2010s beste hiphopalbum

2010 var året for det stormannsgale hiphopalbumet. Men betyr dette en ny vår for albumformatet eller er det bare en siste krampetrekning?

[Edit: Sjekk ut store deler av musikken på følgende Spotify-liste, takket være @hegeroknes.]

Som i 2009 kårer jeg årets beste musikk innen hiphop, r&b og reggae, basert på personlig smak og statistikken til Last.fm over hva jeg faktisk hørte på. Som i fjor er det såpass mye bra musikk til at jeg ikke klarer å begrense meg til én topp 10-liste, og innen hiphop har jeg splittet listene opp i tre ”familier”: Beste hiphopalbum og beste mixtape/gratisalbum, pluss at det i 2010 kom så mye bra musikk fra Californias Bay Area, at området fortjente en egen liste. La oss heller ikke glemme listene over årets beste r&b-plater, norske hiphopøyeblikk og reggae.

Jeg begynner med det tradisjonelle hiphopalbumet, og her var det flere høydepunkter. Men det sier kanskje sitt at det faktisk var langt vanskeligere å barbere ned de gode mixtapene til en topp 10-liste, for selv om Kanye West, Big Boi, Kid Cudi og P. Diddy la ned sjela si i helstøpte album, er det ingen tvil om at den mest spennende nye musikken i dag er gratis. Så kanskje albumlista representerer hiphops fortid, mens mixtapelista jeg publiserer i morgen mer er hiphops framtid. Passende nok var jo Waka Flocka Flames Flockaveli egentlig en mixtape som este ut til album.

1. Kanye West: My Beautiful Dark Twisted Fantasy
En selvsagt vinner. Kanye overgikk alle, uansett sjanger, i 2010, med dette overveldende verket. I tillegg var ikke de ukentlige gratislåtene i G.O.O.D. Fridays-serien til å kimse av heller. Men spørsmålet er hvor lang holdbarhet denne plata egentilg har? Er dette et varig mesterverk eller et overdådig champagne- og bryllupskakemåltid som vi bare kommer til å huske, og ikke faktisk høre på?

2. Waka Flocka Flame: Flockaveli
Plata jeg hørte mest på i 2010. Enkel, voldelig og aggressiv nycrunk med store fakter  og ikke altfor smarte tekster. ”Hard in Da Paint” var årets låt, sammen med Rick Ross’ ”B.M.F.”, begge produsert av den 19 år gamle nykommeren Lex Luger.

3. Big Boi: Sir Lucious Left Foot: The Son of Chico Dusty
Pitbullen fra OutKast viste at han klarte seg utmerket uten André 3000, og på dette ambisiøste verket klarer han både å spille rollen som gangsta og funkgjøgler.

4. Diddy Dirty Money: Last Train to Paris
Stakkars Sean Combs! Her kommer han med karrierens beste album, i konkurranse med sterkt undervurderte The Saga Continues… (2001), et ambisiøst, sjangerknusende og rikt konseptalbum som sitter som ei kule – og kryr av spenende gjester. Og så slipper han det noen uker etter Kanye West, og med enda et håpløst navneskifte. Årets mest undervurderte.

5. Rick Ross: Teflon Don
Mens 50 Cent framstår som stadig mer isolert og gretten, er Rick Ross i ferd med å bli en The Notorious B.I.G. for 2000-tallet. Han er riktignok ikke like skarp bak mikrofonen som Biggie, men mestrer den samme balansen mellom knallhard gangsta og pusete teddybjørn. For ikke å snakke om nese for de rette produsentene.

6. Z-Ro: Heroin
Denne veteranen har gitt ut en lang rekke strålende album uten å få det store gjennombruddet, og han har en særegen evne til å trille hooks og fengende melodier ut av ermet. Her fullfører han det som kanskje er en doptrilogi, som ellers består av platene Crack (2008) og Cocaine (2009). Årets Texas-album!

7. Curren$y: Pilot Talk 1 og Pilot Talk 2
Denne karen har kommet langt siden han dukket opp på Lil Waynes Tha Carter II i 2005, og med Pilot Talk ble han førstemann ut blant hiphops mest innrøyka ferskinger (Wiz Khalifa, Big K.R.I.T., Smoke DZA osv.) for å vise at han mestrer albumformatet. Vi fikk til og med dobbel dose.

8. Giggs: Let Em Ave It
Men brithopen var ikke død. Faktisk sto det bedre til enn på lenge med grime, med bra musikk fra veteraner som Wiley og Dizzee Rascal og nykommere som Professor Green, Merky Ace og Riko Dan. Vi fikk til og med norsk grime fra Vågsbygd Handy.

Den jeg hørte mest på i 2010 var like fullt Giggs, som med sin sedate, mumlende og snøvlende stil og ganske enkle rim enkelt forklart sto fram som Englands svar på Jesse Jones. Let Em Ave It var ign’t-grime av beste skuffe. Han fikk til og med seg Stringer Bell på laget:

9. Kokane: Gimme All Mine
Nevnte vi veteran? Kokane er en av de mest særegne arkitektene bak g-funk, og en hyppig gjesteartist på album med Dr. Dre, Snoop Dogg, Above the Law og hele Los Angeles-mafiaen. Her er han (nesten) helt på egen hånd, og tilbake i god gammel form.

10. Pimp C: The Naked Soul of Sweet Jones
Et verdig farvel med den ene halvdelen av Texas-banebryterne UGK. Dette posthume soloalbumet byr på ”country rap tunes” i klassisk stil, selv om fansen ble forarget av gjestevers fra fløtepusen Drake. De glemte at albumet i hovedsak er preget av Pimp selv, og passende gjester som Bun B, Jazze Pha, Too $hort, Cory Mo, Lil Boosie og Pimps egne disipler Da Underdawgz.

Boblere: Lil Boosie: Incarcerated, Freeway & Jake One: The Stimulus Package, Kurupt: Streetlights, The Roots: How I Got Over, Soulja Boy: The DeAndre Way, Kid Cudi: Man on the Moon II: The Legend of Mr. Rager, 8Ball & MJG: Ten Toes Down.