Alt du vil vite om A Tribe Called Quest

Ali Shaheed Muhammad var én av hjernene i A Tribe Called Quest, Lucy Pearl og The Ummah, og torsdag 20. januar spiller han på Blå. Her er min leksikonartikkel om dypt savnede A Tribe Called Quest, med anmeldelse av Muhammads solodebut som bonus.

Sammen med De La Soul og Jungle Brothers var Jonathan ”Q-Tip” Davis, Malik ”Phife Dawg” Taylor og Ali Shaheed Muhammad i A Tribe Called Quest de viktigste medlemmene i det løst organiserte New York-kollektivet Native Tongues. De skrev tekster med filosofi og samfunnskritikk i fokus, og rappet i en tilbakelent stil, mens de la grunnlaget for jazzrap med sin utstrakte bruk av jazzsamples. Trioens tre første album regnes som hiphopklassikere, mens alle de tre medlemmene har slitt med sine solokarrierer etter at gruppa ble oppløst i 1998.

Native Tongues-kollektivet sprang ut fra Afrika Bambaataa og hans Zulu Nation-bevegelse på tampen av 1980-tallet, og besto opprinnelig av Queen Latifah og The Jungle Brothers. Deres felles mål var å fokusere på positive verdier, uten å fjerne seg fra gatesmartheten og den røffe realismen som preget hiphop på 1980-tallet. Kollektivet ble med årene utvidet med De La Soul, produsenten Prince Paul, A Tribe Called Quest, Black Sheep, Monie Love, Common, Black Star, Da Bush Babees og Leaders of the New School. Levetiden til selve kollektivet var ikke så lang, men etterdønningene merkes fortsatt – og native tongues-skolen kan nærmest sies å være en egen hiphopsjanger i dag [edit: såkalt conscious-rap].

Q-Tip og Phife Dawg var barndomskompiser fra Queens i New York, og da de traff dj-en Ali Shaheed Muhammad på skolen dannet de A Tribe Called Quest i 1988. Q-Tip debuterte som gjesterapper på De La Souls banebrytende album 3 Feet High and Rising i 1989, mens trioen platedebuterte samme høst med singlen ”Description of a Fool”.

Det førte til platekontrakt med Jive Records, og i 1990 kom albumdebuten People’s Instinctive Travels and the Paths of Rhythm. De fikk mindre hits med “Can I Kick It?”, som samplet Lou Reeds ”Walk on the Wild Side”, ”Bonita Applebum” og ”I Left My Wallet In El Segundo”, mens også resten av plata var preget av fantasifulle låtkonsepter, samplinger av alt fra jazzgitar til fusionsynth og lekne og innholdsrike tekster.

Q-Tip dukket opp på Deee-Lites hitsingel ”Groove Is In The Heart” (1990), og forventningene var store foran 1991s oppfølger The Low End Theory. Der tok gruppa sin flørt med jazzverdenen flere hakk videre, og inviterte blant annet bassist Ron Carter (Miles Davis, John Coltrane) med i studio. Resultatet regnes av flere kritikere som gruppas mesterverk og som en av de mest solide 90-tallsplatene innen hiphop overhodet, og med 1993s Midnight Marauders var det bred enighet om at trioen hadde klart hat trick hos kritikerne.

Nå hadde også gruppa slått gjennom blant publikum. Der de to første albumene ikke kom høyere enn henholdsvis 91. og 45. plass på Billboards albumliste, klatret Midnight Marauders helt til 8. plass (og toppet r&b-lista). I Norge har trioen aldri vært på salgslistene.

Det første tegnet på kunstnerisk stillstand kom med remiksalbumet Revised Quest for the Seasoned Traveler (1994), samtidig som Q-Tip begynte å slå seg opp som hyppig brukt gjesterapper og produsent for artister som Run-D.M.C., Nas og Mobb Deep. Trioen vendte tilbake i 1996 med albumet Beats, Rhymes and Life, men selv om det ble gruppas første på toppen av Billboard-lista ble det ikke like godt mottatt av kritikere og gamle fans.

Trioen hadde mistet litt av samspillet, lekenheten og oppfinnsomheten underveis, og både denne og The Love Movement (1998) sto fram som bleke kopier av gruppas banebrytende tre første album. The Love Movement debuterte på en sterk tredjeplass på Billboard-lista, men etter en påfølgende turné annonserte gruppa at de gikk fra hverandre.

To samleplater, The Anthology (1999) og Hits, Rarities & Remixes (2003), fulgte, og det samme gjorde rykter om en snarlig gjenforening – uten at det hittil er blitt noe av. De tre medlemmene har gitt ut hver sin soloplate siden, men ingen har vært i nærheten av suksessen de opplevde samlet som A Tribe Called Quest. Q-Tip opplevde til og med at hans andre soloalbum, det eksperimentelle Kamaal the Abstract, ble lagt på hylla av plateselskapet Arista. Det er fortsatt ikke utgitt.

[2010-oppdatering: Teksten ble skrevet i 2006, samme år som gruppa omsider ble gjenforent på scenen. Det er blitt flere turneer, men ingen ny musikk. I 2008 fikk Q-Tip et slags comeback med kritikerroste The Renaissance, og samme år ble også Kamaal the Abstract omsider utgitt. Phife Dawg pusler fortsatt med andrealbumet Songs In The Key Of Phife: Volume 1 (Cheryl’s Big Son), mens Ali Shaheed Muhammad ikke har gitt ut flere plater i eget navn. Jeg ser nå at jeg glemte å nevne hans suksess med Raphael Saadiq og Dawn Robinson i supergruppa Lucy Pearl, og deres selvtitulerte album i 2000. Jeg burde også ha nevnt The Ummah, produsenttrioen bestående av Q-Tip, Muhammad og J Dilla, som var aktive fra 1996 til 1999.]

Opprinnelig publisert i Jon Vidar Bergans Store rock- og popleksikon (Kunnskapsforlaget 2006). Les også mine artikler om OutKast og Snoop Dogg.


Bonus: Aftenposten Aften-anmeldelse av Ali Shaheed Muhammad


Ali Shaheed Muhammad

Shaheedullah and Stereotypes
Garden Seekers/Rykodisc/VME 2004
3/6

Vi vil ha en A Tribe Called Quest-gjenforening. Nå!

Summen er utvilsomt ofte langt større enn de enkelte delene. Hiphoptrioen A Tribe Called Quest (ATCQ) var en av 90-tallets mest nyskapende, vellydende og visjonære grupper – uavhengig av genre. Så hvorfor har det seg da slik at alle de tre medlemmene går på trynet med sine respektive soloprosjekter?

Amplified av Q-Tip var kunstnerisk ambisiøs, men kommersielt mislykket – og plateselskapet Arista har fortsatt Kamaal the Abstract låst inn i arkivet. Ventilation: Da LP av Phife Dawg var svært halvveis, noe som bare ble understreket da den stakkars rapperen fylte sin So What!-konsert med halvparten av ATCQ-klassikere.

Skulle det da bli beatssnekkeren Ali Shaheed Muhammad, det tause tredjemedlemmet, som skulle gjenopprette trioens ære?

Nei. Shaheedullah and Stereotypes er ikke bare en klønete albumtittel, men høres mest av alt ut som en tredjerangs fetter av ATCQ-magien. Det høres mest ut som om noen prøver å kopiere ATCQ-disiplene Slum Village, og ingen av rapperne eller sangerne klarer å redde dette fra å ende opp som en lapskaus med hiphop, jazz og r&b som ingredienser.

Den fyller magen, men smaker ikke stort – på tross av positive og promuslimske tekster.


71 kommentar

  1. Edit;
    DU og BJØRNESEN
    vil ha en A Tribe Called Quest-gjenforening.

    Vi andre (Anarad,BAB,Wizer osv. osv. osv)
    Vil gjerne at de alternative hipsterne skal forbli et minne. 😉

    he,he.

  2. Ønsket ble skrevet i 2004, men nå som gruppa er gjenforent merker jeg faktisk at entusiasmen har slukna. Men jeg ville nok sett dem hvis de kom til Norge. Det var på konserten med A-Team i 90? 91? at man skulle ha vært…

    Har du forresten hørt «Georgie Porgie», en leftover fra The Low End Theory? Grov homsehets, så hadde de faktisk gitt ut slike låter ville de nok slitt med alternativ hipster-stempelet.

  3. Jeg var på konserten,ikke noe jeg har verken dårlige eller gode minner fra. 😉

    Sist jeg så noen live fra den gjengen var vel på en De La konsert i 2002 (House of Blues LA)

    Husker ikke om jeg har hørt «Georgie Porgie»… men har du den tilgjenlig er det bare å beame den over. 😉

    Siste Native låta (fra Black Sheep albumet; From The Black Pool of Genius)
    Birds of a Feather (ft. Q-Tip of Tribe Called Quest,Dave & Mike Gee of Jungle Brothers) er fet… men det holder med en reunion her og der. 😉

    • Det er jo imponerende at du rakk å være blasert over ATCQ allerede i 1990, da det hadde gått tre – 3 – år siden siste amerikanske hiphopband hadde vært på oslobesøk.

      • Vel,mellom 1987-1990.
        Så jeg (on top of my head)
        -Run DMC,Public Enemy & Derek B (KB Hallen – København 1988)
        -Cash Money & Marvelous (Fryshuset – Stockholm 1988)
        -Big Daddy Kane (KB Hallen – København 1989)
        -Public Enemy (Fryshuset – Stockholm 1989)

        Sikkert noen jeg konserter glemmer…
        Har jeg lov til å være blasert? 😉

        anyway;
        Men lilla skjerf pysse alternative hipstere som for det meste har så kjedlig lydbilde og tannløs vokal at man sovner etter et par sanger er det ikke rart det de ble store blandt Suburbans,Euros og alternative hipsters. Men Hip Hop nerden som jeg er,sjekker jeg alt… og selv om jeg «hater» dem,er det ikke legge under en stol at de har et par gull korn er og der.

        @ Bjørnersen
        Alternativ hipster rap har aldri vært populært i våres kretser (det inkluderer Wizer osv. osv. osv)

        PS!
        Hører jeg navnet J.Dilla igjen drar jeg over til USA og graver opp den hipster jævelen og parterer han.
        En mer overrated fuck man se lenge etter.

      • Du har lov! Søknad om å være blasert er mottatt, og innvilget.

        Jeg så jo min første hiphopkonsert så seint som i 92. Public Enemy og B.O.L.T. Warhead.

      • Dilla Saved My Life-tskjortene og den hypen der irriterer meg også. I den grad at jeg har lagd egen «parodi-tee» faktisk («Godzilla Shaved My Wife»). Men bare det at du assosierer ham med lilla skjerf/hipstergreiene viser at du umulig kan ha gitt ham en unbiased sjanse. Jada, han og Slum Village ble hypa som «det neste Tribe», men det var IKKE den baggen de var på. I hvert fall ikke lyrically, men ikke helt musikalsk sett heller. Jeg mener, de spilte inn låter med MC Breed og har (uten at noen utenfor Detroit har catchet det) tonnevis av referanser til den legendariske (70s) gategjengen The Errol Flynns i tekstene sine. For bare å nevne noe.

        Eller: har du sett youtubevideoen hvor DJ Quik besøker studioet til DIlla BAB? Ha ha. Hvis du insisterer på din rett til å fortsette å hate Dilla kommer du til å miste noen illusjoner og bli dritsint når du ser den. Han har et religiøst uttrykk i ansiktet mens han kjærtegner MPCen til Dilla. Kødder ikke.

      • Her er videoen forresten: http://www.youtube.com/watch?v=ZbGuoZ-_yic

      • Ovverrasket i grunnen ikke meg når jeg så den forresten, Quik og Dilla var vel litt speilbilder av hverandre;

        Dilla som en fitte og weed-fyr som lagde musikknerd-skiver. DJ Quik som en musikknerd som lagde fitte og weed-skiver. Speilbilder er jo speilvendte, liksom. Og ja det er lov å kalle DJ Quik en musikknerd. Han prater jo for faen om alle kompressorene og multibåndsanalysatorene sine på den der nye låta som lakk i vinter, den med KK fra 2nd II None.

      • Hadde ikke du en historie om bånd mellom ATCQ-gutta og noen knallharde gangstere i New York, Martin?

      • Betyr dette forresten at Oral Bee er Norges svar på DJ Quik?

      • Vel, på første Tribe-skiva er det jo masse shoutouts til The Violators i hvert fall. På det tidspunktet var det IKKE managementet til Chris Lighty, men en ganske så notorisk gategjeng ja (Lighty var vel løst tilknyttet via en storebror eller noe). I følge ganske godt sirkulerte rykter, har blant annet stått på trykk i XXL, skal det være de som er ansvarlig for at de to hovedmistenkte i mordet på Scott La Rock …»forsvant». Men så fryktelig hood kan ATCQ allikevel ikke ha vært. De fikk alvorlig beef-trøbbel for dissen Phife fyrer av mot Wrecks-N-Effect på Low End Theory. Rumpshaker-gutta var nemlig HARDT affilierte, med en stor klikk (Posse Large? noe i den stilen). Nok til at Zulu Nation måtte arrangere megling før noen ble drept.

      • Wrecks-N-Effect, now that’s gangsta!

  4. har Georgie Porgie liggende, det er egentlig The Business (låta med Brand Nubian), men med GROV gaybashing i stedet for teksten som endte på skiva -som holen sier hadde de aldri i livet vært stuerene i de kretsene som omfavna dem rundt den skiva ca (la oss kalle det alternative hipstere, da) om den hadde endt opp på skiva sånn. skal sende den over BAB. Visste ikke at Wizer var anti-Tribe forresten, eller så kategorisk anti-Tribe?

    • Brand Nubian. Såklart. Jeg klarte ikke å plassere hvor jeg hadde hørt musikken før.

      • Godt poeng det der med at industry rule-linja kan tolkes som en grov insinuasjon og som et svar på sensuren etter at labelet ba dem forandre teksten. Kan virke logisk, også det å forandre hele teksten til et angrep på platebransjen i stedet, ha ha! Ganske morsomt grep. Men tror nok de egentlig er veldig glade for det i ettertid, det kunne fort lagt karrieren i grus, eller i hvert fall ført den et annet sted. Hmm, kanskje hadde de hatt mer enn ett bra album til i seg om det hadde skjedd, selv om de påfølgende skivene nok hadde blitt ganske annerledes.

      • Apropos homsehets: Jeg tror ATCQ ville slitt dersom de ga ut homsehets. Dette var jo rett før Boom Bye Bye begravla karrieren til Buju Banton, og tok med seg Shabba Ranks og vel hele crossoversjansen til dancehall midt på 90-tallet.

        På den annen side har vel de amerikanske rapperne sluppet overraskende lett unna homsehets, det er vel ingen som virkelig har slitt, men så har de ikke vært like grove som det verste fra Jamaica heller.

        Da var det andre boller med Skee-Lo, som vel sto fram bifil. I Wish indeed…

      • a) er ikke det der med Skee Lo en myte? Har hørt mange snakke om det, aldri sett en kilde?

        b) var faktisk ikke bare dancehallartister som sleit, akkurat rundt den tiden der var det vel en spaltist i Billboard e.l. som tok opp noen drøye eksempler fra en tekst på den andre skiva til Audio Two, som faktisk førte til en god del oppstyr, offentlig debatt på på New Music Seminar etc. Og man kan jo spekulere i hvor relatert det er, men Audio Twos tredje album kom altså rett og slett aldri ut … ble trukket av selskapet/distributøren kun uker før utgivelsesdato (etter at annonser var plassert i pressen, og promoer skal ha blitt sendt ut. av de tracklistene som har sirkulert kan det se ut som et spor eller to havnet på solo-EPen til Milk D noen år seinere, men den er underlig nok ikke engang bootlegga på nett). Så ja, de hadde nok sliti.

      • Hmm, godt mulig Skee-Lo-historien er en myte ja. Eller kanskje riktigere, han sto aldri fram, men det oppsto rykter om at han var biseksuell. Tror jeg hørte om det for over ti år siden.

        Forskjellen mellom homsehetsbacklashen i dancehall og hiphop handlet nok mye om at i førstnevnte var det superstjernene som fikk unngjelde, mens det i hiphop var mer marginale artister som fikk kritikk. Det er ikke alltid det er så dumt å ha et stort, slemt plateselskap i ryggen, som kan beskytte artistene mot seg selv.

  5. fire to the…. 😉
    http://www.youtube.com/user/willz823#p/a/f/1/OMhCrsBp36E

    Wacka Flocka Flame!!!!!
    yeah,yeah!!!!!!

  6. @Bjørnesen;
    Wizer,MCT,Cesco the Banksy Killer… og 5 hundre andre bøller for snakke dem selv 🙂

  7. Den fantastiske ATCQ konserten på Rockefeller var i 1990. BTW Beats Rhymes & Life skiva er minst legendarisk som de andre – hørte lite sutring over den i mine kretser på den tida…

    • Nå er jeg den første til å innrømme at denne teksten ikke helt oppfyller de objektive kriteriene for en leksikonartikkel, mulig fordi det var den teksten som var nærmest fra å bli øksa. Og det skinner nok gjennom at jeg ble litt skuffa over BR&L over tid, men jeg anmeldte den i Klassekampen i ganske strålende ordelag om jeg ikke husker feil.

      Og den konserten skulle jeg gjerne ha vært på. Det var vel typ den tredje eller fjerde konserten med amerikansk hiphopband i Norge noensinne. Flash var her i 84, Public Enemy og LL Cool J i 1987, og dette sto i Aftenposten i 1990:

      Aftenposten 1990:
      Når A Tribe Called Quest entrer scenen på Rockefeller blir det første gang et verdenskjent rap band besøker Norge siden Public Enemy og LL Cool J var på samme sted for tre år siden. Club Yos mål er å arrangere minst én kon…sert i måneden, både med utenlandske stjerner og norske artister

    • Da kan du ikke ha vært i mine kretser i hvert fall, for jeg sutra ganske HØYLYTT!! He he. Men likte et par av låtene da. Synes vel fortsatt det er et svakt album med noen fete låter. Liker Dilla, og likte det han gjorde dengang NÅR han gjorde det, men syntes aldri han passet inn i ATCQ-sounden. Et unntak for de bootlegga demoene fra The Love Movement, som stort sett er mye råere enn skiva, på alle måter.

      • BR&L er det fjerde beste albumet til ATCQ, ok album med noen fete låter tenker jeg vi sier.

        Men jeg husker at jeg mobba en kompis for det. Han hadde etter noen års mas endelig tatt seg tid til å sjekke ut ATCQ, men kjøpte såklart BR&L. Da begynte jeg å kalle det Jørn Jamtfald-albumet til ATCQ.

        Kompis var Rosenborg-fan, og det var på denne tida keeper Jørn Jamtfald gjorde sitt beste for å synke RBK-skuta på egen hånd. Pluss for utsagn som «nå må vi hjem og snu kjerringa!»

  8. Må innrømme at jeg tross gjentatte forsøk aldri HELT har fått fot for ATCQ. Men er villig til å prøve igjen.

  9. […] This post was mentioned on Twitter by Øyvind Holen, Nasim Ahzami. Nasim Ahzami said: RT @oyvindholen: "J Dilla – hipsterjævel og overrated fuck"? Debatten går på http://bit.ly/h6Vu3V […]

  10. Buggin Out ! ;-D Jeg synes og de bør forbli et minne… Selv om jeg synes de var et fint motstykke til mye annen rap på den tiden. @BAB: vi trenger jo musikk vi ikke liker <–

    • @ Muc-ho…
      Enig… synes bare at det er på tide å sette foten ned for at de er alment likt. bland ALLE.
      Jeg og Bjørnersen hadde en liten diskusjon om en kronik eller anmeldelse (i Natt og Dag hvis jeg ikke tar feil), der han skrev at Tribe var en av de gruppene som hadde generelt respekt /likt over hele fjøla av rap fans… han fikk så øra flagra i kjent BAB stil. Ha,ha.

      som jeg sa her
      https://oyvindholen.wordpress.com/2011/01/20/alt-du-vil-vite-om-a-tribe-called-quest/#comment-2734

      Men Hip Hop nerden som jeg er,sjekker jeg alt… og selv om jeg “hater” dem,er det ikke legge under en stol at de har et par gull korn er og der.

      • ATCQ var nok en av de gruppene som var lettest å like blant både rapfans og folk som hata hiphop, det var i alle fall min erfaring at de var en fin innfallsport for rapnoviser på 90-tallet – samtidig som de hadde bred following blant headsa.

        Men enige om band blir man jo heldigvis aldri. Men hvem vil du se er de gruppene som er generelt respektert/likt over hele fjøla.

        I dag er det kanskje NWA/Snoop/Dre, men slik var det jo ikke akkurat tidlig på 90-tallet…

  11. For the record er jeg faktisk ENIG i at de ikke bør gjenforenes. Kan godt la den ligge. Men skjønner jo at de som IKKE var på Rockefeller i 90 har lyst til å se dem live, ha ha.

    Det jeg husker best fra den konserten er faktisk oppvarmingsettet til Olle Abstract (eller the Big Intelligent Genius) og Tommy Tee. Og så husker jeg rykter om at de kjøpte amfetamin på gata før showet. Ha ha ha ha.

  12. @ Bjørnersen
    Siden dere drar inn Chris Lighty inn i mixen.
    Chris Lighty er vistnok en gangster med rep.
    Vet ikke nok om han til å verken bekrefte eller avkrefte dette. Uansett Dante Ross har postet denne hilarios videon om en session mellom Cool J & ODB som er mildt sagt hilarios:

    Video; (anbefalt… classic shit)
    http://pleasedontstare.com/PDS/video-dante-ross-speaks-about-ol-dirty-bastard-pissing-on-ll-cool-j/

    Tekst;
    http://music.aol.ca/article/ol-dirty-bastard-ruined-ll-cool-js-platinum-plaque/729841/

  13. Har ikke spurt om tillatelse til å gjengi disse private emailene. Men blir det bråk,er det bare delete dem;

    Oral B;
    HAHAHA! Du går hardt. Jeg digger en del Tribe låter selv, men gjenforening er noe som står veldig langt nede på ønskelista mi.

    Bjørnersen;
    (Wacka Flocka Flame videon)
    http://www.youtube.com/user/willz823#p/a/f/1/OMhCrsBp36E
    Morsomt nok har de første sekundene samme breakbeat under som Native Tongues-anthemet «Flavor Of The Moment».

    Cesco The Banksy killer
    part 2;
    q-tip har kanskje en av de døveste stemmene jeg vet om.
    han common og jay-z kunne slått seg sammen og styrtet i samme fly på
    vei til en konsert et sted, hadde ikke vært noe tap for musikk verden…

    part 1;
    atcq suger forresten, noe av det døveste jeg vet…

    BAB;
    Norges Hip Hop nerde gjeng har talt.
    😉

  14. @BAB

    Haha, men her er det Waka som blir stum:

    http://www.worldstarhiphop.com/videos/video.php?v=wshhVM7NoNe48K2hprCv

    @ Holen
    Stakkars Wlocka… ha,ha.
    Nå skal det sies at Wacka Flock Flame ikke en artist som er på radarn min. Men han for tiden hat objekt nummer #1 oss Hip Hop purister og hipstere. Så blir jo litt nyskjerrig,whats all the fuzz is all about.

    Waka Flocka – Bringing Gangster Back;
    http://www.worldstarhiphop.com/videos/video.php?v=wshhOfyC2L16U38H4iCW

  15. @ Bjørnersen
    Eller: har du sett youtubevideoen hvor DJ Quik besøker studioet til DIlla BAB? Ha ha. Hvis du insisterer på din rett til å fortsette å hate Dilla kommer du til å miste noen illusjoner og bli dritsint når du ser den. Han har et religiøst uttrykk i ansiktet mens han kjærtegner MPCen til Dilla. Kødder ikke.

    Vel… ALDRI undervurder BAB Hip Hop encyclopedia.
    For det første er den videon spilt inn;
    6/8/2009.. Dilla døde February 10/2/2006.
    Historien med den videon går slik;
    Terrace er en stor fan han hipster fucken.
    Antar han var en venn også.
    I enten et DubCNN intervju med enten Terrace eller Quik.. forteller de om det besøket. (Jeg antar det er oss moren).
    Nå hører det med til historinen at et par år tidligere,der
    http://conspiracyworldwide.podomatic.com/
    (søk arkivet)
    spør om Quik kunne tenke seg å jobbe med Dilla…
    Quik ler litt og drar litt på det og sier høflig at det ikke er hans cup of tea. Terrace derimot er Dilla fan.. sikkert han som dro quik opp til (antar at det er moren) til Dilla.
    Han lagde til og med en tribute,
    Be Thankful (fra; Soundwave albumet)

    • det er hos broren til Dilla, D. Gude-lookaliken Illa J.

      Blir litt skuffa over kronologien du skisserer opp der – har ikke oppfatta Quik som en dude som hopper på trender akkurat. Kan ha en teori – mulig at at Quik forandret mening om Dilla med sisteskiva som kom ca samtidig som han døde, Donuts. Den er ekstremt basert på gamle soul-sjutommere, som jeg tipper burde være mer Quiks greie. Eller kanskje han bare en trendhopper som alle andre.

      Men jeg veit jo at Breed er fra Flint da – det beste som har kommet fra den byen noensinne kanskje? (ikke nevn Michael Moore please. kan du ikke dra å partere HAM istedet?). Er ikke helt amatør jeg heller, ikke undervurder MITT indre oppslagsverk. Breed har jeg likt lenge, selv i mine litt mer østkystsfikserte nittitallsdager (ikke at jeg ikke hørte på west coast og sørstat, men jeg hørte nok litt FOR LITE på det, skal ærlig innrømmes. akkurat som jeg tror du hørte litt for lite på east coast. he he!)

      • @ Bjørnersen
        Dagens klima har fått de fleste til å både tvile på seg selv og søke nye beiter READ; Trendhopper. Regner med at du fikk med deg prosjektet med AMG (The Fixxers http://www.youtube.com/watch?v=bdV-llvFj5o ) de lagde et par «techno» låter også 😦 … ble MILDT sagt SLAKTET av fansen. Terrace Martin henger en del med Quik for tiden og har vel også et ord med i spillet,da han forgudder han hipster jævelen.

        Breed var en østkyst yndling den gang
        (read; your old source magazines reviews)
        Han landet til og med en plass på Zebrahead soundtracket. (Der vi fikk våres andre sneakpeek på østkyst hypen rundt Nas var på den tiden)
        http://www.amazon.com/Zebra-Head-Soundtrack-Original-Picture/dp/B0000028US

        Jeg må innrømme selv om jeg fikk med meg hypen rundt Aint no future in your frontin (fra blandt annet source magazine)… men var jeg litt skeptisk til Breed til jeg leste producer creditsene på Breeds 3dje album 8The New Breed); Colin Wolfe… en av mine favoriter på den tiden.

        PS!
        Vet du er også er Hip Hop encyclopedia.
        Jeg «sluttet/lyttet mindre» til østkyst ting sakte men sikkert i begynnelsen av 90 tallet.
        Siste albumene som gikk i rotation (on top of my head) var Main Source,Diamond D og Ultras (3dje).
        Jeg tilbringte en del tid i NYC på 90 tallet,så fikk min NYC overdose fra det de spilte på radion.

  16. @ Bjørnersen
    Dilla Saved My Life-tskjortene og den hypen der irriterer meg også. I den grad at jeg har lagd egen “parodi-tee” faktisk (“Godzilla Shaved My Wife”). Men bare det at du assosierer ham med lilla skjerf/hipstergreiene viser at du umulig kan ha gitt ham en unbiased sjanse. Jada, han og Slum Village ble hypa som “det neste Tribe”, men det var IKKE den baggen de var på. I hvert fall ikke lyrically, men ikke helt musikalsk sett heller. Jeg mener, de spilte inn låter med MC Breed og har (uten at noen utenfor Detroit har catchet det) tonnevis av referanser til den legendariske (70s) gategjengen The Errol Flynns i tekstene sine. For bare å nevne noe.

    Igjen… ALDRI undervurder BAB Hip Hop encyclopedia. (ha,ha)

    Først la oss ta en geografi lesson.
    MC Breed kommer fra Flint,Michigan.. ikke Bay Area eller ikke Atlanta (der han senere bosatte seg) og mange tror han kommer fra siden han jobbet mye med mange Bay Area artister og Erick Sermon som også flyttet til Atlanta.
    Kjøre turen mellom Detroit,Michigan og Flint,Michigan tar 30-40 minuter
    (the distance between these two cities is 66 mileys apart)
    source;
    http://wiki.answers.com/Q/What_is_the_distance_from_Flint_Michigan_to_Detroit_Michigan

    Han var også;
    Breed is also known as the first commercially successful rapper to come out of the Midwest.
    http://en.wikipedia.org/wiki/MC_Breed

    SÅ det er ikke noe mysterium at han jobbet med andre Detroit/Michigan artister. (ikke noe nytt for meg)
    Hvis du kjenner MC Breeds discogs eksprimenterte han med flere (rap) sjangere… med varierende resultat.

    Anyway…
    Nå har Dilla navn blitt nevnt nok en gang,
    så da er det bare å bestille flybillet så jeg grave opp han jævelen og partere han.
    Noen som vil henge med? 😉

    Jeg booker
    Grip Playaz; til å spille deres anthem
    Fuck Dat Hipster Shit Live…
    vi ha må jo gjøre det til et event.
    http://fatcapmagazine.blogspot.com/2010/06/grip-plyaz-fuck-dat-hipster-shit-live.html

  17. oyvindholen, on januar 21, 2011 at 4:42 pm said:
    Flockaveli var det albumet jeg hørte mest på i 2010. Men det spørs om han ikke trumfes av Soulja Boy, når det kommer til å være hatobjekt #1. Det lokket i alle fall Immortal Technique-fansen ut av skapet da jeg skrøt av Soulja. Sjekk kommentarfeltet her:

    https://oyvindholen.wordpress.com/2010/11/25/til-ungdommen/

    @ Holen
    Søkte igjenom min itunes for å se/høre om jeg hadde noen Soulja Boy låter i rotation.
    Hadde vist IKKE en eneste en (eller feature).
    Har kun en Wacka Flocka Flame; Fuck Dis Industry (fra; Flockaveli)… den synes jeg er morsom liten sak.

    Har en liten sans for Immortal Technique,
    boring vokal tilstede verelse.
    Jeg fikk anbelfalt de av en hipster,så tenkte shit au,la meg sjekke dem… Juicy Patrick ga meg et par av dem album (FYI; det var ikke Patrick som anbelfalte dem)… kankje noe av det kjedligste jeg har hørt. Sjekket igjen om min itunes… jeg har vist 4 sanger/fetures i rotation fra dem;
    -CunninLynguists; Never Know Why (ft. Immortal Technique)
    -Poison Pen: The 2nd Ammendment (ft Immortal Technique)
    -Arsonists; Nuclear Medicinemen (Ft. Q-Unique of Arsonits & Immortal Technique)
    -Sick Jacken; Hollywood Drive-By (Remix) (Immortal Technique ft. Sick Jacken & B-Real of Cypress Hill)

    Sick Jacken låta svinger,de andre er average.

    En liten FYI;
    Jeg og Bjørnersen hadde en liten diskusjon over en kronik eller anmeldelse (i Natt og Dag hvis jeg ikke tar feil i sjappa Christer hadde n
    på Aker Brygge i sin tid på 90 tallet), der han skrev at Tribe var en av de gruppene som hadde generelt respekt /likt over hele fjøla av rap fans… han fikk så øra flagra i kjent BAB stil. Ha,ha.
    Ikke noe mer eller mindre. Poenget er at jeg ville knuse hans Innbilte konsensus om at Tribe var likt over hele fjøla av rap fans.

  18. […] koblet med vokal, gjerne kvinnelig. * Her er noen viktige plater i grenselandet hiphop/triphop: A Tribe Called Quest: The Low End Theory (1991) Massive Attack: Blue Lines (1991) Beastie Boys: Check Your Head (1992) […]

  19. […] klubbjazz, drum’n'bass, big beat og hiphop. Jeg hører klart ekko av lydbildet til A Tribe Called Quest (anno The Low End Theory), med feit bass og seige blåserriff på åpningssporet […]

  20. […] Detroit-gruppa Slum Village som gjør trioen til noe mer enn en kalorierstatning for dypt savnede A Tribe Called Quest […]

  21. […] i å fortelle folk hva de skal mene. Etter at jeg oppdaget plater som Dr. Dres The Chronic og A Tribe Called Quests Midnight Marauders ble jeg mer bevisst over det melodiøse innen hiphop – og det har gitt seg […]

  22. […] sterke tilknytningen til hiphopmiljøet som LV har, og hiphop er så og si fraværende på plata (A Tribe Called Quests Ali Shaheed Muhammad bidrar musikalsk på en […]

  23. […] med konsertserien/klubben Soul Kitchen, med vellykkede konserter med Company Flow, Tha Alkaholiks, Phife Dawg, Common, Pete Rock og Mixmaster […]

  24. […] Elephunk var The Black Eyed Peas et delvis vellykket forsøk på å føre arven etter A Tribe Called Quest og Fugees videre. ”Where Is The Love?”, ”Shut Up” og ”Let’s Get Started” gjorde dem […]

  25. […] 3000 i OutKast banet vei for Kanye, med låter som «Ms. Jackson» og album som The Love Below, og A Tribe Called Quest før ham […]

  26. […] La Soul, A Tribe Called Quest og Jungle Brothers var de tre kjernegruppene i Native Tongues-bevegelsen, og tirsdag 5. mai dukker […]

  27. […] uten noen gang å miste hiphop-nerven. Exit oser av sjel og positive vibber i stil med A Tribe Called Quest, Fugees, Bob Marley og Common, men de nærmeste slektningene er utvilsomt landsmennene Dream […]

  28. […] unge og ukjente rapperen Nasir Jones – alias Nas – sammen med kremen av Hiphop-USA anno 1994: Q-Tip, DJ Premier, L.E.S. og Pete Rock. Det var det første viktige albumet der en solorapper kunne […]

  29. […] dere! Året ga oss ikke bare Nas‘ It Was Written, A Tribe Called Quests Beats, Rhymes and Life, De La Soul’ Stakes is High, Smoothe Da Hustlers Once Upon a Time in […]

  30. […] fikk hjelp av et skikkelig stjernelag av hiphopere. A Tribe Called Quest, Erick Sermon og Fu-Schnickens (Shaqs favoritter) stilte med musikk og rapping. Men Shaq viste […]

  31. […] Prince Paul, Slick Rick, Beck, MC Paul Barman, DJ Shadow, Q-Tip og De La Soul, legg til 90-tallets backpackerhiphop og dagens undergrunnsestetikk, så nærmer du […]

  32. […] Det var jo moro en stund, først og fremst sampleleken til A Tribe Called Quest og Gang Starr, men det må også være lov å si at Jazzmatazz og US3 bidro til å spre interessen […]

  33. […] bruker samplinger hiphopkjennere lett gjenkjenner fra artister som A Tribe Called Quest, Naughty By Nature, Digable Planets, Grand Puba og Wu-Tang Clan, noe som gir et inntrykk av at […]

  34. […] er hiphop fra nabolaget til A Tribe Called Quest og Brand Nubian, og Lupe er som en mindre pretensiøs Mos Def, en Kanye West med større […]

  35. […] A Tribe Called Quest: The Low End Theory (1991). Hiphopgruppe fra New York. På denne plata inviterte gruppa med seg […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: