bak stripesuksessen Pondus, den tredje best betalte i norsk underholdningsbransje. Med en inntekt på 5,9 millioner kroner i 2003, overgås han bare av forfatter Åsne Seierstad og filmregissør Harald Zwart.

Pondus-månedsheftet har med et gjennomsnittlig opplag på rundt 100.000 bare Donald Duck & Co foran seg, mens de tre Pondus-bøkene til sammen har passert 100.000 solgte eksemplarer. Også Lise Myhre tjener godt over millionen på sin Nemi, og i korte trekk har Egmont nå fått øynene opp for at det er penger å tjene på norske serier. Store penger.

Etter at Hjemmet og Semic fusjonerte til Egmont Serieforlaget, sovnet giganten inn i doven tilfredshet på 90-tallet. Samtidig som Egmont håvet inn penger på Disney-serier, nostalgiske boksamlinger og en flod av utenlandske hefteutgivelser, fikk Bladkompaniet ro til å bygge seg opp. Det startet med utenlandske humorutgivelser som Tommy og Tigern og Larsons gale verden, som igjen ga grobunn for Pondus, Nemi og andre norske humorserier.


Giganten våkner
Egmont våknet først opp i 2002 da Bladkompaniets Nemi-redaktør Sigbjørn Stabursvik tok med seg seriesuksessen til Cappelen. Egmont børstet støv av en gammel forlagsavtale der Bonnier, som eier Cappelen, hadde frasagt seg visse rettigheter til å gi ut serier i Norge – og vips, så var Nemi hos Egmont.

Stabursvik viste seg tilliten verdig, for i 2003 var det premiere på Egmonts Nemi-blad – et lekkert presentert blad med spennende og variert innhold. Suksess ble det også, og i år går Nemi over til 12 utgivelser i året – i et opplag på eventyrlige 70.000.

Etter Stabursviks overgang har Egmont også huket tak i to andre redaktører fra Bladkompaniets gullalder på 90-tallet: Pondus-redaktør Tormod Løkling fikk i september jobb som redaktør i Donald Duck & Co, mens Iselin Røsjø Evensen gikk fra Bladkompaniet etter 17 år i slutten av november. Et aldri så lite jordskjelv i norsk tegneseriebransje var et faktum.

Samtidig fulgte Egmont etter Bladkompaniet som en skygge i utgivelsespolitikken også. Forlaget tok over humorbladet Ernie på tampen av 2002, lanserte norskorienterte Gorilla samtidig som Bladkompaniet la ned Smult, og kom høsten 2003 med Bizarro som en parallell til Bladkompaniets Larson-blad. Ikke nok med det, i oktober lanserte begge forlagene to blader med japanske tegneserier – manga – samme dag.

På den ene siden er det gledelig at Egmont øker satsningen på tegneserier, og norske serier især. Men på den annen side er det synd at forlaget gjør det ved å kjøpe opp Bladkompaniets mest talentfulle redaktører.

I 2004 sitter Bladkompaniet noe forvirret og ribbet tilbake på sidelinjen, og skulle suksesser som Pondus og Rocky også forsvinne, vil spørsmålet melde seg om forlagets eier, Schibsted, finner en egen tegneserieavdeling bryet verdt. [2010-kommentar: Pondus og Rocky forsvant til Egmont, Schibsted (tidligere Bladkompaniet) svarte med M, Kollektivet og Arne And. Og i Sverige la Schibsted ned hele tegneserieavdelingen.]

Vi står i fare for at Egmont havner i en tilnærmet monopolsituasjon. Forlaget har allerede kontroll over rundt 80 prosent av seriemarkedet, og idealistiske forlag som No Comprendo Press og Jippi Forlag utgjør ingen trussel. Det Aller-eide forlaget Seriehuset, som startet i 2003, holdes også i sjakk ved at Egmont sitter på en mengde rettigheter til superheltseriene Seriehuset ønsker å gi ut – serier Egmont kanskje ikke engang kommer til å gi ut selv.

Ved å overta Bladkompaniets mest profilerte redaktører har Egmont gitt et hardt svingslag til sin viktigste konkurrent, men som superheltseriene stadig viser: Det er sjelden Goliat vinner til slutt. Det Bladkompaniet må huske, er at forlaget dessverre ikke har en rolle i en superheltserie.

Opprinnelig publisert i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: