Frp vil rive boligblokker i Groruddalen, og viser igjen at de ikke forstår stort av livet i Norges tettest befolkede dalføre. Her følger et lite utdrag om det jeg skrev om den evige debatten i boka Groruddalen: En reiseskildring, og her kan du lese de første 60 sidene av boka mi.
FOTO: OBOS
(Mer om blokker, OBOS og drabantbyliv her: D2-saken Et liv i hus og dus.)
Det er i det hele tatt noe forutinntatt med kritikken av høyblokkene i Groruddalen. Hvor mye tenker kritikerne egentlig på beboerne, som på 1960-tallet kunne flytte fra slitte bygårder i sentrum til splitter nye og romslige leiligheter med flott utsikt?[1]
Er det utsikten til folket på den andre siden av Oslo man er mest bekymret for?
Robert Nordli, dataskurken i Stein A. J. Møllerhaugs thrillerroman ByteMan, deler min mistanke. Fra sin leilighet i en av Tveita-blokkene filosoferer han litt over kritikken: ”Hans erfaring var at folk i ’åsen’ var mest negative. De måtte jo glane på elendigheten, mens blokkenes egne beboere stort sett var meget fornøyde, og på en fin dag hadde en fantastisk utsikt mot villaene og skogen i nordvest.»
Noe annet var miljøet rundt blokkene, og mye av kritikken mot Ammerud-feltet gikk på det sosiale. Senest i 1997 gikk arkitekt Jan Carlsen inn for å rive Ammerud-blokkene som en symbolsk handling. Det vakte raseri blant beboerne, ikke minst fordi Aftenposten ikke fikk med at Carlsen mente at OBOS, Oslo kommune og staten burde plassere dem i nye erstatningsboliger.
I debatten som fulgte understreket Carlsen at han ikke reagerte på sin egen utsikt eller den estetiske utformingen av ”de menneskefiendtlige og stedsødeleggende” blokkene, men på fraværet av det han kalte ”livet mellom husene”. Her stablet man mennesker oppå hverandre med boligmangel som begrunnelse, men lot være å bygge ut fellesfunksjoner – småbutikker, barnehager, ungdomsklubber og andre lokaler for felles bruk, som kunne vært plassert i blokkenes førsteetasjer eller til og med på taket.
Carlsen så for seg sprengingen av Ammerud-blokkene som en byfornyelsens D-dag, og ønsket seg et eget byplankontor for Groruddalen og to statlige milliarder til å bedre miljøet i dalen. Han drømte om en Groruddalens Kjell Opseth, som i stedet for å bevilge milliarder til veiutbygging i periferien, prioriterte menneskene i Groruddalen.
”Hvis det er noen som står for tur nå, og fortjener oppreisning for den kyniske og sjelløse boligbebyggelse som ble oppført i perioden 1960-1975, så er det beboerne i de mest himmelstrebende bomaskinene i Groruddalen. Der har velferdssamfunnet Norge etterlatt seg mange skampletter i det spekulative og teknokratiske massebyggeriets kjølvann,” skrev Carlsen i Aftenposten.
Ammerud-blokkene bør ikke sprenges, for de er både et monument over boligkrisen i Oslo, og samtidig 900 fortsatt velfungerende og billige boliger. Eiendomsmeglernes skrekk er med tiden blitt ganske attraktive, og allerede i 1997 gikk en ettromsleilighet i en av blokkene for over 450.000 kroner.
Den ble solgt for 45.000 kroner i 1993, så vi snakker om en prisstigning på tusen prosent i løpet av fire år. I dag er blokkene tett befolket av innvandrerfamilier, som har skaffet seg større plass, slik utflytterne fra indre by på 1950- og 60-tallet gjorde det.
[1] Utsikten fra Ammerud-blokkene er god, bare spør Ingvar Ambjørnsens Elling. I den første Elling-romanen, passende nok titulert Utsikt til paradiset, fantaserer Elling om Gro Harlem Brundtland mens han spionerer på folk i naboblokka på Ammerud. Og Elling la også merke til all kritikken mot blokka si, og likte det ikke:
”Det var liksom blitt en slags populær oppfatning at det å bo i blokk var noe nærmest nedverdigende. Dengang da blokkene ble oppført her ute i de slake skråningene på femtitallet hadde de vært nasjonens stolthet. De var fruktene som sosialdemokratene serverte folket. Nå på nittitallet var de tydeligvis ikke lenger bra nok.” For Elling vet noe viktig; dersom det plutselig blir allmenn oppfatning av ditt hjemsted ikke er verdt noe, at det er barnefiendtlig, psykisk nedbrytende og livløst – så blir det slik. I alle fall i øynene til alle som ikke bor der.
Blir Elling mest psykisk nedbrutt av Ammerud, eller blir han mest nedbrutt av alle som ser ned på Ammerud? Elling var såre fornøyd med tre rom og kjøkken i rimelig avstand fra Oslo. 64 trinn ned til utgangsdøra, seks minutters rolig gange til stasjonen og 17 minutter med T-banen. For Elling var Ammerud et paradis: ”Ihvertfall kan det sies at de gamle arbeiderpartikjempene, ja selve arbeiderbevegelsen, var besatt av å trekke paradiset ned til jorden. Ikke et overflodens paradis, men et nøkternt paradis. Et paradis fylt opp av folkevogner og S-lag, praktiske blokker og fagforeningsarbeid. Og de hadde lykkes med dette. Akkurat det var ikke til å komme utenom. At både folkevogn og blokk av enkelte ble hånet på lik linje med ferdigpizza og firkantfisk, brydde jeg meg ikke noe om.”
18 svar på “Ammerudblokkene lenge leve”
Nå er det ikke lenge til kommunevalget.
Uansett når det går mot valg så kommer FRP med noen merkelige forslag. Er det fordi dere ikke vil ha mere makt? Det virker som dere er ikke duger til å styre – eller hva er det?
Hvor skulle dem som allerede bo der bodd i mellomtiden ?Nedlagte asylmottak.Ville det ikke
være bedre og ruste opp blokkene og områdene.
Innvandrere vil bo i ghettoer.
LIVA.
Det er allerede gjort. Ta deg en tur og se på resultatet.
Godt sagt! Elinor altså
[…] Dette er et utdrag fra kapittel 12, «Kryssingen av Groruddalen», i min bok Groruddalen: En reiseskildring (Cappelen 2005). Les de 60 første sidene i boka her og les om Ammerud her. […]
Andre partier har tydeligvis en annen oppfatning:
http://oslopuls.aftenposten.no/byliv/article528672.ece
Selv mener jeg høyhus er OK, så lenge de er gjennomtenkte og arkitekttegnet etter konkurranse, slik at de best tilpasser seg området de ligger i og har bra materialvalg etc. Dette fungerer eksempelvis bra med høyhusene på Tveita.
Ellers er det ikke riktig at det er lite rekkehus, eneboliger og villaer i Groruddalen! De bare synes ikke så godt på avstand.
Nei, det er ikke få hus i Groruddalen – forskjellen er vel at det er flere blokker enn noe annet sted i Norge. Folk ser ikke husene for bare blokker.
Utsikten fra vår leilighet oppsummerer vel ganske bra gjennomsnittsmiksen av boligtyper: http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=35259344
(Utsiktsbilder finnes ved å bla seg et stykke gjennom bildene)
Please ikke riv da FRP!
– Borettslaget har jo brukt hundretalls mill på vedlikehold, enøk etc.
– Har bodd i øst og vest, bygård, villa, rekkehus, hytte og blokk. Dette er den beste og mest komfortable boligen hittil.
– Er lav andel ikke-vestlige her også. Skulle gjerne ønsket flere, faktisk 🙂 De er jo mennesker som alle andre, inkl. akademikere, ressurssterke etc.
– Da er det bedre at den «kollektive boligrasismen» snur. Men dette kommer til å ta tid. Kanskje vil vi få tendenser som enkelte steder rundt Paris og Marseille? At den pengesterke eliten inntar slike høyhus?
Her er en indikasjon: http://www.tv2.no/nyheter/okonomi/boligmarkedet-er-fortsatt-brennhettkjoepte-for-en-million-over-takst-paa-tveita-3508095.html
Jeg sier bare;
Whatever you do, – Don’t blame the buildings!
Veldig bra bok forresten, lest den flere ganger! 🙂
Flere ganger! Takk, og tell your friends. Den er snart utsolgt fra forlaget, og det er langt fra sikkert at det kommer nytt opplag. Sjekk også ut min nye tegneserie, der vi leker oss med myten om Groruddalen. Ikke et rekkehus å se! 😉
Leste forresten om en leilighet på Romsås som gikk 600.000 over takst. Det er forresten noe som sjelden kommer fram i avisenes boligprissaker, du vet de om 20 år gamle studenter som ikke har råd til å kjøpe treroms på Løkka eller Bislett: Du kan fortsatt finne mange leiligheter i Oslo til mellom en og halvannen million. «Problemet» er bare at de finnes stort sett i Groruddalen (og på Holmlia). Men det er jo her man bør begynne hvis man vil inn på boligmarkedet.
Tegneserien går i handlekurven sporenstreks..
…Og de som ønsker god familiebolig bør kaste seg over Selvaag sine suverene terrassehus på Stovner, Vestli og Lindeberg. 5-roms på 120 m2 til under 2,5! (Gjentar; under 2,5!) 🙂
Så får man også en «omdømmefordel», da disse også finnes mange av vestover, fra Holmenkollen til ullern, Kolsås etc. HELT IDENTISKE leiligheter med like lang vei til byen og like grønne trær.
Anbefaler forøvrig også Selvaag-bøkene «Mannen med Ideene» og «Oslo som drømmested». Terrasseblokkene er eksempelvis et iherdig eksempel på å samle alle kvalitetene til både blokk, enebolig og rekkehus i en ny type kompleks. Disse miljøene er ofte fullrost på vestkanten, så hvorfor ikke Stovner? Der er det jo også et mye råere senter.
Selv valgte vi Lindeberg, nå som vi har fått barn og får attpåtil et lite alpinanlegg rett bak her. 🙂
Er det så billig? Det må jo være en av Oslos best bevarte hemmeligheter.
Og jeg er jo, som du vet, fra Lindeberg. Oppvokst i Asken borettslag.
O yeah! Check it out:
http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=35532771
– Man får her dessuten 2 bad+vaskerom og to terrasser.
– Godt over husbank-standard!
Ble Heggen borettslag på oss: http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=34707290
– Blir ikke enig med meg selv om de utvidede balkongene forringer arkitekturen eller ikke, men, nuvel, vi får 16m2 utendørs. =D
Får nøklene idag 🙂
Sier som skurken fra en krimroman (han bodde i en av Tveita-blokkene): ikke bry deg om hvordan det ser ut når du befinner deg innafor.
Hehe, Godt sagt! Hvilken roman var dette?
…Alternativt, kan man støtte seg til Arkitekturprofessor Erling Dokk-Holms vurdering:
«…Den som vandrer rundt i dette landets drabantbyer vil se at det er bygget svært mye vakkert og interessant, ikke minst i høyden. Symptomatisk nok er mange av de beste høye husene i Norge plassert tett inntil friluftsområder. Det ville ha gledet Le Courbusier. …De svære blokkene på Tveita, er etter mitt syn blant de vakreste av etterkrigstidens store boligbygg, og vil snart vokse seg inn den norske arkitekturkanonen. De er jo nydelige. »
Vi modererte oss litt i salgsprospektet og skrev følgende:
«Tveita Borettslag er etter en konkurranse, tegnet av arkitekt Hans Backer Fürst d.y, som la stor vekt på å skape romslige, lyse og funksjonelle boliger med gode løsninger i leilighetene så vel som øvrige fasiliteter. Bygningene fremstår med tidstypisk funkispreg og design, med sammenhengende, rene linjer, eksponerte bærende konstruksjoner og et materialvalg som spenner mellom malt betong, rød teglstein, tre og store vindusflater. Byggestilen er fullt ivaretatt under vedlikeholdet av fasadene. Bygningene og området er tydelig inspirert av Le’ Corbusiers visjoner om livskvalitet og optimale boliger i grønne omgivelser, med byen og alle servicetilbud i nærheten. Forsker Erling Dokk Holm ved Arkitekturhøyskolen har ved flere anledninger gitt positiv omtale til byggene.»
– Dét fikk noen og enhver på vestkanten til å rynke på nesen! Hahaha! X-D
Det var Cracker eller ByteMan av Stein Møllerhaug. Tror jeg har sitatet i Tveita-kapittelet
[…] ble bygget, nå er tiden overmoden for en diskusjon om det arkitekt Jan Carlsen har kalt fraværet av ”livet mellom husene”. Mange av de lokale kjøpesentrene er i ferd med å visne bort. Vi i drabantbyene vil ha noe mer enn […]
[…] Ammerudblokkene lenge leve […]