Øyvinds julekalender, luke 19: Kvalitets-Pyton

Gikk Pyton inn fordi humorbladet ble for bra under redaktør Waldemar Hepstein? Denne gladnyheten skrev jeg i 1995.

To legendariske amerikanske serieskapere blir faste gjengangere i seriebladet Pyton: Undergrunnskongen Robert Crumb, og hans yngre kollega Peter Bagge.

Robert Crumb var den viktigste serieskaperen i amerikansk motkultur på 60-tallet. Seriene hans er befolket av forvirrete, hvite menn i en verden av sex, narkotika og sinnssyke hendelser. Undergrunnstegneseriene på 60-tallet var en viktig del av «flower power»-bevegelsen, og serieskaperne brøt alle tabuer som tenkes kan. Crumbs serier har blitt kalt provoserende, frastøtende, selvsentrerte og mannssjåvinistiske, men er likevel mest kjent for sin humor.

Crumb vokste opp som fanatisk katolikk, og livnærte seg blant annet med å tegne postkort. Som han selv forteller ble alt snudd på hodet da han prøvde et LSD-lignende stoff i 1965. «Det begynte som en alminnelig LSD-trip, men plutselig ble alt tåkete,» skriver Crumb om seg selv. «I flere måneder befant jeg meg i en elektrisk tåke og de mest sinnssyke ting kom ut av hjernen min. Det var dengang jeg fant på Mr. Natural og andre figurer.»

Mr. Natural er figuren vi møter i Pyton, en forrykt, skjeggete gammel vismann som surrer rundt i 60-tallets USA.

Crumbs mest berømte figur er Fritz the Cat, mest på grunn av tegnefilmen med samme navn. Crumb selv ble så skuffet over filmen at han tok livet av Fritz umiddelbart etterpå. I de senere år har Crumb vært lite aktiv, men har nå igjen havnet i rampelyset på grunn av Terry Zwigoffs ferske og kritikerroste dokumentarfilm Crumb.

Peter Bagge kan på mange måter sies å være Crumbs arvtaker. Bagge har vært en av de mest kjente serieskaperne i USA på 80- og 90-tallet. Også Bagges serier er farget av tiden de stammer fra. Bagge vokste opp med punken på slutten av 70-tallet, og har senere, og ufrivillig, blitt utpekt som en talsmann for den såkalte Generasjon X. Dette er mye på grunn av Bagges viktigste figur, Buddy Bradley, Bagges halvveis selvbiografiske saga om unggutten som havner i konflikt med alt og alle.

Sikkert er det at Bagge har tatt den hvite ungdomskulturen i USA på kornet siden midten av 80-tallet, på sammen måte som Crumb gjorde det på 60- og 70-tallet. I Pyton er det serier fra Bagges tidlige serieblad Neat Stuff som er blitt oversatt.