2010s beste Bay Area-album

2010 var The Bay Areas år. Det kom så mye bra musikk ut fra området rundt San Francisco at rapperne derfra rett og slett fortjente sin egen liste. Her er «the cream of the bay».

(Les også mine lister over 2010s beste hiphopalbum og beste gratisplater.)

1. The Jacka
Ikke alle kjenner så godt til Shaheed Akbar, alias The Jacka, fra Pittsburg, California, men i 2010 var han som Gucci Mane i 2009 og Lil Wayne i 2008: Overalt. Soloplata Broad Daylight var ok, men det var først og fremst en stri strøm av samarbeidsprosjekter som sendte rapperen til topps på lista.

Devilz Rejectz 2: House of the Dead med Ampichino var aller best, men i tillegg fikk vi My Middle Name is Crime med Andre Nickatina, Jonestown med Blanco og Messy Marv, The Gobots 2: D-Boy Era med Lee Majors og Neva Be The Same: 20 Bricks – Season One med Laroo.

Og på tampen av året kom gratisplata GSlaps Radio Vol. 1, og den kan du sjekke ut her. The Year of the Jack!

2. E-40: Revenue Retrievin’
Jeg har digga Kongen av Vallejo siden jeg fikk klørne i Tha Hall of Game i 1996, og gleder meg stort over at veteranen fortsatt holder seg på toppen – over 20 år etter debuten. Revenue Retrievin‘ var en dobbel knockout, to album med undertitlene Night Shift og Day Shift, og over to og en halv time med musikk, spekket med bangers. Og i februar kommer enda en dobbel dose: Overtime Shift og Graveyard Shift.

The Ambassador of the Bay er alltid best når han holder seg musikalsk i området, isteden for å halse etter trender på hitlistene, og i tillegg har han bygd opp et musikalsk dynasti der også slektningene lager strålende musikk. Det startet med gruppa The Click, bestående av broren D-Shot, søsteren Suga-T og fetteren B-Legit, men nå er det neste generasjon som står for godlydene: Sønnene Droop-E og Issue og Cousin Fik. (Turf Talk er også en fetter verdt å merke seg.)

3. J. Stalin: Prenuptial Agreement
Når den musikalske historien om the Bay skal skrives er det tre grupper som dominerer. Den ene er familien til E-40, og den andre er Mob Figaz, gruppa som ble satt sammen av C-Bo og besto av The Jacka, Rydah J. Klyde, Husalah, Fed-X og AP.9. Den siste er av nyere dato, et løst kollektiv som kaller seg Livewire, og består av godfolk som Philthy Rich, Stevie Joe, Shady Nate og J. Stalin.

Som aliaset antyder er J. Stalin sjefen i Livewire, og den kortvokste rapperen og narkodealeren tok Stalin-navnet for å tøffe seg. Nå har han ikke noe å bevise lengre. Debutalbumet On Behalf of the Streets (2006) går unna for store summer, og i år var det ikke en uke uten noen nye vers fra West Oakland-rapperen. Høydepunktet var soloalbumet Prenuptial Agreement, en maktdemonstrasjon av hva Livewire-gutta er gode for.

4. Brotha Lynch Hung: Dinner and a Movie
Hvem ville trodd at horrorcoremesteren fra Sacramento skulle stå bak en av 2010s beste plater, etter over 15 år i bransjen? Ikke jeg, men derfor kom Dinner and a Movie som en så gledelig overraskelse. Vi har ikke vært så bortskjemte med Lynch Hung-skiver på 2000-tallet, han har vært mest opptatt av å tømme arkivet og slippe obskure samarbeidsprosjekter, men i 2010 føltes dette nesten som et comeback. Mixtapen The Gas Station (2009) er også verdt å sjekke ut.

5. Messy Marv & Berner: Blow: Blocks and Boat Docks
Messy Marv er enda en veteran som er voldsomt aktiv, og i kompaniskap med ferskingen Berner slapp han dette glimrende eksempelet på plater som utelukkende handler om å smugle narkotika.

Transporttraprappen er faktisk som en egen sjanger å regne, og dette var en gjennomført og stjernespekket oppfølger til 2009s Blow. Den godeste Berner rakk også å slippe den lignende Traffic 2: Planes Trains Automobiles sammen med Ampichino.

6. Droop-E: BLVCK Diamond Life
E-40 slapp til sønnen sin på mikrofonen allerede da han var fem år gammel, men det var som 15-åring han fant sitt kall som produsent. 2010s utgivelse fra den kanten var strengt tatt Southern Hospitalitys samling The Bay Genius Vol. 1, men mixtapen BLVCK Diamond Life – med utelukkende Sade-samplinger – overbeviste også. Ikke minst låta «I’m Loaded», der fatter’n også bidrar.

Ikke nok med dette, når har lillebror Issue også meldt seg på. Hans mixtapes The E og The E2 var både fascinerende og eksentriske smakebiter på noe som kan utvikle seg.

7. Young Gully: The Grant Station Project
Michael Watkins skapte seg et navn med dette gratisalbumet, en intens og personlig hyllest til Oscar Grant, som ble skutt av politiet – og der drapet førte til en debatt om politivold som har preget Oakland. Young Gully har ennå ikke gitt ut et «ordentlig» album, men det sier jo sitt at han allerede er tatt under vingene av Oakland-gudfedrene Hieroglyphics.

8. The Pack: Wolfpack Party
Det har vært mye snakk om subsjangeren «based» i 2010, en musikk som har utviklet seg fra typisk festmusikk som hyphy og snap, til i stor grad handle om hvilke bisarre innfall og stream of consciousness-tekster som ramler ut av hodet til The Pack-medlemmet Lil B.

Samtidig tok moderskipet The Pack based tilbake til klubben på denne skiva, og i samme åndedrag bør også mixtapen L-E-N av The Packs egen Young L nevnes. Klubbmusikk for et nytt årtusen!

9. Roach Gigz: Roachy Balboa
Denne ungfolen fra San Francisco prøvde seg først med gruppa Bitch I Go (B.I.G.), en duo sammen med Lil 4-Tay, datteren til Rappin’ 4-Tay. Nå er han i ferd med å blomstre som et av de største håpene fra The Bay for neste tiår. Dette er en mann vi vil høre mye mer fra, blant annet på Roachy Balboa 2, som ble sluppet i går.

10. Erk Tha Jerk: Nerd’s Eye View
Et sted mellom Droop-E, Kud Cudi og Karl Ove Knausgård finner vi Erk Tha Jerks debutalbum. Dette er et stykke melodiøs, melankolsk og personlig hiphop, der den selverklærte nerden rapper vel så mye om sin egen skilsmille og rollen som småbarnsfar, som om å røyke weed og se på damene.

Boblere: Lil B: Red Flame/Blue Flame, Yukmouth: Free At Last, Sleepy D: Sleepy Deprivation, Stevie Joe: 80’s Baby, Too $hort: Respect the Pimpin’, Philthy Rich: My Block: Welcome to Sem City 2, NhT Boyz: Power Triangle.