Øyvinds julekalender, luke 23: Frank Miller

Han finner på mye rart, men det er ingen tvil om at Frank Miller er en av USAs viktigste serieskapere. Bare les Batman: The Dark Knight Returns, Daredevil, 300 og Sin City. Her er mine anmeldelser.

(Les om Sin City her og her.)

1: Saken «Den blinde helten», skrevet i 2003, til den katastrofale filmatiseringen av Daredevil.

Frank Miller skapte gull av gråstein med sine Daredevil-tegneserier for vel 20 år siden. Nå har Hollywood gjort Millers gull om til gråstein igjen.

En blind superhelt, en allmektig mafiaboss, en morderisk psykopat, en snokende og ærlig journalist og en vakker, men dødelig kvinne. Dette er ingrediensene i filmen Daredevil – men også stammen i Frank Millers epokegjørende og skoledannende tegneseriesaga om den tidligere så stusslige superhelten. Og i dette tilfellet er originalen utvilsomt best.

Ung og sulten
Unge og ukjente Miller tok over tegneransvaret på det nederlagsdømte heftet Daredevil i 1979, og allerede fra første stund fikk leseren mistanke om at noe stort var på gang. Miller boblet over av innfall, skapertrang og spreke påfunn og fikk raskt stor innflytelse på manus – før han til sist tok over både tekst og tegning.

Med månedsheftet som boltreplass formet han en stor saga der det tragiske kjærlighetsforholdet mellom Daredevil og den kvinnelige leiemordersken Elektra var kjernen. Og Elektra var en av de tøffeste og mest selvstendige kvinneskikkelsene superheltseriene hadde sett,.

Miller fikk utnyttet og utviklet sine inspirasjonskilder innen film noir, hardkokt krim, japanske tegneserier og østlig kampsport, og med hjelp av tidligere hjelpeløse Marvel-figurer og et rikt galleri med egne figurer står Daredevil-sagaen fortsatt igjen som et av de ypperste verkene innen amerikanske mainstreamserier.

Etter Daredevil har Miller vist seg frem som en av de mest personlige og særegne visjonærene i USAs seriebransje, med storverk som Batman: The Dark Knight Returns, Ronin, Sin City, 300 og Give Me Liberty blant høydepunktene.

I rennesteinen
Men på tross av senere og mer kunstnerisk ambisiøse bedrifter har Miller aldri klart å gi helt slipp på kraften i Daredevil-figuren. Etter den opprinnelige sagaen fulgte han opp med mesterverket Daredevil: Born Again (tegnet av David Mazzucchelli) og brukte igjen Elektra-figuren i den eksperimentelle og nyskapende Elektra: Assassin (tegnet av Bill Sienkiewicz) og den forseggjorte svanesangen Elektra Lives Again.

Spesielt Born Again er fabelaktig, der Miller lar mafiabossen Wilson ”Kingpin” Fisk rive i stykker privatlivet til Daredevils alter ego, advokaten Matt Murdock, før helten klarer å kjempe seg opp igjen bokstavelig talt fra rennesteinen. Dette var i 1986, og aldri før har en superhelt vært så langt nede.

I filmen mislykkes Ben Affleck å gi liv til den plagede og mangesidige helten, og Elektra-sagaen er et soleklart forbilde for regissør og manusforfatter Mark Steven Johnson. Men Johnson gaper for høyt når han forsøker å ta for seg dramaet og mørket i Millers historie. Der Miller bruker god tid på å bygge opp dramaet og figurene over flere kapitler og flerfoldige parallelle historier, buser Johnson raskt frem for å få fortalt hele historien i løpet av halvannen time. Filmen tar tegneserien brutalt ned på jorden i en film som vil skuffe både gamle Daredevil-fans og tilfeldige kinogjengere.

Brorparten av Millers serier kom på norsk i bladet Demonen på 80-tallet, men det er bare å skygge unna Daredevil filmspesial som nå er i bladhyllene. Heldigvis har Marvel Comics gjort de samlede seriene lett tilgjengelig, først og fremst gjennom de tre bøkene i serien Daredevil Visionaries: Frank Miller og den frittstående Daredevil: Born Again.

Gjør deg selv en tjeneste, og ta en tur i seriebutikken isteden for på kino denne gang.

2: Anmeldelse av Daredevil Visionaries.


Roger McKenzie, Frank Miller og Klaus Janson

Daredevil Visionaries: Frank Miller Volume 1
Marvel Comics 2001

Den spede begynnelsen.
Frank Miller er blant USAs mest innflytelsesrike og dyktigste serieskapere – mest kjent for Batman: The Dark Knight Returns, Sin City, Give Me Liberty og 300. Men karrieren startet for alvor da Miller begynte som tegner på Marvels superheltserie Daredevil i 1979, en serie Miller raskt også begynte å skrive.

Nå samler Marvel omsider Millers banebrytende saga, en serie som ruver blant de beste superheltseriene, og som kulminerte i Millers mesterlige Daredevil: Born Again og Elektra: Assassin, med henholdsvis David Mazzucchelli og Bill Sienkiewicz som tegnere. Onde tunger vil vel til og med si at Miller aldri har klart å overgå det han gjorde med Daredevil. Store deler av sagaen ble utgitt på norsk i heftet Demonen på 80-tallet, men dette er altså starten på den komplette historien.

De første kapitlene er skrevet av Roger McKenzie, men allerede her merker man Millers innflytelse på manuset. Den blinde advokaten og superhelten Matt Murdock, alias Daredevil, har et langt mørkere lynne, motstanden er tøffere og tonen langt dystrere.

Men denne samlingen er bare begynnelsen, det er først når Miller får relativt frie tøyler med manus og innfører Daredevils ”femme fatale”, Elektra, at det virkelig tar av. Men allerede i den spede begynnelsen er det moro å se hvordan Miller leker seg med fortellerteknikk og layout.

3: Anmeldelse av nyutgivelsen av Batman: År 1.


Frank Miller og David Mazzucchelli

Batman: År 1
Egmont Serieforlaget 2007
6/6

En Batman-klassiker til glede for nye lesere.
Etter den dystopiske framtidsversjonen av Batman i The Dark Knight Returns gikk Frank Miller tilbake til den maskerte heltens røtter i Batman: År 1 (1987), som også er inspirasjonskilde for filmen Batman Begins.

Her fortelles Batmans første arbeidsår gjennom øynene til hans alter ego, playboyen Bruce Wayne, samt hans kommende samarbeidspartner, den ærgjerrige politimannen Jim Gordon. Serien tar tak i Batmans opprinnelige dannelseshistorie, men utvider, oppdaterer og revisjonerer fortellingen til en mørk og realistisk krimfabel fra et Gotham City styrt av horer, halliker, mafia og korrupte politimenn.

Vi kjenner igjen svartsynet og den fatalistiske sivilisasjonskritikken fra Sin City, men Miller styrer unna overdrivelsene og karikaturene til fordel for en verden som minner skremmende om vår egen. Mye av æren tilfaller tegneren David Mazzucchelli, som her og i Daredevil: Born Again tilførte superheltseriene en dose realisme og noir-stemning som har vært svært innflytelsesrik. Dette er et av høydepunktene i Miller-katalogen, fra en tid der han prioriterte gode historier framfor ultravoldelige stiløvelser.

4: Anmeldelse av The Dark Knight Strikes Again, både i engelsk og norsk utgave.


Frank Miller og Lynn Varley

The Dark Knight Strikes Again nr. 1
DC Comics 2001

Fargesprakende Batman-oppfølger blekner i forhold til originalen.
Året var 1986. 29 år gamle Frank Miller hadde skapt seg et navn med Daredevil og Ronin, men ingen var forberedt på mesterverket Batman: The Dark Knight Returns, som var startskuddet for Batman-bølgen på 80- og 90-tallet, og fortsatt ruver som en klassiker.

15 år senere vender Frank Miller tilbake til Batman med den vel 240 sider lange The Dark Knight Strikes Again – fordelt over tre numre. Miller tar opp tråden noen år etter originalen: Superheltene er enten forvist, fanget eller arbeider i skjul for en tyrannisk regjering da Batman bestemmer seg for å slå tilbake.

En horde med mørke, «realistiske» superheltserier fulgte i kjølvannet til Millers Batman, så derfor er det ikke rart han velger en annen vei her.
Der originalen var mørk og tilnærmet realistisk i formen er oppfølgeren et mer tradisjonelt actionfilm og fargesprakende superhelteventyr – som i
tematikken minner om X-Men-klassikeren Days of Future Past.

Miller fortjener ros for ikke å ha laget en blåkopi av originalen, selv om vi innerst inne kanskje hadde håpet på nettopp det. Dette er nærmere den
overdrevne og karikerte stilen fra Sin City, og selv om det er et artig gjensyn, vil denne neppe bli stående igjen som en klassiker.


Frank Miller og Lynn Varley

Batman: Nattens ridder slår til igjen
nr. 1
Egmont Serieforlaget 2002
4/6

”Tålmodigheten min er slutt. Tiden er inne”, snerrer Bruce Wayne alias Batman i en av tegneseriebransjens mest etterlengtede oppfølgere. I 1986 presenterte Frank Miller den definitive utgaven av Batman i Nattens ridder vender tilbake – en dyster fremtidsvisjon som revolusjonerte amerikanske tegneserier i tospann med Alan Moores Watchmen – og samtidig la grunnlaget for den store Batman-bølgen for ti år siden.

Og oppfølgeren på tre numre à 80 sider begynner bra: Tre år er gått siden hendelsene i originalen, USA er en tyrannisk politistat som har knust all motstand ved hjelp av noen få lojale superhelter, mens resten av de gamle heltene enten er drept eller holdes som slaver. Tiden er moden for revolusjon…

Men det blir snart klart at Miller har ønsket å lage en ganske annen serie denne gangen. Der originalen var dyster, realistisk og holdt i en fortettet fortellerstil med filmatiske fortellerknep, er Nattens ridder slår til igjen et fargesprakende eventyr med fokus på trikoter, fantasi og overdrevne actionscener. Det er nesten som Miller tar et oppgjør med alle de dystre seriene hans Batman fostret og skriker ut til verden: ”Hei! Superhelt-serier skal være fargerik og underholdende fantasiflukt!”.

Men der originalen kunne leses uten stor kjennskap til forlaget DCs superheltunivers, er oppfølgeren langt mer begravet i forlagets heltehistorie – med mindre kjente helter og skurker som Atom, Flash, The Question, Brainiac og Wonder Woman i viktige roller. Og fans av originalserien vil nok også reagere på Millers tegnestil. Han bruker store ruter, tegner karikerte figurer med enorme føtter og hender og foretrekker sterke farger fremfor mørke skygger. Stilen minner mer om Millers krimserie Sin City.

Der Nattens ridder vender tilbake var det definitive oppgjøret med superheltserienes virkelighetsflukt, blir oppfølgeren mer som ”business as usual” å regne. Millers sans for overdrivelse og storslagen action gjør det underholdende for fans av superhelter og Miller selv, men ikke så mye mer.

5: Anmeldelse av 300.


Frank Miller og Lynn Varley

300
Serieverket/Egmont Serieforlaget 2007
5/6

Forrykende miks av historie, myter og superhelter.
Iran er provosert av svart/hvitt-framstillingen av slaget mellom persere og spartanere i filmen 300, men kjenner neppe til karrieren til Frank Miller.

Mannen bak tegneserien filmen er basert på har alltid vært fengslet av den lille manns kamp mot overveldende motstand, fra Daredevils feider med gangsterbossen Kingpin, Batman mot røkla i The Dark Knight Returns, Martha Washingtons kamp mot systemet i Give Me Liberty og hverdagsheltenes slit for å overleve i Sin City. Slaget ved Thermopylene har fascinert Miller siden han så 1962-filmen The 300 Spartans som guttunge, og serien fra 1998 tar på sett og vis opp tråden etter Millers svart/hvitt-univers i Sin City.

Paradoksalt er Millers verdener blitt mer endimensjonale jo lenger unna superheltene han har beveget seg, og det er milevis fra den samfunnsmessige kompleksiteten i Daredevil til det karikerte verdensbildet i Sin City og 300.

Samtidig er nok dette nettopp Millers intensjon, for i 300 gjenforteller han historien som overdreven mytebygging, omtrent slik heltedåder vokser for hver gjenfortelling, samtidig som motstanderne bare blir større og mektigere. 300 er gresk historie fortalt med superheltbriller, svært passende da superheltene nærmest er en oppdatert utgave av oldtidens heltemyter og gudetro. Marvel har jo indoktrinert greske og norrøne guder i samme univers som Fantastic Four og Spider-Man.

Historien i 300 er tynn som et flatbrød, en 90 siders lang slagscene, en hysterisk overdrevet, karikert og uhistorisk korrekt gjenfortelling av en historisk begivenhet. Det er først og fremst en stiløvelse for tegneren Miller, og tar du historien, figurene og det teatralske språket med en klype salt treffer den deg rett i mellomgulvet.

6: Aftenposten-sak fra 2001.

Frank Miller vender tilbake til Batman 15 år etter klassikeren The Dark Knight Returns. – En stor og overraskende opplevelse, mener Miller-fan Kristopher Schau.

Batman-serien The Dark Knight Strikes Again havner litt i skyggen av Harry Potter og Ringenes Herre, men setter like fullt salgsrekorder i USA: Den overraskende og etterlengtede oppfølgeren kommer også på norsk, da Egmont Serieforlaget planlegger utgivelse til våren.

– Originalserien var helt banebrytende og viste hva som kunne gjøres med tegneserier. Sammen med Alan Moores Watchmen startet The Dark Knight Returns en ny æra for meg.

Mannen bak ordene er Kristopher Schau, og tegneserier er noe mannen tar alvorlig. Han bruker i underkant av 10.000 kroner i året på serier, og har en fortid som tegneserieanmelder bak seg.

Revolusjon og film
Som så mange andre ble Schau fullstendig blåst vekk av Frank Millers revolusjonerende Batman-serie, som kom ut på norsk i 1987 under tittelen Nattens ridder vender tilbake.

– Det var en voldsom opplevelse. Tegningene var fantastiske, skyggeleggingen knallhard og historien helt unik. Jeg hadde aldri lest noe lignende før.

Serien solgte en million eksemplarer, revolusjonerte den amerikanske serieindustrien, førte til at mediet ble tatt mer alvorlig og kulminerte i en Batman-bølge med en lang rekke luksuriøse tegneserier og tilsammen fire filmer.

Nå er oppfølgeren her, The Dark Knight Strikes Again – i tre bind på til sammen rundt 240 sider. I USA ligger forhåndssalget opp mot 200.000 eksemplarer, og mye tyder på at det blir den mestselgende serien på fem år. Det første nummeret er nettopp ankommet Oslo, nærmere bestemt spesialforretningene Avalon, Outland og Tronsmo.

– Interessen er meget stor. Vi har bestilt rundt 70-100 stykker i første omgang, noe som trolig er i færreste laget, men vi får se hvordan det går, sier Terje Pedersen hos Avalon Bok.

– Etterspørselen er stor. Vi har bestilt 200 av hver og regner med å selge alle i løpet av desember, forteller Simen Josefsen hos Outland.

I The Dark Knight Strikes Again tar Frank Miller tråden opp fra originalen, der Batman kjempet en nærmest håpløs kamp i et mørkt og voldelig samfunn i nær fremtid. Der originalen var mørk og tilnærmet realistisk i tonen, er oppfølgeren et mer fargesterkt og tradisjonelt superhelteventyr – selv om det fortsatt er preget av Millers særegne fortellerbriller. Kristopher Schau er fortsatt begeistret, om enn ikke like begeistret som over originalen.

– Jeg har fortsatt bare sniklest i butikken, men jeg føler ikke at jeg blir sugd inn på samme måten denne gangen. Men originalen definerte jo en genre, så det skal mye til om denne slår like hardt.

Schaus definitive tegneserieopplevelse i år har vært oversettelsen av det japanske samuraieposet Lone Wolf and Cub – en av Frank Millers viktigste inspirasjonskilder.

– Jeg synes de to første Sin City-seriene hans holdt samme kvalitet, men nå begynner Miller å bli litt forutsigbar i streken. Serien er kanskje en bitte liten skuffelse, men så har jeg jo kolossale forventninger også, da.

7: To Tegn.no-notiser.


Talentsamling fra Dark Horse
Dark Horse Comics har gitt alle serieskaperne knyttet til Maverick-linja i oppdrag å skrive korte historier med en lykkelig slutt til den årlige Maverick-samlingen. Resultatet blir å lese i Dark Horse Maverick: Happy Endings, som utgis 4. september – fem dager før årsdagen for terrorangrepene mot USA. Boka er en 96 sider tykk samling med en lang rekke ferske talenter side om side med størrelser som Brian Michael Bendis, Sam Kieth, Peter Kuper, Mike Mignola, Frank Miller, Harvey Pekar og Joe Sacco.


Stjerner med selvbiografi
Frank Miller, Matt Wagner og Will Eisner er blant seriestjernene som gir seg selvbiografien i vold når Dark Horse Comics i novmber gir ut samlingen Autobiographix. Selvbiografiske tegneserier har lange tradisjoner og er best kjent fra undergrunnens glansalder på 60-tallet og en ny bølge med navn som Chester Brown, Joe Matt og Julie Doucet i front på 90-tallet. Den 104 sider lange Autobiographix byr på både debutanter og veteraner innen sjangeren, men de fleste av bidragsyterne er ikke best kjent for sine selvbiografiske tendenser, som nevnte Miller og Wagner, samt Sergio Aragonés, Stan Sakai og Paul Chadwick.

27 kommentar

  1. […] The Dark Knight Returns av Frank Miller (DC Comics […]

  2. […] suksess, og Lee og Kirby sto i front for en voldsom ekspansjon. Sammen skapte de serier som X-Men, Daredevil, Hulk, The Mighty Thor, Iron Man, og Silver Surfer, mens Lee samarbeidet med Steve Ditko i […]

  3. […] skriker etter en Frank Miller, Kurt Busiek eller Brian Michael Bendis som kan oppdatere Bengal til et nytt århundre. Dagens […]

  4. […] og Steve Ditko revolusjonerte amerikanske tegneserier da de skapte Spider-Man, Fantastic Four, Daredevil og X-Men på 1960-tallet. 40 år senere er de samme superheltene fortsatt ekstremt populære, og […]

  5. […] er høyst ujevn. På den ene siden av vi blinkskudd som 1982-miniserien av Chris Claremont og Frank Miller, og på den andre siden… Vel, har du sett […]

  6. […] Daredevil er allerede ute med nummer to, og får nå selskap av to nysatsinger med noe mindre kjente helter: Marvel Universet med Captain America, Iron Man og Black Panther og Marvel Superheltene med Fantastic Four og Thor (ja, vår egen tordengud, i første nummer moser ilddemonen Surtur like godt et verft i Oslo). Begge bladene er lekre og innholdsrike, men kvaliteten på seriene er noe ujevn. […]

  7. […] sett vært eid av forlaget, og ikke opphavsmennene, og hjernene bak figurer som Supermann, Batman, Donald Duck, Fantomet og så videre er døde for lengst. Men de siste 20 årene er det blitt […]

  8. […] er vel også på tide å revurdere 300 som et symbolverk for de som frykter Eurabia. Mer om Miller her, her og her, nå over til […]

  9. […] den eneste vinneren fra den katastrofale Daredevil-filmen: Evanescence fra Little Rock, Arkansas. Låtene ”My Immortal” og ”Bring Me To Life” […]

  10. […] Watchmen er ifølge TEGN tidenes beste tegneserie, etterfulgt av Maus av Art Spiegelman. Batman: The Dark Knight Returns av Frank Miller, John Difools eventyr av Eog Moebius, og Daniel Clowes’ Ghost World følger […]

  11. […] mer om Kristopher Schau her. Mer om Frank Miller her og […]

  12. […] klassiske Marvel-serier fra 60-tallet i digre og billige samlinger, de samlet nye klassikere som Frank Millers Daredevil-serier i mer forseggjorte samlinger og de hentet inn seriebransjens dyktigste penner – […]

  13. […] Harvey Pekar slapp til med både fortellerstemme og tegninger i American Splendor (2003), mens Frank Miller var medregissør av Sin City (2005) sammen med Robert […]

  14. […] eller den italienske science fiction-serien Sky Doll? Du kan kanskje din Corto Maltese og Frank Miller, men ikke kom her og fortell at du har lest den indonesiske fantayserien Wayang Purwa (1956) eller […]

  15. […] tilfører ikke Byrne noe som helst nytt til historien. Lignende forsøk som Frank Miller og David Mazzuchellis mesterlige Batman: Year One og Byrnes egen Superman: The Man of Steel gjorde […]

  16. […] var 1986. 29 år gamle Frank Miller hadde skapt seg et navn med Daredevil og Ronin, men ingen var forberedt på mesterverket Batman: The […]

  17. […] – for å pøse på med krydder fra skrekk, superhelter, action, manga og mørk fantasy. Frank Millers krimhyllest Sin City er så hardkokt at den står i fare for å tippe i parodien. Det er mer stil […]

  18. […] også «kulturell blasfemi». Carl Barks burde latt Donald Duck holde seg i tegnefilmens verden, Frank Miller burde holdt seg unna Batman og at Solveig Muren Sanden aldri burde ha begynt å tegne […]

  19. […] Century som biserier i Fantomet og Agent X9. Overraskende dukket også Frank Millers oppfølger til Batman: The Dark Knight Returns opp i norsk albumform i sommer, men det fargesprakende actioneventyret skuffet dessverre alle andre enn den ivrigste […]

  20. […] Drake, og såklart Modesty Blaise, holder X9 koken, selv om en viss fornying savnes. Hva med Frank Millers Sin […]

  21. […] tegnet Give Me Liberty for Frank Miller, og har siden konsentrert seg om manus for flere serier. Men med serieromanen The Originals tok han […]

  22. […] stil, med mye svart og kraftig skyggelegging, i slektskap med tegnere som Mike Mignola, Tim Sale og Frank Miller. De siste årene har han erobret USA med serier som 100 Bullets og Batman: Broken City, men skapte […]

  23. […] i tegneseriehistorien som det er vanskelig å komme utenom, som The Dark Knight Returns, Frank Millers bitre Batman-versjon fra 80-tallet – oppfølgeren i fjor svarte vel ikke helt til […]

  24. […] i tegneserier, er selvsagt Tegneserienes historie. Bla i den her. Mer Frank Miller her og her, mer […]

  25. […] som Alex Raymond og Hal Foster, men også mer ekspressive og moderne svart/hvitt-tegnere som Frank Miller og Arthur […]

  26. […] Så dro Edderkoppen mye av lasset fram til Frank Millers The Dark Knight Returns og Alan Moore og Dave Gibbons’ Watchmen. Og etter å ha skjønt at det […]

  27. […] og eksotiske avstikkere til kinesiske kampsporteksperter og japanske yakuzaer minner blant annet om Frank Millers skoledannende arbeid med […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: