Selvbiografiske serier 4: David B. og den franske revolusjonen

David B. er en av generalene i den franske tegneserierevolusjonen. Storverket Epileptisk er en selvbiografisk skildring av familiens enorme utfordringer da Davids storebror rammes av epilepsi.

Les min anmeldelse av Epileptisk her.

– I dag gir alle ut tegneserier i Frankrike. Selv forlag som aldri har rørt mediet før oppretter egne tegneserieavdelinger, og bokhandlene er fylt med serier i alle slag størrelser og formater. Selv om dette føles bra, er jeg redd for at markedet blir mettet, og at vi igjen opplever en krise som på slutten av 1980-tallet. Krisen kommer nok, men i mellomtiden har vi skapt mye som bli stående, sier den franske serieskaperen David Beauchard – alias David B., i disse dager (2010-kommentar: Saken er fra 2007.) aktuell med Epileptisk, den norske oversettelsen av det selvbiografiske storverket L’Ascension du Haut Mal.

Situasjonen i Norge gjenspeiler tegneseriefeberen i Frankrike. På 1980-tallet svømte vi i oversatte voksenserier fra Frankrike, Italia og USA, og etter flere års tørke er vi nå i gang igjen med norske oversettelser av fransk-iranske Persepolis, italienske Masers voktere og Corto Maltese, amerikanske Tepper og Som en silkehanske støpt i jern, franske Rabbinerens katt og spanske Blacksad.

David Bs Epileptisk er et av de viktigste verkene i den nye bølgen av personlige og ofte selvbiografiske franske tegneserier. På overflaten handler serien om Davids storebror Jean-Christophe, og hans kamp mot epilepsien, men serien handler vel så mye om hvorfor David ble kunstner og serieskaper.

Epileptisk handler om hvordan broren min fikk epilepsi da han var sju år gammel, og hvordan det forandret familien vår. I tillegg forteller jeg vår families historie så langt tilbake som jeg maktet, basert på fortellingene vi som barn hørte om våre besteforeldre. I tillegg ønsket jeg å fortelle hvordan jeg endte opp som kunstner, og hvordan min brors sykdom har påvirket mine tegninger og arbeidsmetoder.

Transatlantisk bølge
Den nye bølgen serieromaner er et transatlantisk fenomen, der det ikke er store forskjeller i stil, tema og innhold mellom David Bs Epileptisk og Craig Thompsons Tepper, selv om førstnevnte er fra Paris og andremann vokste opp i landlige omgivelser i Michigan. Utviklingen de siste 10-15 årene har nemlig brutt ned de tidligere så tydelige skillelinjene mellom franske og amerikanske tegneserier.

Franske tegneserier? Lett karikerte humor- og eventyrserier à la Asterix og Sprint for et yngre publikum, og realistisk tegnede eventyrserier innenfor sjangre som science fiction, western, historisk drama og fantasy for de eldre. Amerikanske tegneserier? Superhelter og funny animals for ungdommen, og mer personlige serier med røtter i undergrunnskulturen på 1960-tallet for et forsvinnende lite voksent publikum.

Skillene har vært tydelige og greie i årevis, men nå er bildet blitt mer komplisert. Amerikanske serieskapere har misunnelig sett mot Frankrike, til tegneseriens status som «den niende kunstart» og evnen til å lage omfattende verk for et bredt og voksent publikum. I Frankrike har man på sin side latt seg påvirke av den kunstneriske friheten og de hverdagslige temaene i amerikanske alternativserier, og en ny generasjon franske serieskapere har forkastet sjangertvangstrøyene og den realistiske streken, og gått på leting etter en mer personlig stil.

– Jeg tror mye av årsaken til den franske tegneseriekrisen på 1980-tallet var at publikum ble lei av den endeløse strømmen eventyrserier. Folk var lei av fargerike album med historier trygt plantet i etablerte sjangre, og da vi begynte å gi ut våre personlige serier i svart/hvitt på eget forlag, føltes det som noe helt nytt. Vi startet for oss selv fordi ingen forlag var interessert i tegneserier som var litt annerledes, og vi likte å jobbe med selvbiografi, drømmeserier og lignende. Jeg har møtt mange mennesker som har fortalt at de begynte å lese tegneserier igjen på grunn av oss, og dette skapte en fornyet interesse for tegneseriemediet i Frankrike, forteller David B.

Han snakker om L’Association, forlaget han i 1990 stiftet sammen med sju likesinnede serieskapere. L’Association pustet nytt liv og nye ideer inn i en stivnet fransk serietradisjon, og ble hjem for serieskapere som Lewis Trondheim, Joann Sfar og Marjane Satrapi, som alle nylig er blitt oversatt til norsk. Trondheims korte humorserier er fast inventar i heftet M, Sfar står bak den filosofiske Rabbinerens katt og Satrapi er aktuell med Kylling med svisker, etter suksessen Persepolis.

Denne franske revolusjonen utspilte seg parallelt med at en ny generasjon amerikanske og canadiske serieskapere satset på selvbiografiske og svært hverdagslige tegneserier.

Påvirket av USA
– På denne tida kjente vi ikke til samtidige serieskapere som Seth, Joe Matt og Chester Brown, men det er riktig at vi var påvirket av amerikansk undergrunn og alternativserier fra 1970- og 80-tallet, folk som Art Spiegelman og Robert Crumb (som også var en merkbar innflytelse på de yngre amerikanske serieskaperne. Journ.kom.). De viste oss at det var mulig å være personlige, og samtidig fortelle våre egne historier.

David B. er glad i å bruke sine egne drømmer og sin livlige fantasi i sine selvbiografiske tegneserier, og er ikke så glad i de mest jordnære selvbiografiske tegneseriene, de som fokuserer på dagligdagse oppgaver, kjedsomhet, småprat og rutiner.

– For meg handler det å fortelle om sitt eget liv ikke bare om de små, daglige tingene, men også om å snakke ut om dine egne tanker, interesser og drømmer. Livet mitt er fylt med grubling og fantasering, men du må ikke tro at alt som skjer deg er interessant. Det stemmer ikke, det viktige er hvordan du forteller om det.

L’Association har mye av æren for revitaliseringen av den franske tegneserien, og David B. ser klare likhetstrekk med det som skjedde i Frankrike på 1970-tallet. Da tok serieskapere som Jean «Moebius» Giraud, Phillipe Druillet og Enki Bilal karrieren i egne hender, og prøvde å skape og gi ut serier på egen hånd.

– Den store forskjellen er at disse allerede var berømte da de prøvde å forandre bransjen, men etter noen år vendte de tilbake til storforlagene for å tegne eventyrserier igjen. Da vi startet L’Association var vi alle unge og ukjente, men var selvsagt påvirket av franske forbilder og viktige franske blader som Metal Hurlant og Fluide Glacial. Poenget er at slike endringer alltid blir satt i gang av serieskapere i Frankrike, det er aldri forlagene som kommer opp med nye ideer. L’Association ble startet av serieskapere, nettopp fordi vi følte noe manglet hos de etablerte forlagene. Vi måtte gjøre nybrottsarbeidet, og så diltet storforlagene etter og tok tegnerne våre. Slik vil det alltid være.

Undersak: – Epilepisi er fortsatt tabu
Etter at Epileptisk kom ut i Frankrike har David B. møtt flere epileptikere som er takknemlig for at han tar opp temaet.

– Ingen snakker om epilepsi, i alle fall ikke i kunsten. Broren min er hardt rammet, og i folks øyne står han fram som både sinnssyk og narkoman, og sykdommen skaper mye frykt blant folk. Epilepsi er fortsatt en ukjent og mystisk sykdom, der legene fortsatt vet svært lite om både årsaker, virkninger og behandling. Broren min er aldri blitt kurert, og sykdommen har ødelagt livet hans.

David B. har bare kommet over epilepsi i Fjodor Dostojevskijs Idioten, men den klarte han aldri å fullføre. Så gruet han seg også til å skrive sin egen historie.

– Det var tøft å lage serien, men nødvendig. Jeg kunne ikke la være, men ventet i 20 år før jeg startet å tegne den. Jeg trengte tida til å tenke og planlegge hvordan jeg skulle gjøre det, og visste at en dag ville jeg føle meg klar til å fortelle historien. Arbeidet var alt ferdig i hodet mitt, så det var bare å sette seg ned og begynne å tegne.

David B. jobber nå med en tegneserie om surrealistene i Frankrike, men selv om dette er hans første journalistiske verk er også hans selvbiografiske serier preget av mye research og intervjuer.

– I arbeidet med Epileptisk snakket jeg mye med foreldrene mine og søsteren min, og jeg har lest veldig mange artikler og bøker om epilepsi. I en annen selvbiografisk serie, Babel, forteller jeg på den ene siden hvordan jeg selv som barn opplevde sultkatastrofen i Biafra og krigen i Algerie. Samtidig har jeg prøvd å gjenskape historien om en ung soldat som drar til Algerie, og da gjorde jeg mye research og leste en mengde intervjuer med menn som var sendt i krigen.

Fakta – David B.
• Fransk serieskaper, som innledet karrieren i 1985 og hvis svart/hvite strek er inspirert av forbilder som Jacques Tardi og Georges Pichard.
• Han tegnet flere historier i magasiner som Okapi, À Suivre, Tintin Reporter og Chic, og fikk sitt gjennombrudd da han var med på å starte forlaget L’Association i 1990.
• På 1990-tallet lagde han mest drømmeserier, samlet i bøkene Le Cheval blême og Les Incidents de la nuit.
• * Aktuell med den norske oversettelsen av det selvbiografiske storverket Epileptisk, laget fra 1996 til 2003, og den engelske oversettelsen av andre bind i den selvbiografiske barndomsskildringen Babel.
• * Jobber nå med Le jardin armée, en fiksjonsserie fra Middelalderen på rundt 100 sider, samt en tegneserie om surrealistene i Frankrike.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Advertisements

3 kommentar

  1. […] – Tegneseriejournalistikk er en av de rådende trendene i moderne tegneserier, og Joe Sacco skapte bølgen. Han er utdannet journalist og kan reportasjehåndverket, og det er nettopp det som gjør seriene hans så interessante. Mange forsøker på det samme, men det blir ikke alltid like bra, sier den franske serieskaperen David B. […]

  2. […] David B. hadde følgende å si om Pyongyang da jeg intervjuet ham om […]

  3. […] svart surrealisme. De to selvbiografiske mesterverkene fra dette miljøet er Epileptisk av franske David B. og Persepolis av iranske Marjane […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: