Selvbiografiske serier 2: Krigskorrespondenten Joe Sacco

Ny, flott serie! Vi begynner i fotsporene av min Prosa-artikkel om sakprosa i tegneserieform, nærmere bestemt mitt første intervju med verdens ledende tegneseriejournalist Joe Sacco. Han bruker virkemidlene vi kjenner fra selvbiografiske tegneserier til å lage seriereportasjer fra krigsområder.

I 2010 intervjuet jeg tegneseriejournalisten Joe Sacco for D2 og skrev artikkel om sakprosa i tegneserieform for Prosa. Dette Dagsavisen-intervjuet er fra 2001, da Sacco nylig hadde gitt ut Safe Area Goražde – som han i dag beskriver som et vendepunkt i karrieren.

(Les mer om selvbiografiske serieskapere: Mats Jonsson, Harvey Pekar, Marjane Satrapi, Robert Crumb , Craig Thompson, Simon Gärdenfors og Martin Kellerman. Kommer: Svensker en masse, David B., Joe Matt, Julie Doucet.)

Joe Sacco vil fortelle om folk han mener blir overkjørt av historien. Hans prisbelønnede reportasjer fra Palestina og det tidligere Jugoslavia er journalistikk i tegneserieform.

16 år gamle Nudjejma bor i Goražde, en liten by i det østlige Bosnia. Familiens hus ble brent ned av serbere, hun mistet alt hun eide og nå drømmer hun om å studere medisin i USA. Når journalist Joe Sacco lurer på om Nudjejma trenger noe fra Sarajevo, kommer svaret lynraskt:

– Jeans! Originale Levi’s 501 fra USA.

– Men de koster 110 mark, 140 mark.

– Ikke noe problem. Vi får tak i penger, svarer Nudjejma og venninnene.

– Skal ikke dere studere medisin i USA? Burde ikke dere bruke pengene på bøker dere kan lære dere engelsk av? bryter Dude inn.

Flyktningen fra Visegrad har mistet faren og broren sin i kamper mot serberne, og skal tilbake til fronten dagen etter.


Hverdag og krig
Episoden fra krigens hverdag i Bosnia er beskrivende for arbeidene til tegneserieskaperen Joe Sacco. Han trekkes til krigsområder som en møll trekkes til lyset, og der forteller han om dagliglivet i krigen.

«Hva skjer i den nordamerikanske basketligaen NBA» er et typisk spørsmål fra de mannlige bosnierne Sacco møter.

– Jeg er interessert i vanlige folks skjebner – det er de som blir overkjørt av historien. Det er nok av journalister som snakker med generaler og politikere. Men samtidig arbeider jeg med latterlige lave budsjetter, så jeg har intet annet valg enn å bo så nære grasrota som mulig når jeg er ute i felten, forteller Sacco.

Serieskaperen ga i fjor ut Safe Area Goražde, en 240 siders skildring av livet i Goražde og krigen i det østlige Bosnia i 1992 til 1995.

Serien begynner forsiktig der innbyggerne prøver å venne seg til hverdagen etter de verste krigshandlingene, men etter hver vrir Sacco tusjpennen hardere inn i materien og krigens grusomheter kommer snikende. Boka kulminerer med massakrene i Srebrenica i 1995, der minst 7000 muslimske menn blir drept i det største massedrapet i Europa siden andre verdenskrig. (2010-kommentar: Tallet ligger i dag på 8300. Enkelte, som jusprofessor Edina Becirevic i boka Genocide on the River Drina, vil hevde at hele perioden 1992-1995 var et folkemord, at over 150.000 mennesker av ikke-serbisk opprinnelse ble drept.)



Tilbake i Bosnia
Sacco mottok nylig et Guggenheim-stipend for å kunne fortsette sitt særegne journalistiske prosjekt, og i august vender han tilbake til Bosnia.

– Planen er å lage fem serier fra det tidligere Jugoslavia. Nå er jeg i gang med nummer to; en historie om den første delen av krigen i Sarajevo – da paramilitære grupper og kvasi-kriminelle gjenger beskyttet byen.

Sacco er utdannet journalist, og i barndommen samlet han på lekesoldater, lekte krig, leste krigstegneserier og hadde kort sagt et noe usunt og glorifiserende syn på krig. Vendepunktet kom da unge Joe kom over noen bilder av krigsofre fra den amerikanske borgerkrigen – da skjønte han at krig også handlet om ofre og tragedier; ikke bare ære og mot.

Saccos tegneseriejournalistiske karriere startet for alvor da han ble klar over den skjeve og proisraelske dekningen av Palestina-konflikten i amerikansk media.

– Vendepunktet kom som følge av Israels bombing av Beirut i 1981 og den påfølgende invasjonen av Libanon året etter. Tidligere hadde jeg inntrykk av at Israel var omringet av fiendtlige arabere og at alle palestinere var terrorister, men dette beviste for meg at Israel var en dominerende makt i området.


Til Palestina
Bøker som The Fateful Triangle av Noam Chomsky og The Question of Palestine av Edward Said vridde ytterligere på Saccos virkelighetsoppfatning. Og i 1991 og 1992 tok han selv turen til Palestina – noe som førte til serien Palestine.

– Det var definitivt noe galt med hvordan amerikansk media framstilte Palestina-spørsmålet, og jeg ville forsøke å beskrive situasjonen selv. Dette gjorde jeg på den eneste måten jeg kunne – gjennom tegneserier. Når det gjelder konflikten i Jugoslavia føler jeg at media gjorde en bedre jobb; faktisk ble jeg denne gang inspirert av mye av den gode journalistikken som ble levert derfra, forteller Sacco.

Sacco mottok American Book Award for «outstanding contribution to American literature» for Palestine, og til høsten samles hele serien for første gang mellom to permer – med forord av en av Saccos forbilder, Midtøsten-eksperten Edward Said.

Men hvordan gikk det med Nudjejma og venninnene spør du? De fikk Levi’s-buksene tilsendt fra slektninger i Sarajevo, men selv om merkelappen sa «501» var det klart at det var kopier.

– Jeg føler at jeg må gråte, sukket Nudjejmas venninne Sabina.

Men ingen tårer kom.

Noen dager senere annonseres freden i kjølvannet av Dayton-forhandlingene.

Fakta – Joe Sacco (anno 2001)
* Født i Malta og vokste opp i Australia og USA.
* Studerte journalistikk ved universitetet i Oregon, samtidig som han lagde flere korte tegneserier.
* Fikk sitt eget hefte, Yahoo, på midten av 90-tallet.
* Dro tidlig på 90-tallet til Vestbredden og Gaza der han intervjuet over hundre palestinere og jøder, noe som førte til serien Palestine – opprinnelig i hefteformat – som han mottok American Book Award for.

* Har gitt ut:
Yahoo
nr. 1-6 (Fantagraphics)
Palestine
nr. 1-7, samlet i bøkene A Nation Occupied og In The Gaza Strip (Fantagraphics)
Spotlight on the Genius That Is Joe Sacco
(Fantagraphics)
«Christmas with Karadzic» i Zero Zero nr. 13 (Fantagraphics)
Soba
(Drawn and Quarterly)
«The War Crimes Trials» i Details, september 1998.
«The Rude Blues» i Details, april 2000.
«Safe Area Goražde» (Fantagraphics)


Bonus: Spørsmål og svar som ikke ble brukt i intervjuet.

øH: What’s the major pros and cons of using comics in journalism, as opposed to traditional print, photo and film?

JS: Whereas a photographer tries to capture the entire story with one picture, a cartoonist attempts to create the atmosphere of a place through multiple images. There’s a lot of information that can be packed into those images. Also, with comics a cartoonist can «recreate» an experience told to him (or her) by simply drawing it. Finally comics are an attractive pop medium, which make them a useful and somewhat subversive method of delivering hard or difficult information. As far as the cons, comics take a long time to draw and they are often not taken seriously.

ØH: How do place your work in a journalistic context? I feel that it mostly resembles documentary movies – but with ink instead of camera as a tool.

JS: That’s a fair assessment. I suppose documentary film are the closest equivalent within the journalistic context, but comics are really there own unique thing so I resist comparisons.

ØH: I read an interview where you told about your interest in war as a child. Why were you (and countless other children) so fascinated with war as something glorious?

JS: I can’t say exactly. Boys will be boys. Also, my parents’ generation grew up during World War 2, and I heard many war stories, which, I suppose, touched off my interest.

ØH: What kind of kinship do you feel to other war journalists? How do they react when you tell them you’re doing comics journalism?

JS: They have always treated me well and seriously. A number of war journalist are my close friends. They like my take on certain situations. Often they express a desire to have the same sort of freedom I have to report on what interests me.

Goražde

10 kommentar

  1. […] under fjerne himmelstrøk som en Ernest Hemingway eller Graham Greene. Tegneseriejournalisten Joe Sacco er unntaket som bekrefter […]

  2. […] tegneseriereportasje fra Israel befinner seg et sted mellom den hardkokte krigsjournalistikken til Joe Sacco og den blåøyde naiviteten til Lene […]

  3. […] av Jugoslavia er fortsatt bøkene til den maltesisk-amerikanske tegneseriejournalisten Joe Sacco: Safe Area Gorazde (2002), War’s End (2005) og The Fixer […]

  4. […] om Sacco her og her. Mer om tegneseriejournalistikk […]

  5. […] vil ikke sammenligne seg med Joe Sacco, serieskaperen som med tusj og pressekort lager undersøkende journalistikk fra Palestina, Irak og […]

  6. […] første fulltids tegneseriejournalist heter Joe Sacco. Han er født i Malta og vokst opp i Australia og USA, og kanskje denne rotløsheten stimulerte […]

  7. […] frustrert over synet på tegneserier i allmenheten. Selv om hans egne serier og serieskapere som Joe Sacco og Chris Ware opplever enorm ros og oppmerksomhet i amerikansk media, behandles de fortsatt som om […]

  8. […] bokpris til debutantverk gikk i år til tegneserien Jimmy Corrigan av Chris Ware, og Joe Sacco hylles i internasjonal presse for sine journalistiske tegneserier fra Palestina og […]

  9. […] innenfor den lille sjangeren er Joe Sacco, som har laget reportasjer fra Palestina og det tidligere Jugoslavia i serieform. Foruten Sacco vil […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: