Selvbiografiske serier 3: Sverige – Alt for kunsten

Rocky er ikke den eneste selvbiografiske tegneserien i Sverige. Med Åsa Grennvall, Mats Jonsson og Daniel Ahlgren i spissen gir flere svenske serieskapere ”alt for kunsten”.

Fra Åsa Grennvalls Sjunde våningen.

(Les mer om selvbiografiske serieskapere: Mats Jonsson, Harvey Pekar, Marjane Satrapi, Robert Crumb , Craig Thompson, Simon Gärdenfors og Martin Kellerman. Kommer: David B., Joe Matt, Julie Doucet.)

Har du Smult nr. 6-8 fra 2002? Der kunne du lese den svenske serien ”En snill gutt”, der Åsa Grennvall (f. 1973) forteller om sitt forhold til en gutt som kalte henne ”det tristeste mennesket jeg har truffet”.

– Det han ikke tenkte på, var at det kanskje var han som gjorde meg til det, sier serie-Åsa allerede i tredje rute.

Kjæresten var redaktør i en kul gratisavis og sa fine ting til Åsa, men forholdet gikk ganske fort utforbakke. Åsa hadde angst, mens kjæresten stort sett sov eller var tøff i trynet. Det endte i gråt, konflikt og utroskap, ifølge Grennvall.

Nemis storesøster
Da serien ble publisert i Sverige for første gang i antologien Allt för konsten 2 i 2000 hadde Grennvall allerede markert seg som en av Sveriges mest lovende selvbiografiske serieskapere med debuten Det känns som hundra år. Der sto gothjenta Åsa fram som Nemis tungsindige, alvorlige og angstfylte storesøster, og ”En snill gutt” skilte seg ikke så voldsomt ut fra historiene i debuten.

Det var bare en ting, ”den snille gutten” var Mats Jonsson (f. 1973) – også han serieskaper. Og da han i 2002 ga ut sin selvbiografiske serieroman Hey Princess tok han med sin versjon av forholdet til Grennvall. Den selvbiografiske seriesjangeren hadde fått sin egen dramatiske ”crossover” på linje med da Marvels Hulk møtte DCs Batman.

Hey Princess er en bredt anlagt tegneserieroman om Jonssons liv i 20-årene, fra han var sjenert og ukysset i 1993 via lidenskapelige forhold til indiepop og indiejenter fram til han tilsynelatende endelig finner den store kjærligheten i 1999. Innimellom er det selvsagt flere feilsteg, blant annet forholdet til Åsa Grennvall som skildres i kapittelet ”Den hotfulla kärleken”.

Begge hadde følt seg ensomme og misforståtte og likte The Smiths, men der stoppet de fleste likhetene. Kort sagt forteller Jonsson sin versjon av forholdet, og der fremstår Grennvall som en nevrotisk og dypt sjalu jente som truer med selvmord dersom han vil dumpe henne. Begge har trolig like ”rett” i sine fremstillinger, og dermed viser de to framstillingene hvor vanskelig det er å stole på selvbiografien. For én persons historie blir ofte ganske forskjellig fra en annens versjon av den samme historien.

Forteller det de føler
– Jeg plukker episoder fra ulike perioder i livet mitt. Jag vil ikke kalle det selvbiografisk, men tror at alle kunstnere, musikere eller andre som uttrykker seg på det ene eller andre viset henter saker fra seg selv – mer eller mindre. Men det er ikke mitt mål å være selvbiografisk. Jeg forteller hva jeg føler at jeg behøver og vil fortelle, har Grennvall sagt i et intervju med Stockholms Fria Tidning.

Hennes hovedverk er serieromanen Sjunde våningen fra 2002, og den er også den mest selvbiografiske og svartsynte. Som ”En snill gutt” handler den om Grennvalls forhold til en mann, men denne gangen forvandler den sjarmerende gutten hun faller for til en sjalu psykopat som utsetter henne for grov psykisk og fysisk mishandling. Grennvall har til og med sagt at det hun skildrer i serien bare utgjør en brøkdel av hva hun faktisk ble utsatt for.

Grennvalls serier utgis av det svenske forlaget Optimal Press, som er blitt den sterkeste representanten for selvbiografiske tegneserier i Sverige. Ikke minst gjennom de fire numrene av antologien Allt för konsten, der også norske serieskapere som Steffen Kverneland, Christopher Nielsen, Roy Søbstad, Jens K. Styve og Jason er blitt presentert

I første nummer av Allt för konsten trekkes linjene i selvbiografi og sosialrealisme i svenske tegneserier helt tilbake til 1974 og serieromanen Nilsson av Claes Jurander – en historie om en ensom nattevakt i en mellomstor svensk by. På 1980-tallet lot Gunnar Krantz og Lars Andreasson seg inspirere av Harvey Pekar og Robert Crumbs hverdagsrealisme, men dagens svenske selvbiografitrend startet for alvor med Daniel Ahlgren (f. 1971).

– Gjemmer seg ikke
Ahlgren albumdebuterte med Döda farbrorn i 1993, og har siden laget en lang rekke selvbiografiske album – mange med handling fra skoletida. Da magasinet Bild&Bubbla spurte Ahlgren om hvem han lagde serier for, hadde han følgende svar.

– Man håper vel å nå de som kan identifisere seg med det man gjør, men det hadde jo også vært bra om alle spritdrikkende idioter leste seriene mine. Så kunne de innse hvilke drittsekker de var og er, og deretter begå selvmord. Men sjansen for det er nok veldig liten. Folk bryr seg uansett ikke om de er drittsekker, det eneste som betyr noe i dagens samfunn er å være kul.

Ja, du gjettet riktig. Daniel Ahlgren sto ikke øverst på popularitetslista da han gikk på skolen, og nå er han godt fornøyd med å brette ut sine ydmykende skoleår i tegneserieform. Som i Böggänget, om Ahlgren og hans tre kompiser i femteklasse på barneskolen. En brutal leseropplevelse for alle som har mobbet eller blitt mobbet på skolen noen gang, for det er vanskelig å ikke kjenne seg igjen i større eller mindre deler av Böggänget.

– Mange yngre lesere synes det er svært viktig å vite at det de leser er sant. Det som skiller Mats Jonsson, Åsa Grennvall og Daniel Ahlgren fra Rocky er at de hevder at de forteller sannheten. Martin Kellerman gjemmer seg bak Rocky-figuren, noe som gir en større distanse til leseren. Selvbiografi fungerer best når en automatisk får en følelse av at en leser noe genuint, har Ingemar Bengtsson i Optimal Press sagt til Dagsavisen.

Anbefalt svensk selvbiografi

Allt för konsten 3 og 4 (Optimal Press)
To flotte samlinger med noe av det beste som finnes av selvbiografi og alternative serier i Norden. Blant høydepunktene er danske Henrik Rehrs 11. september-serie ”Tisdag”, Roy Søbstads ”Serien om Roger” og Steffen Kvernelands selvbiografiske ”Slyngelålder” i nummer fire, samt finske Pentti Otsamos ”Livet under krigstider” i treer’n.

Böggänget av Daniel Ahlgren (Optimal Press)
”Hat och multiplikationstabeller II” er undertittelen på denne serien fra femteklasse på barneskolen. Ingrediensene er detektivklubber, tyranniske lærere, traumatiske ungdomsdiskotek, ydmykende gymtimer, ensomme friminutt og annen skolehverdag du helst ikke vil huske. Sjekk også ut: Live på Lister og Idiot Savant.

Sjunde våningen av Åsa Grennvall (Optimal Press)
Outsideren Åsa begynner på folkehøyskole og forelsker seg for første gang. Nils virker som drømmemannen, men uroen murrer under overflaten. Etter hvert som forholdet utvikler seg, føler Åsa seg fanget i et mareritt av fysisk og psykisk undertrykking. Sjekk også ut: Det är inte värst sådär i början og Det känns som hundra år.

Hey Princess av Mats Jonsson (Galago Förlag)
”En bok om indiepop og mänskliga relationer, en självbiografisk såpopera”, lokker omslaget. Oppkalt etter en låt av svenske Popsicle; en åpen og ærlig fortelling om en ung, sjenert og usikker gutt som gradvis trer ut av skallet og blir en slags mann – til et soundtrack av svensk indie og britpop. Sjekk også ut: Unga norrlänningar.

Rocky 1-18 av Martin Kellerman (Galago Förlag)
Selvsagt. Vi kunne ikke unngå å nevne grunnen til at du i det hele tatt leser denne artikkelen. Martin Kellermans stripeserie Rocky er den store suksessen blant svenske selvbiografiske serier, og er i Sverige samlet i 18 flotte bøker hittil. Karl Ove Knausgård, ta deg en bolle!

Opprinnelig publisert i Rocky.