Kategorier
Tegneserier

Tegneserietips: Enemy Ace

Tidligere i årets julekalender sneiet jeg innom Garth Ennis’ Enemy Ace. Her er min anmeldelse av den overlegne George Pratt-versjonen fra 1991.

George Pratt
Enemy Ace: War Idyll
DC Comics 1991

Krigstegneserier har alltid hatt et dårlig rykte. Blader som Kamp-serien har spydd ut den ene elendige historien etter den andre. Bladene er elendig tegnet, med forutsigbare og klisjéfylte historier. Nesten uten unntak foregikk historiene i en svart/hvit verden, med heltemodige allierte på den ene siden og dumme og stygge «fritzer» og «japser» på den andre. Disse seriene er også de som oftest blir trukket fram av folk som vil bevise tegneserienes fordervende virkninger.

Så klart finnes det også mange gode krigsserier, men de får sjelden den oppmerksomheten som de dårlige seriene får. En av de beste og nyeste krigsseriene er Enemy Ace: War Idyll av George Pratt.

Emeny Ace ble opprinnelig skapt på 60-tallet av Robert Kanigher og Joe Kubert. Det er historien om den tyske piloten Hans von Hammer under første verdenskrig. Serien var faktisk den første i sitt slag som hadde en fiendtlig (det vil si tysk) helt og hovedperson. Disse gamle seriene brukte maleren og tegneren George Pratt fra Texas som basis for sin første store tegneserie.

Historien forgår i Vest-Tyskland i 1969, Vietnam-krigen raser og krigsveteranen von Hammer ligger for døden på et sykehus. Han får besøk av en ung amerikaner, som sier at han skriver en artikkelserie om gamle krigshelter som har fått æresmedaljer. Det viser seg imidlertid at amerikaneren har andre motiv for å snakke med von Hammer. Han har nemlig vært en såkalt «tunnelrotte» i Vietnam, og han må snakke med noen for å klare å takle sine egne minner fra krigen. De to mennene forteller hverandre om sine krigsminner og sammenlikner de absurde og fryktelige situasjonene de opplevde.

Historien viser på en sterk måte hvor meningsløs krig er, og hva krig gjør med soldatene som kjemper den. Det finnes ikke noe ære i krig, bare kampen for å overleve. Og det finnes ingen små eller store kriger, de er alle store for de involverte. Spesielt minneverdig i War Idyll er scenen hvor soldatene tar en pause i krigen, går opp av skyttergravene og møter fienden for å feire jul sammen.

George Pratts malerier har tidligere blitt utstilt i en rekke kunstgallerier. Han har malt hele War Idyll, som er på rundt 150 sider, og mitt lille ordforråd strekker ikke til for å beskrive det endelige resultatet. Det har blitt en meget vakker og imponerende tegneserie. Noen minus i margen får den riktignok, for overdreven bruk av lydeffekter, litt halting i selve teksten og en stiv pris. 130-150 kroner må man punge ut med for å få denne perlen.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..